Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Kjekt å vite (Side 1 av 3)

Kan man plukke kvister som en del av allemannsretten? Forklart

Allemannsretten gir alle som ferdes ute i naturen visse rettigheter, inkludert retten til å høste bær, sopp og urter som man måtte ønske. Men hvordan er det egentlig med kvister? Har man lov til å plukke med seg kvister hjem, for eksempel for å gi til kaninene sine som mat, eller for å lage et lite kunstprosjekt med barna?

I utgangspunktet har man ikke lov til å plukke med seg kvister fra skogen uten grunneiers tillatelse. Dette gjelder både kvister som ligger løst på bakken, samt kvister som skjæres løs eller rives løs fra trærne.

Alt innholdet på trærne (utenom eventuelle bær på bringebærbusker) er nemlig grunneiers eiendom. Dersom du skal plukke med deg kvister hjem må du derfor i prinsippet har spurt grunneier om tillatelse først.

Les også: Kan man selge bringebær man har plukket selv? Forklart.

Selv om det teknisk sett eies av grunneier har de færreste høy terskel for å overholde loven så lenge det foregår i et smått omfang. Det er for eksempel ingen som stusser på om noen barn plukker med seg noen kvister fra bakken for å bruke som lekesverd eller lignende. Men bruk hodet, og unngå å kutte ned noe som sitter fast på treet, så er det neppe noen som bryr seg om du tar med deg et par kvister.

Hvordan bli med på Farmen

Farmen er en av de mest populære reality-TV-seriene som noen sinne har gått på norsk TV, og populariteten ser ikke ut til å være synkende! Å være med på denne serien kan virke idyllisk for mange, og dersom man er villig til å legge vekk alt det moderne utstyret sitt i noen uker for å drive med beinhardt gårdsarbeid er en deltakelse på Farmen kanskje noe for deg.

Om du drømmer om å bruke sommerferien din på å være med på Farmen er det mulig å melde seg på, og som oftest er påmeldingen i løpet av vinteren en gang. Tidligere har påmeldingen vært åpen til slutten av april eller mai, så det er nokså lang påmelding utover våren. På sommeren og våren er det nemlig planlegging av ny sesong som spilles inn på sommeren, og crewet jobber med å skaffe gode deltakere.

For å melde seg på, gå til https://www.tv2.no/delta/ mens det er aktiv påmelding. Om du går inn der utenom påmeldingstiden står det ingenting om Farmen der, men det dukker opp i løpet av hver vinter.

Der må man naturligvis fylle ut en søknad for å bli med, og det gjelder å skrive en lang søknad rett fra hjertet. Det er viktig for de som produserer programmet å bli kjent med deg, så skriv rett fra levra og la dem bli kjent med deg.

Når søknaden er sendt inn er det fortsatt en lang castingprosess selv om du er en aktuell kandidat. Som oftest gjennomfører de en telefonsamtale, videosamtale og til slutt et par fysiske møter for å bli kjent med deg før du blir en faktisk deltaker.

De fleste som søker blir selsagt ikke deltakere på realityprogrammet, men om man ikke prøver har man i alle fall ikke sjans.

Kan man tappe sevje som en del av allemannsretten? Forklart

Man kan lage sirup ved å tappe sevje fra trærne. Den mest kjente sirupen er trolig lønnesirup fra Canada, men de norske lønnetrærne egner seg ikke til dette. Vi har derimot gode bjørketrær som gir bjørkesevje som kan bli til god bjørkesirup hvis man lager det. Spørsmålet er bare hvordan man skal gå frem for å få tappet bjørkesevje.

Det er mange som tror at man kan tappe sevje som en del av allemannsretten, men det stemmer ikke. For selv om man ikke skader treet ved å tappe sevje er ikke trær eller produkter fra trær dekket av allemannsretten, men tilfaller heller grunneier.

Det betyr at man må ha tillatelse fra grunneier for å få lov til å tappe sevje, selv om det er midt i skogen!

Les også: Kan man lage egen lønnesirup? Forklart!

Man må med andre ord kontakte de som eier skogen og spørre før man begynner å tappe sevje. Det er mange grunneiere som lar deg gjøre dette gratis, mens en hel haug av dem også kommer til å nekte. Dersom du får nei er det ikke stort du kan gjøre med det annet enn å spørre et annet sted.

Hvor mange fjellrev har vi i Norge? Forklart

Fjellrev er kanskje en av de søteste dyrene vi har i naturen i Norge, og har lenge vært en art som har slitt med å klare seg her i landet. En av de største utfordringene for fjellreven er rødreven – den både tar over fjellrevhi så vel som dreper fjellrev den kommer over, og har virkelig gjort det vanskelig for fjellreven å klare seg på fastlandet. 

