Kategori: Jobb og utdanning (Side 1 av 3)

Når man driver et foretak må man sende ut fakturaer for å ta betalt, enten det er fra andre firmaer eller til privatpersoner. Selv små enkeltmannsforetak som kun sender noen få fakturaer i året må ha et fakturaprogram, og det er ikke lov å generere disse selv uten å ha et program som lager fakturanummer for deg.

Man trenger derfor et eget fakturaprogram, og heldigvis finnes det flere gratis alternativer man kan bruke. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på disse, slik at du kan få deg et fakturaprogram som er både gratis, enkelt i bruk, og har alle de funksjonene du trenger.

Centiga faktura

Centiga faktura er det mest populære gratis fakturaprogrammet som finnes her i Norge om dagen, og er brukt av mange små og mellomstore firmaer. Her kan du lage en bruker for firmaet ditt og sende så mange og så store fakturaer som du måtte ønske. Det er ingen begrensninger, og du må ikke betale uansett hvor mye du bruker det.

Alle basisfunksjonene du trenger er tilgjengelig, og det er jevnt over et veldig godt gratis fakturaprogram for alle som trenger det. Hele tingen er nettbasert, så du kan logge inn på systemet uansett hvor i landet du befinner deg.

Om du nettopp har startet et enkeltmannsforetak og ser etter et trygt og godt fakturaprogram anbefaler vi å sjekke ut Centiga faktura først. Her får du så godt som alt du trenger for å ha vanlige kundeforhold via fakturaen dine, helt gratis.

Larsen Faktura

Faktura Larsen er et gammelt fakturaprogram som faktisk fortsatt fungerer veldig godt. Her kan du lage så mange fakturaer du måtte ønske, og for små og mellomstore firmaer fungerer det helt greit. Det er relativt enkelt i bruk, men man merker at det begynner å dra på årene.

I motsetning til mer moderne løsninger er Larsen Faktura et faktisk program til Windows-PCer, så du må laste det ned og installere det på maskinen din. Det betyr at du må være flink til å ta backup, for om det skjer noe med PC-en din vil du ikke få tilgang til systemet på nett slik du f.eks får med Centiga faktura.

Ellers er det et par andre småfeil, som et par skrivefeil som kommer med på fakturaer. Dette er derfor ikke et veldig godt valg for deg som vil ha proffe fakturaer som sendes ut til kunder, men heller for deg som bare sender ut noen få fakturaer til klinter fra tid til annen.

Det er heller ingen aktiv utvikling av programmet, så de småfeilene som finnes der har vært der i et tiår, og kommer til å være der i de neste tiårene uten å bli rettet opp.

Conta faktura

Conta faktura var i lang tid «kongen på haugen» av gratis fakturaprogram for små bedrifter og enkeltmannsforetak i Norge, men etter november 2020 bestemte de seg for å slutte helt med gratis fakturaer.

Det betyr at Conta Faktura ikke lenger er et gratis fakturaprogram, og du må ut med en månedlig sum for å få tilgang til systemene deres. Vi anbefaler derfor heller å benytte seg av en av de andre alternativene.

De siste årene har yrket fullstack-utvikler blitt utrolig populært, og man kan se det på hundrevis av jobbannonser hvert eneste år. Men hva er egentlig en fullstack-utvikler, og hvordan skiller disse seg fra vanlige programmerere?

En fullstack-utvikler er rett og slett en programmerer som kan utvikle både frontend (det du ser når du bruker et program, app eller nettside), så vel som backend (det du ikke ser, ofte databasen og selve strukturen på systemet). Tradisjonelt sett pleier man å bruke både frontend-utviklere og backend-utviklere, men en fullstack-utvikler skal klare å håndtere begge disse oppgavene.

En fullstack-utvikler kan dermed i teorien lage hele systemet selv, og kan bytte mellom å jobbe backend med databasen til å jobbe med selve brukerdesignet i frontend. Dette er naturligvis mye mer krevende enn om man kun jobber med backend eller frontend.

Noen velger å gå inn mot programmering med intensjon om å bli en fullstack-utvikler, mens andre mer gradvis ender opp i den jobben. Dette skjer typisk ved at man allerede er god på enten front- eller backend, og over tid også lærer seg den andre jobben. De har jo naturligvis mange likheter, selv om det også er mange store forskjeller mellom disse rollene.

