Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Kjæledyr og dyrehold (Side 1 av 4)

Kan man få stivkrampe fra kaninbitt?

Når man blir bitt av dyr er ofte stivkrampe den største bekymringen til folk, og spesielt katter har en tendens til å kunne infisere med bakterien som forårsaker stivkrampe.

Men er det mulig å få stivkrampe fra å bli bitt av en kanin? Og bør man ta stivkrampesprøyte om du blir bitt? Disse svarene sammen med en forklaring på hvorfor finner du her på ForklarMeg!

I prinsippet er det mulig å få stivkrampe fra et bitt fra en kanin. Alle dyr kan ha bakteriene som forårsaker sykdommen i seg, men når det er sagt er det ikke spesielt sannsynlig at kaniner har det. Kaniner er nemlig stort sett renslige dyr som ikke farter for mye fritt, og innekaniner vil for eksempel ha lite mulighet til å få disse bakteriene i seg til å begynne med.

Men det er noen faktorer som øker risikoen for at kaniner kan ha bakterien Clostridium tetani som forårsaker stivkrampe:

  • Kaninen bor i et skittent bur hvor den utsettes for mye avføring. Spesielt ille er det med fuktig avføring.
  • Kaninen er mye utendørs.
  • Kaninen har et bur med deler av rustent stål eller annet rustent metall (dette er noe Clostridium tetani elsker!).
  • Kaninen er mye i kontakt med andre ord.

Alle disse faktorene øker risikoen for at kaninen kan gi stivkrampe, selv om det fortsatt regnes som usannsynlig.

Trenger man stivkrampesprøyte om man blir bitt av kanin?

Som oftest anbefaler ikke leger eller helsepersonell å ta stivkrampesprøyte selv om kaniner biter deg gjennom huden. Dette har med å gjøre at det er så lav risiko for at du blir smittet og at kaninen har stivkrampe-bakteriene i seg.

Det er derimot anbefalt å ringe til legekontoret for å høre deres vurdering av saken, da noen leger trolig har lavere terskel for å gi stivkrampesprøyte enn andre. Så følg alltid rådene til legen din først og fremst.

Når det er sagt trenger du altså ikke å være spesielt bekymret for stivkrampe selv om du blir bitt til blods av kaninen din.

Dersom bittet ikke går gjennom huden slik at det blir blod er det tilnærmet null risiko for at du får stivkrampe.

Hva spiser ekorn?

Ekorn er en søt, liten gnager som mange ønsker å få besøk av på fuglebrettet. Den har en tendens til å jage vekk fuglene, men spesielt barna synes det er minst like gøy å få besøk av ekorn som å få besøk av fugler.

Av den grunn har vi satt sammen en liste over ting ekorn spiser, så kan du sette opp den perfekte fôringsstasjonen for ekorn i hagen, som nesten vil garantere at dere får besøk av den pelsdekte lille rakkeren.

Et ekorn
Et ekorn. Foto publisert med tillatelse.

Hva spiser ekorn på fuglebrettet?

Når et ekorn besøker fuglebrettet er den langt ifra kresen på hva den spiser. Her tar den det meste som er tilgjengelig, men ser ut til å være spesielt glad i peanøtter, solsikkefrø og meisboller med innhold av fett. Generelt sett er alt av nøtter veldig populært, og nøtter med høyt innhold av fett ser ut til å være mer populært enn magrere nøtter.

Med en gang det er tomt for nøtter vil den gjerne begynne å forsyne seg av müsli, frukt og brød.

Les også: Er det lov å ha ekorn som kjæledyr?

Hva spiser ekorn i naturen?

I naturen spiser ekorn litt annen mat enn den får tak i på fuglebrettet. På sommeren er den rå til å spise nøtter og bær, men vil også spise litt bark, blomster, blader og andre ting den kommer om.

Om vinteren vil ekornet fokusere mer på bartreskudd og frø fra kongler av gran og furu. Som du kanskje skjønner er ikke disse frøene så veldig spennende eller næringsrike, så da er det ikke usannsynlig at den kommer på besøk til fuglebrettet også.

Selv om ekornet egentlig er en planteeter kan den også finne på å spise insekter, larver, fugleegg og til og med fugleunger om den får sjansen. Voksne fugler har den ikke mulighet til å ta, så ungene blir trygge når de lærer å fly.

