Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Kjekt å vite (Side 2 av 2)

Hva er fordelene med å leie et minilager?

Det har blitt mer og mer vanlig å leie et minilager, og disse brukes for å lagre ting man ikke har mulighet til å lagre i boligen sin selv. Både privatpersoner og bedrifter bruker minilager, og det nesten ingen begrensninger for hva man kan lagre der. De siste årene har man sett at det har blitt mer og mer populært å leie minilager, og nordmenn har virkelig fått opp øyne for denne typen tilbud. 

Selv om det heter minilager er de ikke nødvendigvis supersmå, og ofte ligger størrelsen på mellom 1,5 kvadratmeter og 15 kvadratmeter. De er gjerne lagt opp slik at man får en nøkkel som kan brukes for å komme inn i bygget, så vel som å åpne lageret sitt, slik at man kan hente eller levere ting akkurat når man måtte ønske. 

Noen minilager fungerer helt automatisk ved at man bestiller og betaler for et lager på internett, og får en kode som kan brukes for å åpne lageret første gang den datoen man velger. Denne mottar man på e-post, så man kan dra dit akkurat når det passer seg. Inne på rommet ligger nøklene som skal brukes i fremtiden, og lageret er klart til bruk. Dette lar deg skaffe et minilager på kort tid, noe som er kjempenyttig om du holder på å flytte på en søndag og trenger et sted å ha ting stående i noen dager på grunn av en forsinkelse eller lignende.

Hva kan man lagre i et minilager?

Man kan for det meste oppbevare alt man måtte ønske i minilageret sitt, så fremt det ikke avgir lukt eller kan skade innholdet i de andre lagerrommene ved siden av. De fleste som leier minilager bruker det for å oppbevare møbler eller lignende, enten midlertidig mens de pusser opp boligen, eller mer permanent fordi de rett og slett ikke har plass hjemme. Mange bruker det som en slags garasje eller kjeller hvor man har litt diverse som man kun trenger å bruke en liten periode hvert år, så kan man bare dra og hente det når man har bruk for det. 

Det er mange som bruker minilager til å lagre ting som ikke er i sesong. På sommeren står vintertøy, ski, snøfreser, snøskuffer og lignende på lageret, og når høsten begynner å nærme seg slutten drar man for å hente alt dette samtidig som man legger fra seg uteleker, sommertøy, utemøbler, gressklipperen, hageslanger og andre ting man ikke har bruk for på vinteren. 

Hva man må regne med å betale for å leie et minilager?

Det er store prisforskjeller basert på hvor i landet man vil leie minilager, og hvor stort lager man trenger. Ofte pleier prisene å ligge på 300-400kr i måneden for de minste minilagerene på et par-tre kvadratmeter, mens prisene for et minilager på rundt 10 kvadratmeter koster mellom 1 000kr og 1 500kr i måneden. Dersom man skal ha et relativt stort minilager er det altså en solid månedlig utgift, men man har en del lagringsplass for 500-600 kroner. De færreste har nok bruk for 10 kvadratmeter når de bare skal lagre møbler og ting de ikke har plass til hjemme.

I Norge er det mange ulike aktører som tilbyr minilager, og alle disse har selvsagt ulike priser. I de største byene er det gjerne 3-4 ulike firmaer til tilbyr minilager, så det er lurt å bruke litt tid på å sjekke ut de ulike tilbudene før man bestiller et minilager, for det kan faktisk være ganske store forskjeller i både pris og hva de tilbyr. 

Hva slags kamera trenger man for å ta bilder til mikrostock?

Når man skal selge mikrostockbilder laster man enkelt nok opp gamle bilder man allerede har tatt, på en nettside som tar seg av salgene, også er det bare å vente på at noen skal kjøpe bildene dine. Du slipper selvsagt å styre med salget selv, for det tar nettsiden seg av, men en gang i måneden får du utbetalt din andel av salgene der.

For mange er det å tjene penger på å selge mikrostockfotografier på selve drømmen. Her kan man jobbe når man vil og hvor man vil, og når man først har lastet opp bilder for salg ligger de der til evig tid, og man får stort sett utbetalt omtrent det samme hver eneste måned, selv de månedene man ikke er ute og tar så mange bilder.