Programmeringsspåkene man bør lære for å bli en fullstack-utvikler kan for eksempel være:

Frontend: HTML, CSS, Javascript og ulike typer Javascript-frameworks som AngularJs, jQuery, and Node.js.

Backend: PHP, Ruby, Python eller lignende.

I begge tilfellene er dette bare eksempler på programmeringsspråk, og noen jobber og oppgaver krever helt andre språk enn de vi har foreslått ovenfor. Disse er likevel typiske eksempler som ofte fungerer som et startpunkt for de som vil lære seg fullstack-utvikling.

Kan man utdanne seg til å bli en fullstack-utvikler?

Selv om man egentlig kan bli en fullstack-utvikler kun ved å vise frem hvor god man er, er det også mulig å ta en tradisjonell utdanning for å komme inn i yrket.

Typiske veier for å utdanne seg til å bli en fullstack-utvikler er ved å ta en bachelorgrad i informatikk eller datateknologi. Dette gir en god innføring, men det er også mulig å utvide utdanningen med en mastergrad i en av disse retningene. Begge disse utdanningene kan tas hos flere ulike universiteter rundt om i Norge.

Det er viktig at en del arbeidsgivere også er veldig interessert i prosjekt, og ikke kun i hvilke karakterer du fikk på eksamen. Det er derfor lurt å jobbe med prosjekter som du kan vise til på steder som GitHub når du søker på jobb. De fleste utdanningsløp vil gi deg mange muligheter til å bygge opp prosjekter du kan vise frem, men det er også mulig å jobbe med dette på siden.

Slik kan du bli en fullstack-utvikler uten utdanning

Det finnes tusenvis av ulike ressurser på internett for alle som ønsker å lære seg programmering. Dette er trolig en av de yrkene med mest tilgjengelig informasjon på internett, og du kan faktisk fint bli en fullstack-utvikler hvis du bestemmer deg for det, og jobber med det på fritiden din.

Det er derimot viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt, og du bør ha en sterkt interesse av å jobbe mye med det for å komme til et nivå hvor du faktisk kan bli ansatt som en utvikler.

Den beste måten å starte med fullstack-utvikling på er ved å lære seg ett av programmeringsspråkene vi foreslo ovenfor. Lær for eksempel HTML og kombiner det med CSS for å lære deg å lage design for nettsider eller apper, og start med Javascript når du er komfortabel med disse to.

Når du kan en del frontend er det lurt å se litt på backend. Dette er typisk litt mer komplisert for de som ikke har et sterkt forhold til datamaskiner og teknologi, for det er på en måte litt mer abstrakt. Men det finnes tusenvis av gode nettsider og kurs som hjelper deg med å lære PHP, Ruby eller hvilket språk du måtte ønske.

Dersom du er en av de som liker å lære via vanlige lærebøker, så kan vi anbefale følgende:

• A Smarter Way to Learn HTML & CSS av Mark Myers. Denne gir en god innføring i frontend-utvikling, og er dessuten veldig billig.
• Web Design with HTML, CSS, JavaScript and jQuery Set av Jon Duckett. En litt dyrere, men mer omfattende lærebok som tar for seg alt du trenger for å komme skikkelig godt i gang med frontend.
• The Ruby Programming Language av David Flanagan. Dette er en fin innføringsbok i backendspråket Ruby.
• Webprogrammering i PHP av Svend Andreas Horgen. En god bok for å få en innføring i PHP, med fokus på å lage nettsider.

Når det gjelder bøker anbefaler vi alle som liker å lære via bøker å kjøpe én bok for hvert programmeringsspråk. Alle på listen ovenfor gir en skikkelig innføring i det enkelte språket, med både tekst, oppgaver, eksempler, forklaringer på logikken på språket, og god innføring i hvordan man skal gå frem for å bli en utvikler innen dette språket.

Det er jo ikke alle som liker å lære via lærebøker, og det er altså fullt mulig å lære programmering ved kun å se YouTube-klipp og følge online-kurs, men for de som synes det er fint å lese i fysiske bøker så har dere muligheten.

Du kan klikke på linken for å bli tatt til Adlibris sine nettsider hvor du kan bestille bøkene til en god pris.

Hvor god lønn har en fullstack-utvikler?

Fullstack-utviklere er jo programmerere med superkompetanse på flere språk, og er derfor veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det betyr også at disse får en veldig behagelig lønn. Det er ikke uvanlig for fullstackutviklere med litt erfaring å få over 700 000 kroner i årslønn.