Er det lov å ha tiger som kjæledyr?

Tigere er jo søte kattedyr, men de er samtidig enorme rovdyr som enkelt kan angripe og drepe mennesker om de får sjansen. Om man har sett på dokumentarer fra USA og andre land har man kanskje sett folk som har hatt en tiger enten i eget bur eller som bor i huset, nesten på samme måte som en hund.

Men er det lov å ha tiger som kjæledyr i Norge? I denne artikkelen skal vi se bort fra om det er en god idé, og heller se på om det er lovlig.

Er det lov å ha tiger i fangenskap i Norge?

Det er ikke lov å ha tiger som kjæledyr i Norge. Det spiller ingen rolle om du har et bur eller innhegning som er stor nok til den, for som privatperson kan du aldri få lov til å eie en tiger. Dette reguleres av «Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr» som forteller hvilke dyr som er lov å holde som kjæledyr. Alle andre dyr er ikke lov.

Det er med andre ord ikke lov å ha tiger her i Norge. Du tenker sikkert at det er tigere i Kristiansand Dyrepark, og det stemmer jo. Grunnen til dette er at dyreparker kan søke om dispensasjon fra forskriften, og dersom man har en dyrepark av høy nok kvalitet kan det være mulig å få lov til å ha tigere, selv om det er usannsynlig at man kommer til det punktet.

Hvordan bli fosterhjem for dyr

Det er dessverre altfor mange dyr som ender opp hos Dyrebeskyttelsen, Foreningen for Omplassering av dyr, og lignende organisasjoner her i Norge, enten fordi de blir forlatt eller fordi eieren av en eller annen grunn ikke kan ha dyrene lenger. Mange lokale dyrebeskyttelser har egne lokaler hvor de har dyrene inntil de finner nye eiere, men det er også slik at de aller fleste har behov for fosterhjem for dyr.

Et fosterhjem for dyr fungerer ved at du melder deg opp hos en lokal Dyrebeskyttelse og forteller om hvilke type dyr du kan ta hånd om i en periode. Deretter må de fleste vente, men noen får også dyr med det samme. Nå er det jobben din å passe på dyret inntil dyrebeskyttelsen finner en ny eier til det.

Les også: Hva bør man tenke over når man skal ha en omplasseringshund?

Denne prosessen kan gå raskt, men den kan også ta flere uker eller til og med flere måneder. Man må derfor være beredt på å ta seg av et nytt dyr i en relativt lang periode, og være villig til å bruke tid på å stelle dyret som det trengs. Det betyr at man må regne med å bruke god tid på lufting, aktivisering, kosing og eventuelt temming.

Mange av dyrene som skal omplasseres er helt fine og friske dyr, men noen kan lide av stress, angst eller fysiske lidelser som gjør at det er ekstra krevende å ta seg av dem.

Les også: Hvordan kan man omplassere hunden sin?

Får man betalt for å være fosterhjem for dyr?

Nei, man får ikke betalt for å være fosterhjem for dyr. De fleste organisasjoner som omplasserer dyr dekker kostnader man har knyttet opp mot dyret, så du trenger ikke å kjøpe inn egen mat, leker, spon eller lignende.

Noen organisasjoner kjøper inn og deler ut mat og utstyr til de som er fosterhjem for dyr, mens andre gir tilbake penger mot at du tar vare på kvitteringen for alt du kjøper til dyret.

Hvilke dyr kan man være fosterhjem for?

Det er mulig å være fosterhjem for så godt som alle slags dyr. Både hunder, katter, hamstere, marsvin, kaniner, chinchillaer, deguser, fugler, reptiler, fisk og mer trenger fosterhjem i en midlertidig periode, så du kan bidra selv om du ikke har mulighet til å ha en stor hund i boligen din.

Det er katt og kanin som er de mest vanlige dyrene for omplassering, og det er også til disse to artene at det er størst etterspørsel for fosterhjem.

Les også: Kan man ha en kanin alene?

Er det vanskelig å være fosterhjem for dyr?