Men hva trengs egentlig for å komme i gang med å selge mikrostock fotografier? Åpenbart nok er det eneste utstyret man virkelig trenger et kamera, men hvor godt kamera trenger man egentlig for å komme i gang?

Man trenger ikke et all verdens dyrt kamera for å begynne med mikrostockfotografering. Om du har et budsjett på 3 – 4 tusen kroner kommer du veldig langt, i alle fall langt nok til at de fleste bildene du tar fint kan lastes opp på en slik tjeneste. Med selv et såpass billig kamera blir det fort dine egne fotoferdigheter som blir begrensende, så man kommer veldig langt med et billig kamera og mye tid til å faktisk lære seg å ta gode bilder. En person som faktisk har lært seg å ta gode bilder kan ta mye bedre bilder med et slikt kamera enn det en nybegynner kan gjøre med et kamera til 30 000 kroner.

Les også: Hvor mye kan man tjene på å selge bilder?

Dersom du skal kjøpe inn et billig kamera med utgangspunkt i å selge bilder til et mikrostockfirma anbefaler vi Nikon D3500 eler Canon EOS 4000D. Begge disse koster under 4 000 kroner, og gir deg mye kamera for pengene. Her får man en speilrefleks med et vanlig 18-55mm objektiv, noe som betyr at man kan ta vanlige bilder helt fint, men mangler muligheten til å zoome skikkelig. Så dette egner seg ikke for å ta bilder av f.eks dyr langt unna. De er derimot helt fine for å ta bilder av normale ting, og mange av bildene på slike mikrostocksider har bilder tatt med denne typen objektiv.

Om du selger en del bilder tatt med dette objektivet og kameraet kan du heller vurdere å oppgradere etter hvert, fremfor å kjøre på med et kamera til 15 – 30 000 kroner til å begynne med. Det er rett og slett litt overkill med mindre man virkelig brenner for fotografering, men det kan jo være noe å jobbe mot på et langsiktig perspektiv.

Store ulikheter hos de ulike mikrostocksidene

Det må også nevnes at det er svært store forskjeller på de ulike nettsidene hvor man kan laste opp og selge bildene sine. Det er rett og slett noen nettsider som har skyhøye krav til de tekniske aspektene ved bildene, mens andre godtar halvveis amatørbilder. Så det er naturlig at nybegynnere med litt billigere kameraer søker seg til visse tjenester, mens profesjonelle fotografer kanskje foretrekker andre tjenester som har høyere krav.

Vi anbefaler nokså nye fotografer å bruke Dreamstime eller iStockphoto. Her kan man laste opp bilder uten skyhøye krav til det tekniske aspektet, men selve bildet må være av god kvalitet for å godkjennes. Så en god fotograf med et greit kamera kan gjøre det godt på disse to sidene, selv om man ikke punger ut flere titusener på et kamera.

Kan man selge bilder tatt med mobilen?

I prinsippet kan det være mulig å tjene penger på å selge mobilbilder til en mikrostockfotonettside, men i praksis er det sjeldent at disse bildene blir godtatt. Mobilkameraer har jo utviklet seg til å være greie, men de er på ingen måte i nærheten av selv billige speilreflekskameraer.

Om du derimot får et skikkelig godt bilde med mobilen er det ingenting i veien for å laste det opp. Som sagt kan det ofte være at kvaliteten ikke regnes som god nok, men mange ganger blir bildene godkjent, og du har mulighet til å få solgt bildet ditt i fremtiden. Regn med å få litt lavere godkjenningsprosent på mobilbilder enn speilrefleksbilder.

Om du har et speilreflekskamera liggende anbefaler vi derfor å bruke det, men et godt mobilkamera fungerer også fint i mange tilfeller. Så du kan faktisk starte mikrostockfotograferingskarrieren din med et vanlig mobilkamera og et godt øye for gode bilder, og heller bruke pengene du tjener på å selge disse bildene til å kjøpe et eget kamera.

Dreamstime har for øvrig en egen mobilapp som lar deg laste opp mobilbilder for salg. Dette er veldig enkelt i bruk, og lar deg legge ut bilder for salg noen få minutter etter at du har tatt dem.

Hvilken mobilapp er best for å lære japansk?