Internasjonalt er også dette et godt betalt yrke, for i USA er snittlønna for fullstack-utviklere på over $100 000, noe som altså tilsvarer godt over én million kroner i året.

Denne artikkelen inneholder annonser for Adlibris.

Det er mange som drømmer om å bli politibetjent, og for å kunne bli det krever det jo en ganske lang og omfattende utdanning. Men hvor god lønn har egentlig politibetjenter som jobber som politi?

Gjennomsnittlig årslønn for politibetjenter i 100 % stilling ligger på omtrent 610 000 kroner i året, noe som tilsvarer nesten 51 000 kroner i måneden. Dette er gjennomsnittet, noe som også inkluderer turnusskift, for politibetjenter vil jo ofte ha ubekvem arbeidstid. De som jobber kun normale arbeidstider tjener som regel litt mindre. Men de fleste politibetjenter jobber turnusskift, så lønna er ganske representativ.

Ellers får de fleste politibetjenter en del overtidsbetalt i løpet av et år. Når man inkluderer gjennomsnittlig overtidsbetaling med grunnlønna ligger årlig gjennomsnittslønn for politibetjenter på 628 000 kroner.

Politibetjenter er altså et yrke hvor man tjener en helt ålreit lønn, og har mer enn nok til å klare seg, samtidig som man ikke har noen superlønn. Det er lite rom for å forhandle seg frem til bedre lønn, men man vil gå opp i lønn med ansinitet og forfremmelser.

Lønnstallene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå fra februar 2020.

Helikopterpilot er et ettertraktet yrke med en solid lønn og spennende arbeidsdag, og det er mulig å enten jobbe privat eller i offentlig regi i form av ulike redningshelikopter. Men hva skal egentlig til for å bli helikopterpilot, og er det noe man trenger utdanning for?

Akkurat som når man skal bli pilot er det en litt spesiell utdanning for å bli helikopterpilot. I prinsippet er det kun et kurs som skal til for å bli helikopterpilot, men det er likevel ikke noe man gjør over natta. Dette kurset gir en kompetanse med navn «CPL(H)», og kun de som har CPL(H)-sertifisering kan fly helikopter i jobbsammenheng.

Slik tar du CPL(H)

For å kvalifisere til å få CPL(H) må du altså komme inn på et kurs. Kursene varer typisk i ett års tid, og gjennomføres av aktører som European Helicopter Center. Kurset starter i både februar og august hvert år, og etter fullført kurs kan du altså jobbe som kommersiell helikopterpilot.

Prisen for kurset ligger på omtrent 850 000 kroner for dette året, og ca. 1,4 millioner dersom du også skal ha ATP(H)IR-kurset som gir deg mulighet til å fly helikopter inn i skyene (noe som kreves for å fly offshore eller i luftambulanse). Det er altså snakk om en solid sum, men dette kan i stor grad dekkes via lån fra Lånekassen.

Det er altså et dyrt og krevende kurs som kun anbefales for de som virkelig er motivert til å jobbe som helikopterpilot. Man må ikke nødvendigvis ha studiekompetanse, fagbrev eller høyere utdanning for å kunne søke seg inn på kurset, og man kan komme inn selv uten noe av dette. Det er nemlig mulig å kompensere ved å ha motivasjon og erfaring. Alle må gjennom et intervju med opptaksprøve, og ha «medical klasse 1», noe som altså er en legeundersøkelse for å sjekke at du er frisk nok til å bli pilot.

Opptaksprøven for å bli helikopterpilot er basert på både matte, fysikk, logikk og engelsk, og man kan faktisk ta den gratis før man i det hele tatt melder deg opp. Det er jo fint for deg som har lyst til å prøve deg, for da får du svaret på om du kan komme inn på skolen før du trenger å søke om opptak og lån.

Er det vanskelig å få jobb som helikopterpilot?

Med en så dyr og krevende utdanning skulle man kanskje tro at man var sikret en jobb når man er ferdig med utdanningen, men det stemmer dessverre ikke. Det er kjent at det er rimelig vanskelig å få jobb som helikopterpilot her i Norge, spesielt når man er nyutdannet.

Problemet ligger rett og slett i at det er så mange som synes det er så kult å fly helikopter og drømmer om å gjøre dette til jobben sin, så vi har for mange helikopterpiloter i forhold til hvor mange jobber det er. For det er jo ikke all verdens med behov for helikopterpiloter her i Norge.