Det kan være krevende å være fosterhjem for dyret, men det spørs helt på hva du får. De fleste organisasjonene har egne fosterhjem for «vanskelig» dyr, altså katter som nesten ikke har hatt menneskelig kontakt, hunder som har blitt neglesjert og lignendne, og ofte må man ha hatt noen friske dyr får man får mulighet til å ta seg av de litt vanskeligere sakene.

Man trenger derfor ikke å være redd for å ende opp med et dyr som er mer krevende enn det man kan håndtere, og man får dessuten god hjelp av de som jobber i organisasjonen som omplasserer dyret.

Bør man forsikre katten sin?

Når man er eier av en katt er man ansvarlig for at den blir tatt til veterinær jevnlig for sjekk, i tillegg til hvis det er noe som feiler den. Dette er en rimelig dyr affære for de fleste, og et veterinærbesøk der katten for eksempel har brukket et ben krever både CT-skann, narkose og operasjon for å bli frisk.

En slik tur kan fort koste mellom 15 000 og 20 000 kroner, så man bør uten tvil planlegge for dette når man eier en katt. En grei måte å gjøre dette på er ved å ta en katteforsikring til katten sin. Dette er på mange måter helt like andre dyreforsikringer hvor man betaler en fast månedlig sum for at katten skal være forsikret. Om den blir syk eller må til veterinær betaler du kun en egenandel, så dekker forsikringsselskapet resten av regninga.

Det store spørsmålet mange stiller seg selv er om det er verdt å ha forsikring til katten sin. Vi mener at det uten tvil er verdt å forsikre katten sin, da det finnes få ting som er verre enn å måtte avlive katten sin fordi operasjonen den trenger blir for dyr. Om du har en forsikret katt som blir syk har du nok å bekymre deg over, og da er det gull verdt å slippe å måtte bekymre seg for økonomien også.

Hvor mye koster det egentlig å forsikre katten sin per måned?

Den nøyaktige forsikringssummen man må betale for å forsikre katten sin varierer etter egne faktorer, så den blir aldri helt lik for to ulike katter eller to ulike katteeiere. Både kjønn, rase, alder, om katten er kastrert eller ikke, hvor i landet du bor, og hvor mye du vil forsikre katten din for avgjør den totale månedlige summen du må betale for katteforsikringen.

Vi kan likevel si at en katteforsikring gjerne ligger på mellom 150kr og 250kr per måned for en ellers frisk katt. Om den allerede har noen underliggende sykdommer den er behandlet for kan man enten regne med at det blir litt dyrere, eller at forsikringen ikke gjelder for akkurat disse sykdommene.

Du kan selv kontakte forsikringsselskapene og be om en prisoversikt over hva det ville kostet å forsikre katten din der. Det er uforpliktende å be om et slikt tilbud, så du kan fint be om flere tilbud og takke ja til det beste. Husk derimot på at selve vilkårene for forsikringen ofte kan variere, så du bør ikke velge forsikringsselskap kun ut ifra pris!

Hvor mye kan en typisk tur til veterinæren koste?

Om katten er utsatt for en sykdom eller ulykke som krever operasjon kan det bli ekstremt dyrt med veterinær. En operasjon som krever ulike typer skanninger, bruk av utstyr under operasjonen og som tar en stund kan faktisk totalsummen havne på over 50 000 kroner! Nei, det er faktisk ikke tull at noen operasjoner for katter kan koste så mye, selv om de vanligvis har en prislapp omkring 20 000 kroner et sted.

De færreste besøk til veterinæren er heldigvis så dyre, men en normal konsultasjon kan raskt koste rundt 2 000 kroner + eventuelt utstyr og medisiner man bruker.

Problemer knyttet opp mot tenner er også et vanlig problem for katter, og som også kan koste godt over 10 000 kroner dersom du må trekke tenner. Dette er også noe en god katteforsikring dekker!

Det er med andre ord nokså dyrt å dra til veterinæren dersom man har et problem som krever en del arbeid for å få fikset.

Om du har flaks og katten din nesten aldri blir syk høres det kanskje dyrt ut med en katteforsikring, men når den først trenger litt omfattende behandling er de fleste veldig glad for at de hadde det.

Pris for slange – dette koster det å skaffe din første slange

Det er mange som har fått seg slanger etter at det ble lov med hold av reptiler i 2017. Til sammen er det 9 ulike slanger som er lov å holde i fangenskap her i Norge, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hvor mye det koster seg å skaffe en av disse.