Det er mange nordmenn som lærer seg japansk, og i dagens samfunn er det mange gode hjelpemidler for å la oss lære nye språk enklere enn i gamle dager. Det er mange som bruker apper på mobilen eller nettbrett for å lære japansk, og i denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke apper som er best for å lære japansk så enkelt som mulig.

Før vi kommer i gang med appene vil vi bare nevne at det er lurt å bruke andre hjelpemidler enn kun apper for å lære seg japansk. Man kan lære en del av å bruke apper, men man lærer på en annen måte ved å bruke lærebøker, lese språket naturlig, eller høre det. Så kombiner helst bruken av en app for å lære japansk med andre hjelpemidler, så lærer du deg språket mye enklere enn om du kun bruker appene nedenfor.

Les mer: Hvilke lærebøker bør man bruke for å lære japansk?

Lingodeer

Lingodeer er trolig den appen som er best på å lære bort asiatiske språk, og bruker du denne er du i gang med å skrive fulle setninger med hiragana, katakana og kanji før du vet ordet av det. Denne fungerer ved at man gjør ulike oppgaver hvor man må endre på setninger, fylle ut ordet som mangler, oversette, eller skrive hele setninger selv som et svar på et spørsmål. Her blir det gradvis vanskeligere, og det er mye tid til repetisjon slik at du virkelig lærer stoffet når du går gjennom det.

Man kan laste ned Lingodeer til både iOS og Android.

Duolingo

Duolingo er på mange måter veldig lik på Lingodeer, men har et mye bedre utvalg av språk. Vår mening er at Lingodeer er hakket bedre når det kommer til å lære japansk, men det er også en smakssak, så noen av dere vil sikkert like Duolingo bedre. Begge appene er helt gratis, så vi anbefaler å laste ned begge to, prøve dem godt, og fokusere på den du liker best.

Duolingo er tilgjengelig for både iOS, Android og på PC via nettleseren.

Imiwa?

Appen med navn Imiwa? er ikke en direkte app for å lære deg japansk, men heller en ordbok. Her kan man slå opp 170 000 ulike ord og uttrykk, og hvert ord kommer med både skrivemåte, kanji-forklaring, og eksempler på hvordan ordet kan brukes i en setning. Når man begynner litt mer avansert enn det første nybegynnerstadiet er det helt nødvendig med en slik app, og Imiwa? er best i klassen.

Anki

Anki er heller ikke en app for å kun lære seg japansk, men heller en app for å bruke flashcards for å lære noe nytt. Det er allerede tusenvis av japanske flashcards der hvor man kan pugge ord, så det er bare å laste ned et deck og begynne å pugge ord. Dette er ikke en god måte å lære japansk på hvis du ikke har tenkt å bruke andre apper, men den er veldig god om den kombineres med f.eks Duolingo eller Lingodeer.

Man kan for øvrig bruke Anki til veldig mye annet, men den er spesielt god for å pugge alfabetene på japansk, eller lære seg nye ord på kanji. Den kan også brukes for å utvide vokabularet i et raskt tempo.

Hvilken lærebok er best for å lære japansk?

Det er mange som prøver å lære seg å snakke og skrive japansk, og dette er en spennende utfordring for alle og enhver. Japansk regnes nemlig som en av de vanskeligste språkene å lære for oss nordmenn, men om du har lyst på en utfordring er det veldig gøy og givende å lære seg japansk. Mange anbefaler å bruke apper på mobilen for å lære seg japansk, og det fungerer jo til en viss grad, men det er også anbefale å bruke en god, gammeldags lærebok ved siden av.

Man lærer faktisk på en annen måte ved å bruke en lærebok som gir deg oppgaver, og får deg til å skrive for hånd, noe som er spesielt krevende når du skal skrive med de japanske alfabetene hirigana, katakana og kanji. Man får ofte mye bedre innføring i grammatikk og rettskriving enn det man får fra appene. Det er derimot ikke slik at man må velge app eller lærebok, men ideelt sett bør man gå for begge deler og veksle mellom dem.

Les også: Hvilken mobilapp er best for å lære japansk?

GENKI-bøkene

Det er i prinsippet to velkjente lærebøker for japansk. Den mest brukte og mest kjente boka henter GENKI I. Dette er en innføringbok i japansk språk og grammatikk, og de fleste regner det som den beste læreboka for å lære seg japansk. Den bør brukes i kombinasjon med GENKI I Workbook som altså gir deg oppgaver og lar deg jobbe med selve stoffet man lærer i hovedboka.