Den største sjansen for å jobb får du ved å også ta ATP(H)IR-kurset. Dette gir deg mulighet til å fly gjennom og over skyer, og du kan derfor få jobb med å fly arbeidere til og fra oljeplattformer. Her er det selvsagt et ganske stort behov for dyktige helikopterpiloter, men det er likevel ikke spesielt enkelt å få seg jobb der heller.

Hva skal til for å fly helikopter som hobby?

Dersom du ikke vil jobbe som helikopterpilot, men kun fly helikopter på hobbybasis, så trenger du ikke CPL(H), men heller et annet kurs som gir deg sertifiseringen PPL(H). Dette er kurs som ofte tas på timebasis istedenfor som en fulltidsutdanning, og kan derfor minne litt om å ta førerkort for vanlig personlig. Timesprisen er selvsagt en helt annen, og man må regne med å punge ut mellom 200 000 og 350 000 kroner for hele kurset.

Når man har brukt opp egenmeldingen på jobben er som oftest neste steg å få en sykemelding, og alle leger kan skrive sykemeldinger til pasienter de mener behøver det. Denne krever selvsagt en diagnose av et slag, men kan arbeidsgiver se diagnosen som legen skriver til pasienten sin?

All informasjon om diagnose og sykdom blir sladdet før arbeidsgiver får se på sykemeldingen, så de har ikke anledning til å se hva slags diagnose du har, eller hva som feiler deg. Du har rett til å holde dette for deg selv dersom du ønsker det, så en sykemelding vil ikke si noe til arbeidsgiver.

Når du har en digital sykemelding kan du dessuten se hvordan den vil se ut for arbeidsgiver. Da må du logge inn på Ditt NAV fra NAV sine nettsider, og bla frem til sykemeldinger. Der får du se både din egen sykemelding slik du får se den, så vel som hvordan den sladdede versjonen som arbeidsgiveren din får se.

Man kan begynne å ta en bachelorgrad allerede rett etter videregående skole, så lenge man har studiekompetanse eller lignende. I utgangspunktet er dette en utdanning som fordeler seg på 6 semestre, altså over 3 kalenderår.

For noen kan jo tre år til med skole høres veldig slitsomt ut, men kan man egentlig ta en bachelorgrad raskere dersom man er motivert for det?

Faktisk kan man ta en bachelorgrad på kort tid, så lenge man klarer å ta eksamen i nok fag til å få 180 studiepoeng. De fleste universiteter og høyskoler har eksamener som går hvert eller annenhvert semester, og som regel er det mulig å melde seg opp til disse selv om man egentlig er tidligere i utdanningsløpet.

I praksis kan man altså melde seg opp til undervisning og eksamen i så mange fag man bare måtte ønske, men det er jo ingen garanti for at du har sjanse til å få med deg alle forelesninger og alt det obligatoriske opplegget.

I virkeligheten kan man ikke ta alle 180 studiepoengene samme semester, men det er flere som faktisk har doblet antall studiepoeng på hvert semester og dermed tatt en bachelorgrad på 1,5 år (3 semester).

For mange blir det altfor slitsomt å skulle ta mer enn 30 studiepoeng hvert semester, mens for noen er det helt problemfritt. Det er i alle fall mulig å prøve for de som måtte ønske det.

Merk at noen emner krever at man tar et bestemt emne før man får melde seg opp til det neste. Dette er fordi kunnskapen fra dette emnet bygger videre på kunnskapen fra det første emnet. I praksis setter dette en begrensning på hvor raskt man kan ta visse bachelorgrader. Heldigvis er det ganske få emner og grader som er bygget opp slik at man må ta emnene gradvis på denne måten.

Omsorgsdager er et system som benyttes når man har barn som er syke og må være hjemme fra barnehagen eller skolen. Det varierer hvor mange omsorsdsdager hver forelder har, men de fleste har ti stykker i løpet av et kalenderår. I denne perioden kan man melde fra om omsorgsdager for å være hjemme med sykt barn, og fortsatt få lønn som planlagt fra arbeidsgiveren sin.

Men så kommer spørsmålet, hva skal til for å melde fra om en omsorgsdag?

For de fleste arbeidsplasser er det innarbeidede systemer for å melde inn når man er syk og bruker egenmelding, og da skal man bruke samme kanalen for å melde inn om omsorgsdager. For de fleste vil det si at man bør ringe eller sende SMS til arbeidsgiveren sin når man skal ta en omsorgsdag.