Vi ser i utgangspunktet kun på prisen for å kjøpe selve slangen og hvor mye det koster å fôre den, men i tillegg til denne må du jo betale for selve terrariet, innredning og utstyr. Dette kan koste alt fra 3 000 kroner til 15 000 kroner, avhengig av hvor stort terrarium du skal ha, hvor bra utstyr og så videre.

Les også: Beste reptil for nybegynnere.

Nedenfor tar vi for oss én og én art, og ser på prisen for denne. Som du raskt vil legge merke til er det et stort spenn. For nesten alle slangene gjelder regelen om at sjeldne morfer koster mer, og selv om en ungslange kan koste en tusenlapp er det ingenting i veien for å finne en slange som koster 5-6 tusen kroner.

På priseksemplene tar vi derfor i utgangspunktet for oss vanlige morfer, altså hva det vil koste deg å kjøpe en slange fra den arten hvis du bare tar den billigste fargen som er tilgjengelig.

For å si det veldig generelt ser vi at snoker er billigere, mens både boaer og pytonslangene er relativt dyre i innkjøp. Det er likevel litt forskjeller blant de ulike artene.

Slik har vi funnet prisen på de ulike slangene

Vi har sjekket prisene på de ulike slangene ved å fysisk reise til tre ulike dyrebutikker på Østlandet, kombinert med å spørre om prislister fra et par andre dyrebutikker via e-post. I tillegg har vi sjekket Finn.no for «brukte» dyr og ungdyr fra private oppdrettere.

Prisen vi skriver i denne artikkelen er en slags gjennomsnitt eller standardpris vi ser, og den faktiske prisen vil som regel variere med pluss-minus 200 kroner fra den prisen vi skriver som standard.

Pris på kornsnok

Kornsnok er blant de vanligste slangene man ser til salgs her i Norge, og prisen for en kornsnok ligger på rundt 1 000 kroner for et ungdyr. Voksne dyr eller spesielle farger koster mer.

Om du kjøper den privat kan prisen komme ned i 600-700 kroner, og det er ikke uvanlig å se ungdyr til rundt 700 kroner fra en privat oppdretter.

Kornsnok er den definitivt billigste slangen man kan kjøpe, noe som også er noe av grunnen til at det er den mest populære slangearten i Norge. Arten kan leve i over 20 år i fangenskap, og bli godt over én meter lang, selv om det tar en stund før den når denne lengden.

Pris på kongepyton

Kongepyton er hakket dyrere enn kornsnok, og pris på et ungdyr kan ligge på alt fra 1 500 kroner til 3 500 kroner. Oftest får man de til rundt 2 000. Voksne dyr koster stort sett alltid rundt 2 – 4 tusen kroner stykket.

Privat må man regne med 1 200 til 2 000 kroner for et ungdyr fra en oppdretter.

Kongepyton er en flott slange som blir omtrent halvannen meter, og er kjent for å krølle seg sammen til en ball om den utsettes for fare. Den har derfor det engelske populærnavnet «ball python».

Pris på grønn trepyton

Grønn trepyton er en nokså kostbar slange, og man må ut med rundt 5 000 til 7 000 kroner for et ungdyr. Eldre individer kan faktisk fort koste over 10 000 kroner, spesielt om de er av interesse for avl. Dette er med andre ord en av de dyrere slangene som koster mye i innkjøp.

I motsetning til mange av de andre slangene som er lov å holde er grønn trepyton fra regnskogomgivelser, så den trenger høyere temperaturer og høyere luftfuktighet enn mange av de andre artene. Det er en slange som ikke er spesielt enkel å håndtere, så den bør være mer noe man har for å se på, ikke for å ta ut av buret ofte.

Pris på hagetreboa

Også hagetreboa har typisk en pris på rundt 5 – 7000 kroner for et ungdyr. Her kan også eldre individer fort koste over 10 000 kroner.

Det er for øvrig veldig vanskelig å få tak i hagetreboa, og svært få dyrebutikker har disse inne. Som navnet tilsier lever den oppe i trær hvor den virrer seg rundt grenser. Den kan ble halvannen til to meter lang.

