ForklarMeg.com

Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Forbruker (side 1 av 3)

Er det verdt å bli Coop-medlem?

Coop-butikkene i Norges har en felles kundeklubb som man kan bli medlem av for å få diverse fordeler når man handler i Coop-butikker eller hos samarbeidspartnere. I motsetning til Trumf er ikke Coop sin kundeklubb gratis, og per 2020 må man betale 300 kroner for å bli medlem. Så da er jo det naturlige spørsmålet, er det verdt å bli medlem av Coop sin kundeklubb?

Det skal sies at man teknisk sett ikke betaler for medlemskapet, men heller at de 300 kronene man betaler er et slags andelsinnskudd. Forskjellen fra vanlig betaling er at man kan kreve tilbake andelsinnskuddet sitt om man velger å si opp medlemskapet, så det er alltids mulighet for å få pengene igjen om man er misfornøyd. Det betyr også at man egentlig kan prøve medlemskapet for å se om det er verdt det for din egen del, for så å si det opp hvis man ikke liker å være medlem.

Coop Extra.

Hvor mye må man handle for å tjene opp medlemsavgiften hos Coop?

Som Coop-medlem får man 1 % tilbakebetaling på alle innkjøp gjort i Coop-butikker. Det betyr at dersom du handler dagligvarer for en tusenlapp på Coop Extra får du overført 10 kroner til Coop-kontoen din.

Skal man tjene inn de tre hundre kronene man betalte for å bli medlem må man derfor handle for til sammen 30 000 kroner. Det høres kanskje veldig mye ut, men om du handler fast på Coop kommer du til å merke at du når denne summen relativt raskt, for en gjennomsnittlig norsk familie bruker godt over 100 000 kroner på dagligvarer i året.

Dette regnestykket tar utgangspunkt i at du kun bruker medlemsbonusen når du handler, og ingen av de andre fordelene. Som Coop-medlem får man også en rekke andre fordeler, inkludert rabatter på utvalgte produkter. Her kan man tjene inn medlemsbonusen mye raskere, men det er umulig å regne ut her, ettersom disse tilbudene endrer seg fra uke til uke.

Det vil trolig lønne seg å bli medlem

Under den forutsetning at du ofte handler på Coop vil det trolig lønne seg å bli medlem. De aller fleste vil tjene inn de 300 kronene relativt kjapt, men husk også at denne summen er én gang, ikke hvert år.

Det bør også nevnes at du som handler bleier eller andre barneprodukter kan spare inn summen veldig raskt, da man får 20 % bonus på slike produkter. Det betyr at du har spart inn hele summen så fort du har handlet bleier og babyutstyr for litt over tusenlappen.

Frukt og grønt har 11 % bonus, så man må handle grønnsaker for knappe 2 800 kroner for å spare inn summen her – gitt at man kun handler frukt og grønt da.

Du kan i prinsippet handle på Coop for 3 000 kroner i året i ti år og likevel tjene inn summen. Og man har alltid mulighet til å melde seg ut for å få tilbake de tre hundrelappene det kostet å bli medlem.

Det betyr at det altså vil være en fornuftig investering for de aller fleste. Så vår anbefaling er å melde seg inn og betale andelsinnskuddet først som sist, så kommer du garantert til å tjene det inn før eller siden.

Hvordan kan man bli Coop-medlem?

Man kan melde seg inn i Coop sin kundeklubb på nettsidene deres. Der må man registrere seg med all personalia, og etter at dette er gjennomført må man betale andelsinnskuddet før man faktisk blir medlem. Når det er gjort kan du begynne å få 1 % bonus på alt du handler i butikkene, samt de andre tilbudene som er forbeholdt medlemmene. Alle kan bli medlem, og man trenger ingen tidligere kjennskap til butikkene for å melde seg inn.

Slik sparer du penger på dagligvarer

Dagligvarer er den største utgiften på budsjettet til de fleste nordmenn, og en vanlig familie bruker gjerne flere tusen kroner på dagligvarer hver eneste uke. Om man ønsker å spare penger er denne budsjettposten et perfekt utgangspunkt, for de fleste kan nemlig kutte utgiftene på dagligvarer ganske betraktelig dersom de går inn for det.

Kjøp dagligvarer hos en av billigkjedene

Av alle dagligvarekjeder i Norge er det tre butikkjeder som er desidert billigere enn de andre; Rema 1000, Kiwi og Coop Extra. Ifølge pristester er det veldig lav forskjell på pris mellom disse kjedene, og en stor handlevogn på flere tusen kroner kan faktisk bare ha noen få kroner som skiller dem. Så velg en av disse tre, og hold deg unna alle andre, da andre kjeder som Spar, Coop Prix eller Meny som oftest er mellom 10 % og 20 % dyrere enn de tre billigkjedene i pristester.