Men hvor mange fjellrever har vi faktisk igjen i Norge?

I Norge i 2020 har vi 212 fjellrever som har hatt 26 kull med unger det siste året. Bestanden er med andre ord ikke spesielt stor, men det er mange prosjekter som prøver å hjelpe fjellreven med å øke i antall. 

Dersom vi også skal telle med fjellrever som bor på Svalbard blir tallet veldig mye høyere. Der er det nemlig trolig flere tusen fjellrever. Her har de ingen store konkurrenter, og de får god tilgang til mat via åtsler som blir etterlatt av isbjørn. 

Hva kan man gjøre om noen bruker bildene dine ulovlig?

Når man tar bilde av noe spennende er det ofte fristende å laste dem opp på Facebook, nettforum eller noe sånt, men når man først har lastet dem opp på internett kan det være ganske vanskelig å ha kontroll over hvordan de blir brukt. 

Som fotograf av et bilde har man en rekke rettigheter, så hva skal man gjøre dersom man oppdager at noen har brukt bildet ditt ulovlig?

I prinsippet er det fritt frem for å sende faktura for bruk av bildet ditt. Dersom det er en seriøs aktør som har sniklånt bildet ditt vil det sjeldent være at de motstrider kravet. Normalt kan man be om tre ganger vanlig pris for bildebruket, typisk 6-7 tusen kroner. 

Dette fungerer godt dersom bildet har blitt stjålet av en relativt seriøs aktør som en norsk nettside eller mediehus hvor du enkelt får tak i kontaktinformasjon om hvem som eier nettsiden og hvem som publiserte bildet ditt der. Om det f.eks har blitt brukt i en sak i en nettavis er det jo fort gjort å finne ut av hvem man skal kontakte for å sende faktura til. 

Hvis de nekter å betale kan du vurdere bryderiet med å kontakte en advokat for å komme videre med saken. Dette er jo litt stress, men så lenge du har tydelig eierskap til bildet vil du nesten 100 % sikkert vinne saken, og motparten må betale både for bildebruken så vel som saksomkostninger (som da inkluderer det du har betalt advokaten din). 

Hvordan går man frem når en useriøs aktør har stjålet bildet ditt?

Det er jo ofte at bildet blir stjålet av en aktør man kan regne som mye mindre seriøs enn en stor, norsk nettside, så hvordan går man frem da?

Om bildet ditt har blitt lastet opp på et internasjonalt forum, blitt brukt på en spam-side hvor det ikke er tydelig hvem som er ansvarlig, eller bare har havnet et sted hvor du ikke får sendt faktura på en fornuftig måte, kan det være litt vanskeligere å få betalt for arbeidet sitt. 

I disse tilfellene kan man gjerne prøve å sende et krav om betaling, men om de ikke betaler må du selv vurdere om det er verdt å bruke tid og penger på å etterfølge det. Om eieren av nettsiden har brukt et falskt navn og adresse for nettsiden kan det jo åpenbart være umulig å løse opp i det på en fornuftig måte, og det kan ofte være like greit å bare be dem vennlig om å fjerne bildet. Dette pleier de fleste å gjøre, og du kan godt true med å rapportere dem til Google for å ha stjålet innholdet ditt. 

Å bruke tid og penger på advokat hvis du ikke vet hvem som har stjålet innholdet ditt er jo et sjansespill, da du selv må dekke disse utgiftene om du ikke klarer å finne ut av hvem du skal dra for retten. Det gjør det også mer krevende om motparten holder til i et annet land enn Norge. 

Om de fortsatt ikke fjerner bildet etter varsler og forespørsler kan du sende et DMCA-skjema til Google hvor de fjerner nettsiden og bildet fra søkemotoren sin. Dette gjør i alle fall at det blir vanskelig for andre å finne bildet ditt på disse nettsidene. 

Ofte kan det også lønne seg å gå over hodet på de som har lastet opp bildet ditt ulovlig. Ta kontakt med de som driver webhotellet og fortell dem at kunden deres stjeler innhold, for dette pleier å være imot retningslinjene til nesten alle webhotell! Det samme gjelder om bildet lastes opp på et forum, på Facebook eller lignende; kontakt de ansvarlige aktørene om du ikke får kontakt med den som lastet opp bildet. Her får du nok ikke betalt fakturaen du sender ut, men du får i alle fall trolig fjernet bildet som ble brukt. 