Pris på regnbueboa

Regnbuaboa er noe billigere enn andre boaarter, og ungdyr kan fås kjøpt for 2 000 til 4 000 kroner stykket. Også her er eldre dyr betydelig dyrere.

Regnbueboaer blir som regel rundt halvannen meter lange, og er svært lite aggressive. Navnet kommer av at skjellene bryter lys, noe som gjør at det ser ut som om den skinner i alle regnbuens farger når solstråler treffer den. De kan leve i godt over 20 år i fangenskap.

Pris på kongeboa

Prisen på en kongeboa ligger på mellom 2 000 og 3 000 kroner hos de fleste dyrebutikker. Som med de andre boaene er det betydelig høyere pris for eldre dyr.

Voksne dyr kan bli opptil 4 meter lange, men det er vanligere at de blir rundt 3 meter i fangenskap. De spiser en del, og må jevnlig ha mus i dietten sin. Til tross for størrelsen er de ikke aggressive i det hele tatt.

Pris på melkenok

Et ungdyr av arten melkesnok koster som regel mellom 1 500 og 2 000 kroner i vanlige dyrebutikker.

Det er flere som driver oppdrett på dem, så det er mulig å få ungdyr fra private oppdrettere også, men da må man regne med en pris på rundt 1 000 til 1 500 kroner.

Melkesnok er for øvrig en veldig flott slange som passer gdt for deg som skal ha din første slange. De blir bare rundt en meter til halvannen meter lange ved voksen størrelse, og er relativt enkle å ha med å gjøre. De kan bli opptil 12 år gamle i fangenskap, så sant de får riktig og godt stell.

Pris på teppepyton

Teppepyton er blant de dyreste slangene, og et ungdyr koster gjerne fra 4 000 kroner og opp til 8 000 kroner i dyrebutikker.

Det er svært få som driver oppdrett på teppepyton, så det er sjeldent å få dem billigere fra oppdrettere, men du kan være heldig å få større dyr til en god pris av folk som har gått lei av å holde dem.

Voksne teppepyton kan bli opptil fire meter lange, selv om de færreste faktisk blir så lange. Det er en fin slange for deg som er villig til å bruke mye penger på å få et fint terrarium til denne relativt store slangen, men kan være litt krevende for nybegynnere.

Pris på kongesnok

Kongesnok er nok den dyreste snoken, med priser på 2 – 3 tusen kroner for ungdyr. Dette er en art som kommer i mange ulike fargemofer, så det er også godt mulig å få dem mye dyrere enn dette. Den helt sorte morfen er derimot veldig vanlig å se til salgs i dyrebutikker, og er jevnt over populær.

Kongesnoken er nok den sjeldneste snoken å se i fangenskap, men det har mer å gjøre med at de andre snokene er veldig populære. Kongesnoken er nemlig ingen krevende art, og kan godt fungere fint for nybegynnere.

Hvordan kjøpe veterinærfôr til hund billig

Det er mange hunder som bruker veterinærfôr istedenfor vanlig hundefôr, spesielt om de har problemer med magen, har allergi, sliter med leddproblemer, lider av overvekt eller har andre problemer som kan bli bedre ved å endre kostholdet.

Dette såkalte «veterinærfôret» er egentlig bare spesialfôr, men blir ofte anbefalt av veterinærer som behandler hunder for ulike problemer. Det skal også sies at veterinærfôret er kjent for å holde en høy kvalitet, mens mange andre typer fôr kun oppfyller minstekravene. Det kan derfor være helt ålreit å kjøpe veterinærfôr til friske hunder, så er du sikker på at den får i seg god mat av høy kvalitet.

Les også: Hvordan kjøpe hundemat billig.

Veterinærfôret er ikke vanlig å finne i normale dyrebutikker, så da må man ofte kjøre til veterinæren for å kjøpe det der.

En av typene veterinærfôr du kan kjøpe på internett.

Ikke bare kan det være tungvindt å reise til nærmeste veterinær for å handle fôr til hunden, det kan også bli dyrt i lengden. Heldigvis for oss som trenger veterinærfôr til hunden finnes det en enklere og billigere løsning.