Dersom du har mulighet til å handle hos en av de tre lavpriskjedene er du garantert å spare penger, og det er ofte verdt å øke reisetiden for å komme til en av disse.

Coop Extra er blant de billigste butikkene man kan handle hos.

Meld deg opp på kundefordelsprogrammer 

Alle de store dagligvarekjedene har kundefordelsprogrammer som gir deg visse fordeler man ikke får uten.

Hos Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Spar, Joker og fler) bruker de Trumf som kundefordelsprogrammet sitt. Dette er et gratis fordelsprogram hvor alle kan melde seg inn, og spare 1 % av alt de handler for. Disse pengene får man som en bonus, og denne bonusen kan man overføre til en vanlig bankkonto når man måtte føle for det. På visse torsdager i løpet av et år er det såkalt «Trippeltrumf» hvor man får 3 % bonus istedenfor 1 %. Her får man faktisk 30kr på Trumf-kontoen sin hvis man handler for en tusenlapp, så pengene hoper seg faktisk raskt opp.

Også Coop har noe lignende, og med fordelsprogrammet Coop Medlem kan man også få 1 % bonus på alt man handler i Coop-butikkene, i tillegg til diverse andre fordeler som spesialtilbud på varer som andre ikke får tilgang til. Om du handler mye babyprodukter er det veldig fort gjort å spare en del penger her. Merk derimot at Coop-medlemskapet koster 300 kroner i andelsinnkjøp, så det er ikke gratis å bli medlem slik det er hos Trumf. Det er også ikke mulig å få pengene på konto akkurat når man vil, og istedenfor overføres de fra bonus til brukerkonto én gang per år.

Om du ofte handler i Coop-butikker er det stort sett likevel verdt å bli medlem, for det tar sjeldent lange tiden før man tjener inn de tre hundre kronene man må betale for å melde seg inn i klubben.

Les også: Er det verdt å bli Coop-medlem?

Rema 1000 har også et slags kundefordelsprogram, men dette går kun via appen Æ. Noen synes det er greit med en app, mens andre synes det er mye mer tungvindt enn å bare bruke det vanlige bankkortet for å registrere bonusen sin. Uansett, appen kan lastes ned i Play Store eller på App Store gratis.

Bare handle dagligvarer en eller to ganger i uka

Et godt triks for å spare penger på dagligvarer er ved å sette konkrete grenser for hvor mange ganger man kan dra på butikken hver uke. Om man handler inn for hele eller halve uka om gangen plukker man med seg mye mindre unødvendige ting enn om man drar på butikken hver eller annenhver dag.

Det vil derfor være lurt å lage en god oversikt over alt man skal spise i løpet av hele uka, og prøve å holde seg til kun dette ene besøket. Kombinert gjerne dette med å sette opp et budsjett for maksimal effekt (mer om dette nedenfor).

Aldri kjøp mat når du er sulten

Ellers er det lurt å alltid være mett når man går på butikken. De fleste av oss har veldig mye lavere terskel for å plukke med oss ekstra småting som ser godt ut når vi er sultne, så det kan gå mye ekstra penger på tull hvis vi handler på tom mage. Ta derfor å få i deg litt mat før du drar for å handle, så kommer hele handleturen garantert til å bli billigere enn om du handler når du er sulten.

Følg med på tilbud

De fleste dagligvarebutikkene har ukentlige tilbud, og disse kan faktisk være veldig gode. Det er derimot ikke alle som er like gode, så det er viktig å være klar over hva varene pleier å koste til vanlig, så er det enkelt å avgjøre om det faktisk er verdt å hamstre inn tilbudsvarer eller ikke.

Om en ting du jevnlig spiser er på tilbud kan du spare mye penger på å kjøpe inn store kvanta når det er salg, men pass på å ikke la deg lure til å kjøpe inn tilbudsvarer du vanligvis ikke ville brukt penger på.

Et godt triks for å se hvor mye penger man faktisk sparer på tilbudene på er ved å ta vare på en kvittering hvor man har kjøpt tingene man vanligvis handler. Da kan man raskt finne ut hvor stor prisforskjellen er mellom tilbudet og vanlig pris. Faktisk vil man se at ofte settes prisen bare ned med noen få kroner, mens på noen tilbud kan man spare flere tiere per produkt. Så det er enorme variasjoner på hvor mye man kan spare på å hamstre inn ting som er på tilbud!