Det er med andre ord ingen spesielle krav til deg som arbeidstaker når du skal melde inn en omsorgsdag, og så lenge du har krav til å ta en omsorgsdag er det bare å la arbeidsgiveren din vite om det via de vanlige kanalene. Det er fint å si ifra så fort du vet med sikkerhet at du må være hjemme fra jobb, så blir det enklere for arbeidsgiveren å planlegge arbeidsdagen uten deg på jobb.

De aller fleste høyskoler og universiteter lar deg få tre forsøk på å ta eksamen i et emne. Som regel går eksamen enten hvert semester eller annenhvert semester, og frem til du har brukt de tre forsøkene dine er det bare å melde seg opp til eksamen som du vil.

Det er derimot ikke like rett frem dersom du har strykt eller ikke møtt opp til eksamen disse tre gangene, og trenger et fjerde forsøk. Heldigvis finnes det en løsning for deg som er tom for vanlige forsøk, for det er nemlig mulig å søke om å ta opp eksamen på nytt.

For å søke om å ta et fjerde forsøk på eksamen må du sende en e-post til enten instituttet direkte, eller til eksamenskontoret på skolen din. Der må ha en skriftlig begrunnelse for hvorfor du ønsker å ta eksamen på nytt, og det er ingen fasit på hva som kreves for at den skal bli godkjent. Her er det skjønn, og hver søknad behandles individuelt og ulikt mellom ulike skoler og institutter.

De fleste krever derimot at søknaden inkluderer en forklaring på hvorfor du ønsker å ta eksamen på nytt, og gjerne begrunnelse for hvorfor det ikke gikk de tre første gangene. Dersom du for eksempel har vært plaget med sykdom, hatt det vanskelig hjemme eller lignende, så er dette grunner som kan være med på å gi deg en ny sjanse.

En nyfunnen motivasjon kan også være grunn nok, så hvis du plutselig har begynt å ta utdanningen din mer seriøst kan du godt fortelle det.

Ellers er grunner som at du kun mangler dette faget for å bli ferdig med utdanningen være en god grunn.

Merk også at det kan være store forskjeller på hva hver enkelt skole vil ha i søknaden. Spør på instituttet ditt eller sjekk nettsidene til skolen for å finne ut hva du skal inkludere. Informasjonen i denne artikkelen gjelder for de fleste skoler i grove trekk, men det finnes alltid unntak.

Hvor stor er sjansen for å få innvilget et fjerde forsøk?

Det er ingen fasitsvar på hvor stor sjansen for å få innvilget eksamen på nytt er. Her er det nemlig opp til den som behandler søknaden, og noen skoler og institutter lar nesten alle få et fjerde forsøk, mens andre skoler og institutter er ganske strenge.

Vi anbefaler å bruke god tid på å skrive en søknad hvis du har lyst til å få et fjerde forsøk!

Kan man søke om et femte forsøk på eksamen?

Man kan fint søke om et femte, sjette eller sjuende forsøk på eksamen, men det er grunn til å tro at det er mindre sjanse for at søknaden blir innvilget etter hvert som man har brukt flere forsøk.

Hvordan er reglene for privatskoler og lignende?

Det kan være ulike regler for private universiteter som BI og sånt, så dersom du studerer på et privat universitet eller høyskole må du sjekke opp hva som gjelder for skolen din. Som oftest er systemet mer eller mindre likt ved at du må søke om forsøk nummer fire, men noen har litt ulke systemer for det.

Det er få ting som er så spennende som å gå og vente på svaret på om man har kommet inn på den skolen og det studiet man ønsket seg, og ettersom de faktiske grensene endres hvert år kan man aldri være sikker før man faktisk får tilbud om en plass.

Når man søker på høyere utdanning gjør man det via Samordnaopptak. Denne lar deg søke plass hos de aller fleste skoler, med unntak av noen få privatskoler. Hvis man har søkt om studieplass via denne nettsiden er det også her man får svaret.

Svar på om man har kommet inn på høyere utdanning via Samordnaopptak får man den 24. juli hvert år. Fra og med midnatt denne datoen kan du logge inn for å se hvilke studieplasser du fikk tilbud om.

Dersom du får tilbud om studieplass er det viktig at du takker ja til plassen innen svarfristen, for hvis ikke kan du faktisk miste plassen din. Du kan kun takke ja til én studieplass, men det trenger ikke nødvendigvis å være førstevalget ditt. Du takker enkelt nok ja til det tilbudet du vil benytte deg av, og avslår de andre.