Det eneste store problemet med GENKI-serien er at de er laget for undervisning med en lærer, og ikke med selvstudier. Så det er visse deler av boka hvor ting kan føles litt rotete når man ikke har noen til å undervise stoffet. Men det fungerer likevel stort sett alltid godt!

Når man er ferdig med GENKI I og arbeidsboka kan man naturligvis fortsette med GENKI II, og så videre.

Mianna No Nihongo

Den andre gode læreboka i japansk heter Mianna No Nihongo, og er en hakket mer utfordrende bok enn GENKI I. Denne boka fungerer veldig godt for deg som studerer alene, og man kan selv bestemme tempoet. Om du vil lære mye på kort tid er dette det beste valget, for her er det mange muligheter for å fordype seg i språket selv før man snakker det flytende. Her går man mye mer i detaljer rundt grammatikk og setningsoppbygning, mens GENKI tar for seg med setninger som brukes mye i dagligtale uten å se nærmere på hvorfor og hvordan.

Selv om boka er svært god, er det også en høy terskel for å bruke den. Hele boka er nemlig på japansk, så det er litt overveldende å bruke den de første gangene. Etter noen runder med den blir man derimot vandt til hvordan den fungerer, og da blir det enklere å lære det ellers så vanskelig språket. Det finnes også en «companion book» hvor deler av boka oversettes, og tanken er at man skal bruke disse to sammen. Dette er et godt alternativ, men ulempen er jo at man må kjøpt to bøker for å bruke den.

Les også: 3 tips for å lære et nytt språk raskt.

A Dictionary of Basic Japanese Grammar

I tillegg til en av disse anbefaler vi A Dictionary of Basic Japanese Grammar. Dette er ikke akkurat en lærebok, men heller en samlebok med grammatikk, tips og eksempler. Denne er helt nødvendig når man går fra å være en nybegynner til å bli litt bedre, da den tar for seg mange ting som vanlige lærebøker ikke har plass eller tid til. Her kan man slå opp etter behov, og alle som lærer seg japansk bør ha denne liggende klar til bruk når de studerer språket.

Hvor mye koster det å bestille nytt førerkort?

Det er alltid kjedelig å miste førerkortet, for om man blir stoppet i en politikontroll uten førerkortet kan det vanke nokså dyre bøter. Det er to måter å bestille nytt førerkort på; enten kan man fikse det selv via internett, eller så kan man møte opp på nærmeste trafikkstasjon. Det er også ulike priser, og man sparer faktisk litt penger på å bestille det selv. 

Selvbetjeningen foregår via nettsidene til Statens vegvesen, og lar deg bestille nytt førerkort dersom du har mistet det. Du kan derimot ikke ta bilde eller gjøre endringer på kortet der, så dette må du ned på trafikkstasjonen for å fikse. Om du derimot kun skal bestille et nytt førerkort kan du gjøre det via nettsidene deres på https://www.vegvesen.no. Prisen for dette ligger på 145kr, og førerkortet leveres da i postkassa etter en ukes tid. 

Dersom du må fysisk ned på trafikkstasjonen for å gjøre det ligger derimot prisen på 310kr. Det er med andre ord litt over dobbelt så dyrt, men dersom du må ta bilde har du ikke noe valg. Den høyere prisen er laget for å oppmuntre folk til å heller bruke selvbetjeningen, slik at det blir mindre kø og arbeid på selve trafikkstasjonen. 

Til tross for at man bestiller førerkortet på stasjonen må man likevel vente omtrent like lenge som når man bestiller det på internett. En fordel med å bestille på stasjonen er likevel at man kan få printet ut et midlertidig bevis på at man har førerkortet. Dette beviset varer i to uker, så det fungerer dersom man blir stoppet frem til førerkortet har kommet frem i posten. 

Disse prisene gjelder for 2020, og dersom du leser denne artikkelen i 2021 eller senere er det mulig at prisene har endret seg. Prisene avgjøres av Stortinget årlig, og vedtas i statsbudsjettet, så de kan i prinsippet endres årlig, selv om de i praksis ikke gjør det. 