Lag et budsjett

Den beste måten å spare penger på dagligvarer på er ved å lage seg et budsjett og en plan for hva du skal spise. Sett av en viss sum til matvarer, og hold deg til denne summen. Budsjettet bør være såpass stramt at man ikke kan legge med ekstra godsaker når man først er ute og handler, men romslig nok til at man får kjøpt alle middagene og tingene man trenger.

Rentefri betalingsutsettelse på kredittkort forklart

De aller fleste kredittkort tilbyr en såkalt rentefri betalingsutsettelse, men hva er det egentlig, og hvordan fungerer det i praksis? For å svare på dette må vi først se på hva som skiller et kredittkort fra et vanlig bankkort, noe som i bunn og grunn handler om at man handler med banken sine penger når man betaler med et kredittkort. Hver måned får man en faktura med alt man har brukt den måneden, og betaler denne på samme måte som en vanlig faktura.

Det er her begrepet «rentefri betalingsutsettelse» kommer inn i bildet. Når denne fakturaen kommer betaler man nemlig kun det man har brukt kredittkortet på, og ikke noen renter. Teknisk sett har man jo lånt penger av kredittkortselskapet for å kjøpe ting frem til man betaler fakturaen, så det kunne jo tenkes at man måtte ha betalt renter for denne perioden. Heldigvis har de fleste kredittkortselskapene rentefri betalingsutsettelse i perioden frem til forfall på fakturaen.

Dersom man betaler fakturaen i tide koster det dermed ingen verdens ting å bruke kredittkortet, men dersom man går over denne datoen vil man måtte betale renter for hele perioden. Kredittkort gir jo selvsagt muligheten for å utsette betalingen eller bare betale deler av den, men som de fleste sikkert er kjent med er det en veldig høy effektiv rente på et slikt lån.

De fleste kredittkort har en rentefri betalingsutsettelse på mellom 30 og 60 dager, og 50 dager et det vanligste å se. Med 50 dagers rentefri betalingsutsettelse er det som regel snakk om at man handler for en hel måned av gangen, får fakturaen helt på starten av neste måned, og har frem til den 20. den neste måneden til å gjøre opp fakturaen hvis man ikke vil ha utsatt betaling. I praksis betyr det at varer som kjøpes i slutten av måneden har en mye kortere rentefri betalingsutsettelse enn de som kjøpes helt i starten.

Unntakene til rentefri betalingsutsettelse

Det er ikke alle ting som gir deg rentefri betalingsutsettelse med kredittkort, for dersom du tar ut kontanter i minibank vil du for eksempel få løpende renter fra første dag. Det samme gjelder dersom du overfører penger fra kredittkortet til en privat bankkonto eller bruker Vipps. Det betyr at man ikke bør bruke kredittkort for å handle på Finn.no eller lignende nettsider, men kun holde seg til butikker og nettbutikker.

Mange kredittkort har også unntak på kjøp gjort i utlandet, men det varierer litt mellom de ulike kredittkortene. Alle har derimot begrensninger mot kontantuttak i utlandet, og da må man regne ned renter som løper fra første dag.

Les mer: Er det noen skjulte avgifter ved bruk av kredittkort?

Et siste unntak rentefri betalingsutsettelsen er når man bruker kredittkortet til å betale regninger med, og også her løper det renter fra første dag. Med andre ord gjelder den rentefri betalingsutsettelsen først og fremst når man handler varer på butikker eller nettbutikker.

Hva slags rente kan man forvente med kredittkort?

Dersom man ikke betaler tilbake det man skylder for bruk av kredittkort innen fakturaforfall kan man forvente en høy rente. Den nøyaktige renta vil selvsagt avhenge av hvilket kredittkort du har, men som regel er det snakk om en effektiv rente på mellom 20 og 25 %. Det betyr at dersom du bruker 10 000kr vil du betale 2 500kr i renter på denne i løpet av et år (gitt at den effektive renta er på 25 %). Det finnes også kredittkort med effektiv rente på nærmere 30 %, men det er sjeldent noe grunn til å velge en av disse fremfor en av de som faktisk gir mye lavere rente.

Det sier seg selv at man ikke bør utsette betalingen på kredittkortet med mindre man absolutt må, for dette er en mye høyere effektiv rente enn det man får med vanlige lån, selv forbrukslån. Det kan bli dyrt å glemme å betale kredittkortfakturaen, så her gjelder det å lage gode rutiner hvis man har tenkt å bruke kredittkort til å nyte alle godene uten å betale mye penger for det.