Dersom du søkte opptak hos en privatskole som BI eller lignende har du gjort det via deres egne systemer. Da får du også svar via disse, men som regel får man både SMS og e-post når opptaket er klart. Merk at disse privatskolene også kan ha ulike tidsfrister og datoer for opptak enn de offentlige skolene.

Les også: Hvordan søke om restplass for høyere utdanning.

Hvordan sjekke om man har fått studieplass på masternivå

Når man søker om et masterprogram etter å ha fullført bachelorgraden sin gjøres dette også via skolens interne systemer – nesten på samme måte som privatskoler. Dette er fordi det ikke er én enkel måte å sammenligne kandidater på, men heller en slags tolkning av hvem som egner seg best basert på både karakterer, fag og skoler.

De offentlige skolene har sine egne systemer, men gjør det likevel via Studentweb. Når man har studert i noen år er man trolig allerede veldig godt kjent med det systemet, så det burde neppe være et stort problem for noen å forstå hvordan man logger inn og bruker det.

Svaret på om man har fått plass på masterstudiet får man inne på Studentweb, og selve datoen for når man får svar varierer stort, men kan ofte være veldig sent (omtrent midt i juli).

Hvert år legges det ut en rekke restplasser hos høyskoler og universiteter som rett og slett fikk færre søkere enn de har plass til på studiene sine. Om du sitter midt i sommerferien uten å vite hva du skal gjøre neste år er det mulig å søke seg inn på én av disse, og ordningen fungerer etter «første mann til mølla»-prinsippet så lenge man oppfyller minstekravene for å komme inn.

Men hvordan skal man egentlig gå frem for å søke om en restplass?

Årets restplasser offentliggjøres den 19. juli hvert år, mens søknadene først åpner den 20. juli. Man har med andre ord 24 timer til å sjekke hva som er ledig før det er åpent for å søke på det, så man har i alle fall litt tid til å tenke seg om.

Lista over årets restplasser kan du se ved å klikke her. Dersom du finner noe du kunne tenke deg å studere må dette gjøres via Samordnaopptak sine nettsider. Der har de aller fleste tilgang til sitt digitale vitnemål, og kan enkelt søke på de restplassene de vil.

Selve prosessen er enkel, og når du har logget inn på Samordnaopptak med MinID velger du enkelt nok den høyskolen eller universitetet, og den graden eller studiet du ønsker å få plass hos, og legger inn søknaden digitalt via de samme nettsidene.

Dersom alt er i orden får du svar med det samme, så i løpet av fem minutter kan du sikre deg en studieplass.

Det er mulig å søke på flere restplasser, men maks 10 stykker. Man får jo som regel positivt svar med det samme siden det ikke er noen poenggrenser der, men du kan likevel kun takke ja til én av plassene.

Hvilke studier får restplasser?

Restplasser er kun overskuddsplasser hvor det har vært færre søkere som har takket ja til plassen enn det er ledige plasser. I prinsippet kan derfor alle studier få restplasser, men i praksis er det slik at populære studier ikke får det, men de typisk upopulære studiene får restplasser år etter år.

At et studium får restplasser trenger ikke å være negativt, og undervisningen og kvaliteten på studiet kan være kjempebra selv om det var ledige plasser.

Hos visse skoler har de også enorme forelesningssaler hvor det kan være mange hundre studenter samtidig, og kan derfor ha en teoretisk øvre grense på antall studenter som er betydelig høyere enn det som normalt søker seg inn der. Disse vil da få restplasser hvert eneste år, uten at det er noe feil eller dårlig med studiet av den grunn.

Hvor kan man se restplasser på masterstudier?

Masterstudier har ikke et fast opptak på samme måte som når man søker på studier rett fra videregående skole, og det er ofte en krevende prosess å skulle vurdere hvilke kandidater som er best egnet (ettersom søkerne har ulike fag fra ulike skoler). For å vurdere hjem som kommer inn på masterstudier er det derfor internopptak, så det organiseres ikke via Samordnaopptak.

Det betyr også at skolene opererer med restplasser på egne systemer, så du må nesten følge med på nettsidene til skolene og programmene du er interessert i å studere. Det beste tipset er likevel å sende en e-post for å spørre om det er noen ledige plasser. Dersom det er flere ledige plasser kan det være mulig at du kan få meldt deg opp via e-post.