Er det farlig å bli bitt av grevling? Forklart!

Grevlinger har som rykte at de kan bite til de hører beinet knuse, og det har lenge gått historier rundt om at man kan ha litt kull i støvelen sin for å få til en knaselyd når den biter – så unngår man at den biter i beinet.

Men er det egentlig noe hold i disse mytene om at grevling kan bite til benet knuser? I virkeligheten har ikke grevlingen et spesielt sterkt bitt i det hele tatt, og kan i alle fall aldri klare å vite over bein. Grevlingen er et mårdyr, så den er teknisk sett er rovdyr, men i naturen spiser den for det meste egg, meitemark, insekter og smådyr den kommer over. Den jakter ikke på større dyr, og har heller ikke bitt eller tenner som er utviklet for å klare det.

Grevlinger vil stort sett holde seg langt unna å bite mennesker, men kan bite for å forsvare seg dersom den for eksempel blir fanget i et hjørne hvor den ikke har noen muligheter for å stikke av. Om den først da biter vil den neppe klare å få bittet rundt ankelen til et normalt menneske, men den kan trolig klare å bite gjennom huden i disse tilfellene. Her kan det lønne seg med en stivkrampesprøyte, men ellers er det liten risiko for noen skade.

Det er med andre ord ikke farlig å bli bitt av grevling, og den vil i alle fall aldri klare å knuse bein! I tillegg er det veldig enkelt å unngå å bli bitt, og så lenge du enten selv trekker deg unna eller lar grevlingen få en rømningsvei vil den alltid foretrekke å stikke av fremfor å gå til angrep.

Hvordan fjerne tyggis fra sofaen

Å ha både barn og sofa i hus er en konstant risiko, og før du vet ordet av det sitter det fast en tyggisklase i stoffet på sofaen. Å rive den av fungerer heller dårlig, og om man har riktig uflaks gjør det bare hele problemet større. Så hvordan kan man fjerne tyggis fra sofaen? Dette skal vi se nærmere på nedenfor!

For alle sammen må du ha litt tålmodighet, for tyggegummien må stivne før du får gjort noe med den. Om du begynner å løsne den før den stivner er det igjen stor risiko for at du bare gjør problemet større.

Det magiske trikset for å få tyggis vekk fra stoff er å kjøle det ned. Det spiller egentlig ingen rolle hvordan du gjør det, men noen populære måter er å:

  • Ta av trekket og legg det i fryseren.
  • Ta hele sofaen utendørs hvis det er minusgrader ute.
  • Fyll en pose med isbiter som legges rett over tyggisen.
  • Bruk en isspray (da slipper du også å vente i flere timer).

Etter noen timer, når tyggisen er helt fryst ned skal det være veldig enkelt å skrape den vekk. Med mindre den har blitt skikkelig dytta ned i stoffet vil dette være mer enn nok til å fjerne hele tyggisen pluss eventuelle rester av den.

Slik fjerner du de siste restene som sitter igjen

Om ungene har klart å gni tyggisen skikkelig inn i sofatøyet kan det være at det ikke holder med istrikset. Kanskje sitter noen små, hvite rester igjen i stoffet som du rett og slett ikke klarer å gni løs.

Heldigvis finnes det er godt triks for å kvitte seg med disse siste restene også, og her må man finne frem en flaske med whitesprit. Dette helles rett over tyggisrestene, og vil løse den opp. Når det er gjort kan du bare tørke vekk whitespriten med tyggisrestene, så er problemet løst.

Whitesprit luker jo en del, så det er nødvendig å lufte ut sofaen etterpå. Man kan eventuelt bruke potetmel for å hjelpe til med å suge til seg fuktigheten.

Merk at whitesprit i noen tilfeller kan påvirke fargen på stoffet i sofaen, noe som kan føre til flekker. Så du må selv vurdere om det er verdt risikoen eller ikke. Mange sofaer tåler det fint, mens andre har stoff som ikke tåler det så bra.

Kan man hogge juletre i skogen som en del av allemannsretten? Forklart!

Allemannsretten er en del av friluftsloven som gir deg som friluftsmenneske en del rettigheter når du er ute og ferdes i utmark. Den gir deg blant annet rett til å ferdes fritt i utmark, rett til å sanke bær og sopp, og litt annet. Men kan man hogge ned et juletre som en del av allemannsretten?