Få fordeler ved å bruke kredittkort smart

Dersom man bruker kredittkortet smart og alltid betaler fakturaen innen forfall kan man i prinsippet bruke det helt gratis, og likevel få alle de samme fordelene som personer som bruker kredittkort for å låne penger. Det kan være snakk om ting som gratis reiseforsikring, bonuspoeng eller rabatter når man kjøper varer, rabatt på drivstoff eller lignende.

Hvis man har lyst til å dra nytte av disse fordelene uten å betale for det gjelder det å være rutinert med både økonomien og betalingsdatoen. Ikke bare må man huske å betale til riktig tid, man må også passe på at fakturaen ikke blir høyere enn det man hadde sett for seg. Det kan være en vanskelig oppgave som egentlig ikke er verdt fordelene for mange, men for noen kan det være en fin måte å dra nytte av de gode fordelene med kredittkort på.

Tenk deg om to ganger før du bestiller solbriller fra eBay

Det er viktig å beskytte øyne sine mot UV-stråler når det er sterk sol, og den enkleste måten å gjøre dette på er ved å bruke et par solbriller. Gode solbriller blokkerer ut mellom 99,5 og 100 % av alle de skadelige UV-strålene, og i praksis eliminerer man risikoen for at disse strålene skal klare å skade øyet.

Man hører ofte rådet om at det ikke spiller noen rolle om man velger billige eller dyre solbriller, for alle beskytter øyne like godt. Men gjelder det også når man bestiller solbriller fra eBay, Wish eller andre nettsider som selger varer fra Kina og andre billigland? Svaret er at dessverre så gjør det ikke det, for solbriller fra eBay kan nemlig skade øyne mer enn de beskytter dem!

Bakgrunnen for denne påstanden er enkelt nok at Norge og mange andre land i verden har strenge krav til solbriller som selges, for det er langt ifra alle solbriller som har gode nok glass til å beskytte mot ultrafiolett stråling. Det er helt mulig å lage «solbriller» som kun har fargede glass uten at de gir noen form for UV-beskyttelse, og dette er dessuten litt billigere enn om man produserer ekte solbriller med beskyttelse. 

Slik sjekker du om solbrillene er trygge

Alle solbriller som selges i Norge og resten av Europa har sammenkjørte krav om at solbriller skal oppfylle en viss standard. Den varierer litt i Europa, men alle land krever minst 99 % UV-blokkering, noe som er godt nok til å si at de er helt trygge å bruke.

Dersom en solbriller oppfyller dette kravet får det en såkalt CE-merking, og dette garanterer at solbrillene er trygge å bruke i forhold til skadelige UV-stråler.

Så dersom du finner et CE-merke på solbrillene dine kan du vite at de trygt kan brukes hele sommeren uten at du trenger å bekymre deg for å skade hornhinnene dine.

Når man bestiller solbriller fra eBay kan man spare mye penger sammenlignet med å kjøpe dem på butikken her i Norge, men veldig mange av de aller billigste solbrillene selges fra land som Kina eller andre asiatiske land med lave levekostnader.

Problemet med disse lavkostnadslandene er derimot at de ikke nødvendigvis har noen krav til produktene som selges der, og dette stemmer for solbriller. Det er ingen CE-standard på solbriller fra Kina, så man aner ikke i hvor stor grad de blokkerer UV-stråler! De kan være gode og blokkere 90+ %, men de kan også essensielt kun være mørke glass som ikke har noen form for beskyttelse i det hele tatt!

Om du kjøper solbriller fra andre land kan du se etter et UV-400-merke. Dette er en annen type merkering, og også dette betyr at over 99 % av all UV-stråling blir blokkert av brilleglasset.

Derfor er det farlig å bruke dårlige solbriller

Når man bruker solbriller eller vanlige briller med mørke glass vil mørket føre til at pupillene utvider seg for å kunne se bedre i mørket. Dette er helt greit når man bruker godkjente solbriller, men når du bruker solbriller uten UV-beskyttelse åpner du pupillene dine ekstra uten å gi det noen form for beskyttelse i det hele tatt. Da gjør man seg med andre ord mer mottakelig for stråling, og øker risikoen for både akutt og langvarig skade på hornhinnene sine. Så det er bedre å ikke bruke solbriller enn å bruke solbriller uten ekte solbrilleglass som beskytter mot UV-stråling.

Kjøp fra Europa og vær trygg! 

Alle solbriller som er kjøpt i et Europeisk land må i utgangspunktet ha CE-merking, så dersom man kjøper det fra en vanlig butikk er man garantert å få solbriller som blokkerer vekk så godt som alle UV-strålene. Så lenge de har CE-merket er de trygge!