Det er nemlig mulig å bestille veterinærfôr fra VetZoo på internett og få det levert på døra! Der kan man kjøpe både små og store poser, og prisene er jevnt over lavere enn hos veterinærer. Selve fôret er det samme som du får kjøpt hos veterinæren din, så du trenger heldigvis ikke å bytte merke for å kjøpe veterinærfôr til hund på internett.

Utvalget av veterinærfôr kan sees ved å følge denne linken. Der er det et godt utvalg fra både Royal Canin, Hill’s, Specific, og Purina. Man kan kjøpe alle posene i både små poser på et par kilo, eller større sekker på 10 – 14 kg (avhenger litt av typen fôr). Som man sikkert forventer blir prisen per kilo lavere når man kjøper større pakker.

Les også: Kan hunder spise sjokolade? Forklart.

Når man bestiller veterinærfôr til hund fra VetZoo kan man velge om man vil ha pakken levert på nærmeste postkontor, eller om man vil ha den satt utenfor døren sin. Sistnevnte er jo veldig kjekt, spesielt når man kjøper store sekker på nærmere 20 kilo! Da sparer man seg også for en del bæring, samtidig som man sparer penger.

Må hunden min ha veterinærfôr?

De fleste hunder klarer seg helt fint med vanlig hundefôr av høy kvalitet, som Royal Canin sitt standardfôr, men noen hunder har spesielle krav som gjør at de krever et mer tilpasset kosthold.

Det er først og fremst hunder med leddsmerter, allergi eller andre plager som trenger veterinærfôr, og ofte ser man at problemet blir bedre ved å gjøre noe så enkelt som å bytte fôr. Vi anbefaler å snakke med en dyrelege før man bytter, spesielt om det er noe som plager hunden, for det kan jo også være at det er noe helt annet som er årsaken til problemet.

De fleste hunder som bruker veterinærfôr gjør det nettopp fordi en veterinær har anbefalt det, så med mindre du har en god grunn til å bytte er det sjeldent nødvendig.

Veterinærfôr til hunder som ofte er dårlige i magen

Dersom du har en hund med mye mageproblemer kan det være lurt å prøve Dog Gastro Intestinal fra Royal Canin. Dette fôret er veldig skånsomt for magen, og mange hundeeiere har opplevd at problemet blir mye bedre, eller forsvinner helt etter at de byttet fôr. Det kan derfor være verdt et forsøk før man begynner med heftigere tiltak.

Denne artikkelen inneholder reklamelinker.

Kan huseier nekte reptilhold? Forklart

Når man skal leie bolig er det slett ikke uvanlig at huseieren setter krav om at det ikke skal holdes dyr i leiligheten eller huset. I prinsippet er det ikke er generelt forbud mot dyr, så dette må spesifiseres i hver enkelt boligkontrakt. Spørsmålet er derimot i hvor stor grad et generelt dyreforbud i en leilighet eller annen bolig man leier gjelder for reptiler. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på akkurat det.

Leopardgekko
Leopardgekko er en av de vanligste reptilene. Foto publisert med tillatelse.

I utgangspunktet er det svært vanskelig å forby reptilhold

Selv om mange huseiere tar med et dyreforbud i kontrakten, betyr det ikke nødvendigvis at de lovlig kan forby deg å ha dyr der. Det har nemlig vært en sak oppe i Høyesterett som avgjorde at det er lov å ha dyr i leieenheten sin dersom det er gode grunner for det.

Les også: Alt du trenger til reptilhold.

Dette er ganske åpenbart når det er snakk om blindehund eller lignende, men denne saken i Høyesterett dømte også at en innekatt var en viktig del av livsgleden til denne personen, og det ble derfor laget et presedens for at dyrehold er lov dersom de positive effektene for dyreeier er viktigere enn ulempen for den som eier boligen.

Det er i utgangspunktet svært vanskelig for en som leier ut en bolig å argumentere for at en reptil er til vesentlig ulempe for de som eier boligen eller andre som bor i samme bygning, så det er i prinsippet fritt frem for å holde reptiler når man leier.

Det er likevel ikke alltid så lurt å legge seg ut med de man leier av, selv om man teknisk sett har loven på sin side. Om du først får deg en reptil og huseier protesterer må de sende deg en oppsigelse på leieforholdet. Denne må være begrunnet med hvorfor reptilholdet er til ulempe for motparten.