Allemannsretten gir deg ikke rett til å hogge juletrær! Skog og ressurser knyttet opp til denne er nemlig ikke regulert av allemannsretten, og er isteden eid av grunneier. Du kan med andre ord ikke ta deg til rette og hogge ditt eget juletre i skogen uten å få til en avtale med grunneier.

Om du bare tar deg en tur ut i skogen og hogger ned en gran for å bruke som juletre kan du risikere å få bot, og i verste fall også måtte erstatte treet for grunneieren. Dette høres kanskje billig ut, men det er det faktisk ikke.

Det vil derfor sjeldent lønne seg å gå ut i skogen, så dra heller til et sted hvor du kan kjøpe ditt eget juletre. Da slipper du å bryte loven, og kan heller kose deg i jula med god samvittighet selv om et fint juletre koster en del hundrelapper.

Det finnes også en del grunneiere som selger rettigheter til å hogge ditt eget juletre. Dette er en fin måte å få følelsen av å skaffe sitt eget juletre samtidig som man faktisk betaler den som eier det. Dette fungerer enkelt nok ved at man betaler for et tre til grunneieren, så får du tillatelse til å felle et tre på tomta. Enkelt og greit, og ikke minst en koselig aktivitet for familien.

Kan man plukke bær og sopp i naturreservat? Forklart!

I Norge har vi mange verneområder som enten er naturreservat, nasjonalparker eller har andre vern. I motsetning til mange andre land har vi i utgangspunktet helt lov til å ferdes fritt i disse verneområdene, men hvordan er det med å høste fra naturen i dem?

Av alle de ulike vernene vi har i Norge er naturreservat det strengeste. I disse kan det til og med være begrenset rett til ferdesel, for eksempel om det er et hekkeområde for fugl. Om du ikke har lov til å ferdes der har du selvsagt heller ikke lov til å plukke sopp og bær der.

I mer vanlige naturreservat kan man derimot fint ferdes, og i prinsippet er det også lov å plukke bær og sopp der. Som ellers skal det gjøres uten å påføre skade til artene eller naturen, og ikke være til bry for de andre brukerne av skogen.

Det er likevel noen unntak. Alle naturreservater er vernet av en spesiell grunn, og dersom sankingen din forstyrrer livsgrunnlaget for denne grunnen kan det være ulovlig. Det kan også være bestemte regler for enkelte naturreservat, så sett deg inn i disse før du går på bær- eller sopptur der.

Det er en del naturreservater som har vern om sopp, men det er da sjeldent snakk om matsopp.

Du kan altså i utgangspunktet fint legge sopp- eller bærturen til et naturreservat, men vær hensynsfull og sett deg inn i de lokale forskriftene for akkurat det naturreservatet.

Er det lov å sette opp gapahuk i skogen? Forklart!

En gapahuk er en fin innredning om man skal tilbringe en natt ute i naturen, og gir deg god beskyttelse mot både vind og vær om det skulle trengs. Man kan lage alt fra helt enkle gapahuker med noen pinner og granbar, til ganske avanserte konstruksjoner som tåler å stå i noen år.

Men om man skal bygge en gapahuk i skogen, bryter man da noen regler? Akkurat det har vi sett nærmere på, for vi har jo ganske mange rettigheter når det kommer til å ferdes i naturen i Norge.

Når man skal bygge en gapahuk i skogen er det faktisk en del ting man må ta hensyn til. I prinsippet vil en gapahuk omfattes av samme lovverk som et telt, så det er ingenting i veien for å sette opp en gapahuk og overnatte der i opptil to netter.

Det er derimot en del forutsetninger som må innfris for at det skal være lov. Du kan ikke uten videre bruke granbar, pinner eller materiale fra skogen. Dette er det noen andre som eier, så da må du spørre om tillatelse. For det andre må du rydde vekk etter deg, med mindre du har fått lov av grunneier til å la det stå der i mer enn to netter.

Det er fullt mulig å bruke en pressening, tau og naturen selv for å bygge en gapahuk uten å måtte ødelegge noe av naturen for å få det til. Så lenge du ikke ødelegger noe er det faktisk helt fritt frem å sette opp en gapahuk i utmark, men du kan altså kun oppholde deg der i to netter, må rydde vekk etter deg, og kan ikke ødelegge trær for å bygge den.

Kan man sette opp en permanent gapahuk i naturen?

For å sette opp en permanent gapahuk må man ha tillatelse fra grunneier, for du kan ikke bare bygge som du vil på noen andre sitt område. Det er heldigvis en del grunneiere som synes det er helt ålreit å la deg sette opp slike ting, så det kan lønne seg å spørre pent.

« Eldre innlegg

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