Det gjelder likevel å være kritisk, og velge en butikk du stoler på. Kjøper du dem fra en butikkjede her i Norge kan du selvsagt stole på dem. Kjøper du dem fra en gateselger på stranda i Spania kan det være grunn til å tenke seg om to ganger før man tar for god fisk at det er en ekte CE-merking på solbrillene.

Det er ikke lov å selge solbriller uten, så dersom du kjøper solbriller i en butikk i Europa har du ingenting å frykte. Det spiller ingen rolle om du velge solbriller til 100kr på H&M eller 2 000kr fra et motehus, for glasset skal beskytte like godt mot UV-stråler uansett.

Det skal sies at ikke alle solbrillene på eBay er dårlige briller uten beskyttelse, men dersom du bestiller noen til 20kr inkludert frakt er det en stor risiko for det. Om du kjøper noen til 100kr+ vil det derimot være større sjanse for at det er «ekte solbriller» med ekte beskyttelse mot stråling.

Hvordan bestille munnbind og ansiktsmasker

Nå om dagen er det mange som liker å bruke munnbind og ansiktsmasker for å beskytte mot bakterier og virus. Det er mange virus som kan trenge gjennom vanlige munnbind, men det er også mange som blir stoppet av det, og det blir bare mer og mer vanlig å ta på munnbind når man skal ut i offentligheten.

Om du har besøkt det lokale apoteket de siste dagene har du kanskje sett at det allerede er tomt for munnbind, men det betyr ikke at du ikke kan få tak i det lenger.

Det er nemlig flere nettapotek som fortsatt har munnbind inne på lager, så det er mulig å bestille det fra disse og få det levert i postkassa etter et par dager.

Et apotek som fortsatt har munnbind til salgs er Apotekhjem. Der har de en pakke med 50 vanlige munnbind for rett over hundrelappen. Disse skal riktignok kastes etter bruk, så en pakke med 50 stykker varer ikke evig, men for de fleste vil 50 besøk utenfor huset være nok for en stund.

Selve munnbinnet er veldig tynt, lett og enkelt, men gjør en god jobb med å beskytte mot virus og bakterier.

Om du vil ha noe mer heftig kan du kjøpe en pakke med 3M ansiktsmasker. For en pakke på 8 stykker må man ut med nesten 750 kroner, men dette er bedre masker som kan brukes over lengre tid. De må ikke kastes etter hvert bruk på samme måte som munnbindene ovenfor, og er behagelig å ha på seg over tid.

3M ansiktsmasker er ofte brukt under operasjoner på sykehus, og er derfor godt egnet for å beskytte mot alt av virus og bakterier.

Denne artikkelen inneholder annonselenker.

Så lenge kan du bruke en solkrem før du bør bytte den ut med en ny

Nå som sola stikker frem er det viktig å huske å smøre seg med solkrem selv om man ikke skal ligge og sole seg. Det er derimot fort gjort å glemme å kjøpe med en ny pakke solkrem når man reiser opp på hytta i påska, eller bare blir litt overrumpla når sola plutselig er så sterk at man trenger solkrem. Kan man egentlig bruke fjorårets solkrem på våren før man får kjøpt inn en som er ny for året?

Faktisk så er alle solkremer som selges i Norge gode i minst ett år fra man åpner pakken, så lenge de er oppbevart på en forsvarlig måte. Solkremer som ble kjøpt i fjor sommer kan derfor fint brukes på våren, så man trenger ikke å løpe ned på butikken med det samme (gitt at du faktisk leser sette på våren da).

Om pakken har vært åpnet for mer enn et år siden er det på tide å bytte den ut. På dette tidspunktet har den nemlig begynt å miste mye av effekten sin, og det er ikke godt å si hva man egentlig får av beskyttelse. Det er klart at dersom alt er stengt og du bare skal ut litt er det bedre med en gammel solkrem enn ingenting, men den bør altså byttes ut så snart som mulig.

Det er selvsagt unntak, og det første er hvis solkremen har blitt oppbevart på dårlige steder. Har det ligger i tjuve minusgrader på hytta hele vinteren er det god sjanse for at det har tatt skade av det, og det samme gjelder dersom solkremen har stått en veldig varm plass, som for eksempel i en vinduskarm hvor det blir varmet opp hver gang det er sol.

Heldigvis er det enkelt å se om solkremen har tatt skade, for den vil fysisk endre seg, gjerne ved å bli klumpete eller hardere enn vanlig. Det kan være helt greit å bruke den selv om den er klumpete, men det kan også være et tegn på at det er på tide å kjøpe en ny flaske ved neste anledning. Man vet nemlig rett og slett ikke om den fortsatt er i nærheten av den solfaktoren som står på pakken, eller om den kun er en brøkdel av denne.