Les også: Beste reptil for nybegynnere.

Du kan da velge å motsi deg denne oppsigelsen, og om huseier ikke gir seg kan du ta det til retten. Da vil du kunne presentere dine argumenter for å holde reptiler, mens huseier må argumentere for hvorfor dette er en vesentlig ulempe for dem. Da vil retten avgjøre om oppsigelsen er gyldig eller ikke, noe som trolig ikke er.

Det er med andre ord en tungvint prosess som tar mye tid og arbeid, så det er generelt sett mye bedre å spørre om lov, eller i alle fall informere huseier om at du skal holde reptiler. Da kan du opplyse om loven dersom de motsier seg det, så får du selv velge om du vil ta kampen.

Når det er sagt vil jo sjelden huseieren nødvendigvis legge merke til at man holder reptiler, så for mange er det kanskje like greit å ta kampen om det først utvikler seg til et problem.

Merk deg også at hele poenget ditt faller på at det ikke er til ulempe for huseier eller motparter, så det samme argumentet kan ikke nødvendigvis brukes for andre dyr som bråker, ødelegger ting eller er til plage for allergikere. Heldigvis vil reptiler verken lage støy, plage allergikere eller gjøre skade på boligen, så det er svært usannsynlig at det er til ulempe for noen.

Er det lov med dyr på campingplass? Forklart

Å reise på camping blir stadig mer populært, spesielt nå som ferier internt i Norge ser ut til å bli mer normalt fremover. Her kan man enten leie hytter, slå opp eget telt (hva med et skikkelig glampingtelt?) eller dra til med campingvogn eller bobil. Men hva gjør man med de firbente når man skal på camingferie? Er det i det hele tatt lov å ta med kjæledyret sitt på camping?

Svaret er at hver campingplass bestemmer om det er lov med kjæledyr der selv, men de aller fleste godtar det. Det er noen cammpingplasser hvor verken katter, hunder eller kaniner er velkommene, men de er nokså sjeldne. Så de aller fleste steder kan du fint ta med deg kjæledyret ditt uansett om det er en hund som går i bånd, en hamster som sitter i buret sitt, eller en fugl sommm skal stå i bur utenfor campingvogna.

De aller fleste campingplasser har derimot reglement for å avgjøre hva som er lov eller ikke lov når det kommer til kjæledyr på campingplassen. Dette er for å ha en viss kontroller over hva som skjer der, slik at det ikke er hunder som går fritt rundt og stjeler grillmat på campingplassen.

Ofte kan disse reglene være noe som dette:

  • Kjæledyret må ikke være til plage for andre.
  • Kjæledyret må alltid være i bånd eller bur.
  • Man må rydde opp etter kjæledyret sitt.

Les også: Hvor mye koster en typisk campingplass i året?

Så det er viktig å ha kontroll på dyret sitt på campingplasser. Noen campingplasser har også flere regler enn dette, men da må du nesten sjekke opp reglene for din egen campingplass for å finne ut hva som gjelder der.

Heldigvis er de fleste campingplasser glade i dyr, så som oftest er det ikke noe problem å ta med seg sin firbente kompis på ferien.

De vanligste feilene når man har kaniner

Kaniner er faktisk det mest populære kjæledyret etter hund og katt, og det er mange titusener kaniner rundt om i norske hjem. Til tross for at veldig mange eier kaniner som kjæledyr er det generelt sett en stor mangel på kunnskap om hvordan disse bør behandles.

Det er mange som gjør feil når de holder kaniner, og vi har derfor satt sammen en liste over de mest vanlige feil kanineiere gjør når de får seg kaniner. Om du har kaniner og gjør noe på listen nedenfor er det en god anledning til å lese seg mer opp på kaninhold slik at du lærer hvordan kaninene dine kan få det bedre.

Feil #1) Man har kaninen alene

Den vanligste feilen kanineiere gjør er at de har kaniner alene. Kaniner er dyr som krever å ha en artsvenn å leve med, og verken marsvin, mennesker eller andre dyr fungerer som en erstatning til dette.