Bruk «datotrikset» for å vite når du må bytte

En solkrem som enten er kjøpt i Norge eller som er EU-godkjent skal altså holde seg i ett år fra man åpner pakken, men skal helst byttes ut raskt etter denne datoen. Men så er det bare å huske om solkremen man finner på hytta var fra i fjor sommer, eller om den kanskje var eldre? Løsningen er enkel – skriv datoen med sprittusj på solkremen, så vet du nøyaktig når du må bytte den ut!

Det er selvsagt greit å bruke solkremen litt lenger enn de tolv garanterte månedene, men prøv å unngå det hvis du har mulighet. Etter 12 måneder fra pakken åpnes er det nemlig stor fare for at virkningsgraden reduseres kraftig, og risikoen for å bli solbrent øker betraktelig. Dette fører igjen til en økt risiko for skader som følge av soling, som i verste fall kan være en av flere typer hudkreft. Det dumme er at det er helt umulig for deg å vite hvor dårlig den faktisk har blitt, så for alt du vet kan beskyttelsen være nesten fraværende.

Dersom solkremen lukter dårlig er «feil» skal man bytte den ut med det samme, for da har det kommet skade på kremen.

Er det noen skjulte kostnader ved bruk av kredittkort?

Vi vet alle at det er høy rente på kredittkort, og dersom man ikke betaler tilbake det man har brukt innen fakturaen forfaller kan det være effektiv rente på så mye som 20 – 30 % på enkelte kort. I denne artikkelen skal vi derimot ikke snakke stort om renter, men heller se på andre skjulte kostnader ved bruk av kredittkort. Det er nemlig visse ting som faktisk koster en del når man bruker kredittkort, og det er veldig lurt å være klar over disse før man går på en smell og får høye gebyrer for “feil” bruk. 

Alle feilene man kan gjøre som gjør at man må betale skjulte kostnader baserer seg egentlig på å bruke kredittkortet på en måte som ikke har med forbruk å gjøre. Så lenge du shopper med kredittkortet er du trygg, men ønsker du å ta ut kontanter, flytte pengene til sparekonto eller betale fakturaer ender du fort opp med gebyrer. Nedenfor har vi sett nærmere på de ulike tingene som kan føre til skjulte gebyrer ved bruk av kredittkort.

Kontantuttak i Norge og utlandet

En typisk ting som har høye gebyrer på kredittkort er uttak av kontanter, både i Norge og i utlandet. Generelt sett fungerer det slik at renta begynner å løpe fra første sekund etter at man tar ut pengene, men noen kredittkort har dessuten ekstra gebyrer for uttak i form av et fast gebyr. Dette gebyret er gjerne mellom 50 og 100kr, så det blir fort en del penger, spesielt når man bare tar ut småsummer. 

Merk at noen kredittkort tilbyr gebyrfrie uttak i Norge, men så godt alle kredittkortene har gebyrer i utlandet. Renta begynner derimot med det samme i både inn-, og utland. I tillegg til dette har flere kredittkort et såkalt valutapåslag som ofte ligger på mellom 1 og 2 %. Her betaler man altså mellom 10kr og 20kr ekstra når man tar ut en tusenlapp. 

Et realistisk gebyr for å ta ut 200kr er faktisk gebyr på 75kr, 1 % uttaksgebyr og og 2 % valutapåslag. Her får man faktisk nesten 300kr på fakturaen selv om man bare får tatt ut 200kr. 

Ettersom gebyret er en fast sum kan det lønne seg å ta ut større mengder samtidig når man først skal ta ut penger likevel, istedenfor småsummer flere ganger.

Det skal sies at renta også begynner å løpe med det samme når man tar ut penger kontant, uansett om man tar ut penger i Norge eller utlandet.

Overføring av penger til andre kontoer

Også alle overføringer av penger fra et kredittkort og til en privat konto kommer gjerne med enten gebyrer, eller bare med rente som løper fra første sekund. Det er litt ulikt hvordan de ulike kredittkortselskapene håndterer dette, men alle har i alle fall en form for gebyr for å overføre penger. Man bør derfor kun bruke kredittkortet i butikker, ikke når man handler ting privat på Finn.no eller lignende. Selve gebyret kan både være et fastsatt gebyr, en prosentandel av det man overfører, og som regel kommer rente fra første sekund i tillegg.

Noen ganger kan det også virke lurt å overføre litt penger fra kredittkortet sitt til sin egen konto for å betale regninger eller andre akutte saker, men også her kommer dette gebyret inn. Her må man altså tenke seg godt om før man bruker kredittkortet for å betale regninger, for med en effektiv rente på godt over 20 % blir fort regningene mye dyrere. 

Det er noen kredittkort som også har et fast gebyr på å overføre penger til andre bankkontoer, og denne kommer da i tillegg til den løpende renta.

Bli kjent med kredittkortet ditt

Det er altså flere ulike typer skjule avgifter og gebyrer ved å bruke kredittkort, og det er ikke noen standardformel for hva ulike ting koster. Derfor er det viktig å gjøre seg kjent med akkurat det kredittkortet man selv bruker slik at man unngår å bruke det på feil måte, og dermed unngå å få en faktura som er mye dyrere enn man hadde regnet med. Alle kredittkortselskap skal opplyse om alle gebyrer og priser på nettsidene deres, så det er ikke vanskelig å finne ut av dette. Så vi anbefaler at du lager deg en oversikt over de ulike gebyrene og har disse i bakhodet neste gang du skal bruke kredittkortet ditt. 

Ellers er det som nevnt i starten lurt å tenke på et kredittkort som noe man bruker til å shoppe med, eller for å bestille ting på internett, og ikke noe man bruker når pengene skal brukes til noe annet.

Hvordan sjekke om et produkt er tilbakekalt

Vi tenker kanskje ikke så ofte over det, men alle produktene vi har i hjemmet vårt kan potensielt være farlige. Noen produktserier kommer med elektriske feil som gjør dem til brannfeller, noen klær kommer med for store mengder farlige stoffer i seg, mens noen produkter kommer med løse deler som kan være skadelig med tanke på kvelding hos små barn.

Man ser også ofte at produkter tilbakekalles enten via myndighetene eller via produsenten selv. Når et produkt blir tilbakekalt er det på enten fordi det er oppdaget en feil med produktet som gjør det skadelig, eller at det mistenkes at det er en feil med det. Heldigvis for oss forbrukere brukes det «føre-var»-prinsippet heller enn at de bare regner med at det går greit.

Ofte kan man se slike tilbakekallinger i media, spesielt når det er produkter som er veldig farlige, eller til og med dødelige i feil omstendigheter. Problemet med dette er bare at det kan være klin umulig å få en oversikt over hvilke produkter som faktisk er tilbakekaldt! Man kan jo ikke bla gjennom alle nettaviser for å lete etter saker om dette..

Heldigvis finnes det en grei måte å sjekke om man har noen produkter som er tilbakekaldt. Det er nemlig en nettside som heter Farlige Produkter som gjør denne jobben for deg. Der er det en full oversikt over alle produkter som har blitt tilbakekaldt her i Norge, og denne er sortert både etter kategori så vel som dato. Det er også mulig å søke i databasen, så om du for eksempel ønsker å sjekke om skotørkeren din er helseskadelig er dette plassen å gjøre det på.

På Farlige Produkter er det også mulig å sette opp et varsel slik at du får en e-post hver gang produkter som oppfyller søkekriteriene dine tilbakekalles. Dette er spesielt nyttig for de som driver innen en industri hvor man bruker mange ulike produkter fra samme produktkategori.

Ellers er det verdt å merke seg at det ikke er 100 % sikkert at et produkt er trygt selv om det ikke finnes på listen der. Det er ikke alltid at alle problematiske produkter fanges opp av verken produsent, leverandør eller myndighetene, og det anbefales å si ifra til butikken du kjøpte produktet fra dersom du har mistanke om at det er noe feil med det. Om du for eksempel har noe elektrisk som lager gnister, blir unormalt varmt eller lignende er det god grunn til å si ifra.

Er det trygt med skotørkere?

Skotørkere er geniale å ha i hus når man kommer hjem fra en fjelltur med våte sko, eller barna kommer med søkkvåte sko hjem fra barnehagen. Istedenfor å bruke mye tid på å tørke disse på den gamle måten med papir og varme kan man isteden bare legge en skotørker i skoene, så er de helt tørre og klare til bruk når man står opp neste morgen.

Mange har fått med seg saken om en familie som mistet livet etter at huset brant ned i Bergen i januar 2020. Myndighetene har vært tidlig ute med å uttale seg om at de tror en skotørker var skylden til brannen, og i kjølevannet av denne saken har naturligvis folk flest blitt litt skeptiske til skotørkeren sin.

Men er det egentlig slik at man bør kaste skotørkeren sin i el-avfall og gå tilbake til manuell tørking av sko igjen? Heldigvis er det ikke så ille. Det er likevel ikke slik at man bare kan slenge skoene i tørkeren og regne med at alt går bra, for man bør ta visse forhåndsregler når man skal bruke en skotørker.

Bruk hodet når du tørker sko!