Om man holder kaninen helt alene vil den ha stor risiko for å kjede seg veldig, og i verste fall være veldig utagerende mot eieren sin. Ofte er enslige kaniner typiske «rampekaniner» som hele tiden gnager på ledninger, biter og sånt, men dette er bare fordi de er understimulerte som følge av å være alene.

Man bør derfor alltid ha minst to kaniner sammen. Begge to bør også være kastrert for å unngå at de krangler sammen.

Les mer: Kan kaniner holdes alene? Forklart.

Feil #2) Man gir kaninene feil fôr

En annen vanlig feil hos kanineiere er at man gir kaninen feil mat. Noen tror at de skal ha salat og gulrøtter hele dagen, mens virkeligheten er at de kun skal få litt av dette hver dag. Mesteparten av kosten skal bestå av rent høy, og de må alltid ha tilgang til dette.

I tillegg til høy bør de får 1-2 spiseskjeer (mer for store raser) med kaninpellets daglig. Det er dessverre ikke alle kaninpellets som er av like god kvalitet, men merkene nedenfor anbefales til kaniner:

Disse kan kjøpes i de fleste dyrebutikker, eller ved å følge linkene på navene deres.

Dessverre er en del av de andre kaninpelletsene og ikke minst gnagermiksene dårlige for kaninen, og gir feil næring i forhold til hva de helst bør få. Så selv om de andre kaninpelletsene ikke er direkte farlige, er de heller ikke like gode for kaninen som en av de på listen over.

Les også: Derfor kan ikke kaninen få gnagermix.

I tillegg til dette bør kaninene også få friske grener fra trær et par dager i uka. Dette hjelper dem med å slipe tenner, og et både næring og aktivisering i én og samme ting.

Feil #3) Man har kaninen i et for lite bur

Mange tror at kaniner kan leve hele livet sitt i et knøttlite bur, og det er veldig langt fra virkeligheten. Kaniner bør ha store innhegninger de kan bevege seg fritt i, og det holder i alle fall ikke med de små burene som selges på dyrebutikken.

Om man skal ha et bur som tilfredsstiller behovene til kaninene må man lage noe større selv, gjerne på over 7-8 kvadratmeter. Det er viktig at det er stort nok til at de kan trekke seg vekk fra den andre kaninen om de ønsker, og at de faktisk får løpt litt inne i buret sitt.

En grei løsning er å gjøre om et ekstra soverom eller kjellerrom til et stort kaninbur.

Feil #4) Kaninene får gå for lite fritt

Selv med et stort bur bør kaninene få gå fri, og dette er en feil mange gjør. De lar rett og slett kaninene stå i buret hele dagen, selv om minstekravet for god kaninhelse er at de får være fritt i minst 3-4 timer hver dag.

Om det lar seg gjøre bør man slippe ut kaninene om morgenen, og sette dem inn i buret når man drar ut av huset eller når man legger seg for kvelden.

Feil #5) Kaninen får feil typer godbiter

Kaniner kan godt få en del godbiter, men det er viktig å gi dem riktige godbiter. De skal ikke ha melkedropp fra dyrebutikken, sjokolade eller noe sånt, men heller ferske frukter, bær og grønnsaker. Dette kan de godt få daglig, men det er viktig å variere og passe på at det ikke blir for mye av de aller søteste tingene.

Les mer: Trygge grønnsaker, frukter og bær for kaniner.

Vi mener at det ikke er noen vits i å gi dem tørre, kjedelige godbiter fra dyrebutikken når grønnsaker er mye bedre for dem, og dessuten er mye billigere.

Feil #6) Man glemmer å ta vare på dem

En annen stor feil mange kanineiere gjør er at de liksom glemmer kaninene over tid. I starten er man kanskje flink til å ta vare på dem, men etter noen år er det ikke lenger like gøy å plukke bæsj, klippe negler, passe på tennene, rense buret og lage til godbiter til dem.

Når man får seg kaniner er det viktig å være klar over at de kan leve i godt over 10 år, så man må være klar for å ta vare på dem over lang tid. Om du ikke tror du kommer til å ha tid til pelsstell eller kloklipp fem år frem i tid kan du like greit unngå å skaffe deg kaniner i utgangspunktet. Som med alle andre levende dyr har de krav på daglig stell og vedlikehold, og som eier er det ditt ansvar at dette skjer.

« Eldre innlegg

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