Når man skal tørke sko bør man være klar over at man bruker et apparat som potensielt kan føre til brann, og derfor er det viktig å bruke hodet og tenke seg om hvordan man bruker det.

Et godt tips er å aldri ha på skotørker på natta når man sover, eller når man ikke er hjemme. Om det begynner å brenne i en av disse situasjonene er det mye større risiko for at brannen sprer seg enn om man tørker sko når man er våken og i nærheten av skotørkeren. Om man tørker sko på natta kan det ende fatalt om man har uflaks og skotørkeren tar fyr.

Når skotørkeren står på bør man derfor alltid være i nærheten, og ta jevnlige sjekker av den. Ta ut skoene, slå av apparatet, og trekk kontakten ut av støpselet med en gang skoen er tørr, og ikke la den stå og gå i mange timer etterpå.

Ellers er det lurt å sette skotørkeren på en plass hvor det er vanskelig for en eventuell brann å spre seg videre til resten av huset. Ideelt sett bør den stå slik at brannen dør ut av seg selv dersom skoene først tar fyr.

Disse skotørkerene er tilbakekalt

Skotørkeren som førte til dødsbrannen i januar 2020 var en Tristar skotørker, type SH-2521ER. Denne ble solgt på Europris, og butikkjeden har siden tilbakekalt alle skotørkerene de mistenker kan være farlige. Så om du har denne skotørkeren kan du gå tilbake til Europris for å levere den inn, og få tilbake pengene for den.

Per februar 2020 har ennå ikke disse skotørkerene blitt tilbakekalt fra myndighetene sin side, da de ennå ikke har funnet ut om det var skotørkerene i seg selv som førte til brannen, eller om det skyldes at de var ødelagte, en annen feil på det elektriske anlegget, eller lignende.

Hvordan se The Office UK i Norge?

Den amerikanske versjonen av The Office er en av tidenes beste TV-serier, men den britiske versjonen er på mange måter like morsom. Dessverre for oss nordmenn har den aldri gått på TV, så de færreste av oss har fått sett den, og det er dessuten svært vanskelig å få streamet den her i landet.

Det er per 2020 nemlig ingen streamingtjenester som tilbyr The Office UK her i Norge. Dersom man har amerikansk Netflix kan den derimot streames. I Storbritannia kan den også streames via BBC sine nettsider og Amazon Prime.

Dersom man er litt lur kan man derfor fint streame The Office UK fra Norge, men det krever at man bruker en VPN. En VPN lar deg nemlig koble til en server hvor som helst i verden, og når nettsider sjekker IP-adressen din for å avgjøre hvor du befinner deg vil det se ut som om du holder til der hvor VPN-serveren peker. Med andre ord, koble deg til en VPN-tjeneste, velg en server i USA, og se på Netflix som om du bodde i USA. Da er det ikke lenger et problem å streame The Office UK, og du får dessuten tilgang til mye annet snadder. Den vanlige kontoen kan forresten brukes akkurat som vanlig.

Vi på ForklarMeg.com anbefaler NordVPN for å gjøre denne jobben. Denne VPN-tjenesten er best i klassen, og har over 5 000 ulike servere i hele verden. Vi har tidligere testet denne for å streame Disney+ før det kom til Norge slik at vi kunne se The Mandalorian her i Norge. Det fungerte veldig godt, og det er like enkelt å bruke den til å streame The Office UK.

Når man har koblet seg til NordVPN er det bare å velge en server i USA for å se serien på amerikansk Netflix, eller en server i Storbritannia for å se den via BBC sine nettsider. Dersom du leser dette i fremtiden og The Office UK muligens har blitt fjernet fra Netflix, så går det også med en britisk eller amerikansk Amazon Prime.

The Office UK er jo en nokså kort serie med 14 episoder fordelt på to sesonger, så det er godt mulig å se gjennom hele serien i løpet av en prøveperiode.

Se The Office UK på DVD

The Office UK har også kommet ut på DVD, og siden det kun er to sesonger av serien koster heller ikke DVD-samlingen en formue. Begge sesongene sammen med de to bonusepisodene kan kjøpes på denne linken. Når vi sjekket prisen lå den på 149kr, men det kan selvsagt endre seg innen du leser dette. Men du kan se oppdatert pris ved å klikke på linken.

Det er kanskje litt gammeldags å se på DVDer nå om dagen, men det er jo et greit alternativ til alt styret med å fikse en VPN for å kunne se på serien.

Uansett, det er ingen andre måter å se The Office UK på her i Norge, så en av de to måtene ovenfor er mulighetene dine hvis du vil holde deg på rett side av loven.

« Eldre innlegg

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