Det er mange som tror at det er veldig dyrt å miste førerkortet sitt, men gebyret på 145kr for å bestille et nytt kort er langt ifra like ille som de fleste tror. Derfor er det ikke noen krise å rote det vekk, selv om det selvsagt er surt. 

Få førerkortet på mobilen

Dersom du er en person som ofte roter bort førerkortet ditt kan det også lønne seg å skaffe det på mobilen, og førerkort på mobilen er faktisk like gyldig som er fysisk førerkort. Man kan også ha mobilførerkortet som en backup i tilfelle man glemmer å ta med seg det vanlige førerkortet når man er ute og kjører. Man må ha BankID eller Buypass for å logge inn på appen, og denne appen kan lastes ned fra App Store for iOS eller på Play Store for Android. Appen heter enkelt nok “Førerkort”, og er gitt ut av Statens Vegvesen. Selve appen er helt gratis, og her kan man derfor få seg gratis førerkort

Merk at dette digitale førerkortet ikke gjelder som gyldig legitimasjon på samme måte som det fysiske førerkortet gjør! Du er dessuten selv ansvarlig for å ha nok strøm tilgjengelig når du blir stoppet i kontroll, så det er fortsatt noen ulemper med å kun ha digitalt førerkort. Det er derfor anbefalt å ha dette som en ekstra løsning, ikke som en primærløsning. 

Bør man betale med norsk eller svenske kroner på harryhandel?

Når man reiser på harrytur rett over grensa mot Sverige for å handle får man alltid det samme spørsmålet når man skal betale. Da spør de i kassa nemlig om du vil betale i norske eller svenske kroner. Til tross for at begge heter kroner er det ulik kurs på de, og per november 2019 er 100 norske kroner verdt 105 svenske kroner. Det altså ikke all verdens forskjell, men man får likevel spørsmålet.

Men hvilken bør man velge når man betaler for tingene man handlet? Skal man velge norske kroner eller svenske kroner for å få det billigst mulig?

Svaret er egentlig enkelt. Du bør velge svenske kroner. Når du betaler med svenske kroner er det banken din som bestemmer kursen når du handler, men om du betaler med norske kroner er det butikken som får bestemme denne. Det er ikke så enorme forskjeller, men naturligvis setter butikken denne litt høyere enn det banken din gjør.

Det betyr at alle som velger å betale i norske kroner betaler litt ekstra, og disse pengene går rett i lomma til butikken. Det er sjelden snakk om mer enn noen få prosent ulikhet, men om du handler for et par tusenlapper kan det fort blir snakk om 40-50 kroner til sammen. Så det har en del å si til sammen.

Les også: Hvilke ting er best å kjøpe på harryhandel i Sverige?

Man bør derfor alltid velge å betale med svenske kroner når man er på grensehandel i Svinesund eller andre steder like over grensen i Sverige. Når man kommer litt lenger inn i landet slutter de helt å spørre om dette, da det naturligvis ikke er like mange norske kunder i disse butikkene.

Den samme regelen gjelder for øvrig overalt ellers i verden. Betal alltid i lokal valuta, så får du mest for pengene. Mange land som for eksempel Tyrkia lar deg betale med den lokale valutaen lira, men gir deg også muligheten til å betale med euro. Her taper man rett og slett en del penger på å velge euro, og gateselgere i Tyrkia har gjerne enda dårligere kurs enn butikker på Svinesund.

Må man melde adresseendring når man flytter for å studere?

Det er mange som flytter langt hjemmefra når de begynner på høyskolen eller universitet for å studere, selv om de ikke har noen tanker om å egentlig flytte vekk fra hjemplassen forutenom denne lille perioden hvor de studerer. Spørsmålet blir da om man skal melde adresseendring når man flytter? Faktisk er det litt opp til hver enkelt, og det er fordeler og ulemper med begge delene.

Før vi går videre må vi bare nevne at det er flere steder man kan melde adresseendring. De to vanligste stedene er Posten og Folkeregisteret. I tillegg kan man endre adresse hos steder man er kunde for å fortelle dem hvor de skal sende fakturaer og brev.

Hos Posten endrer man enkelt nok adresseendring slik at Posten og Bring vet hvor de skal levere pakker og brev. Når man endrer adressen sin der får man sendt posten som er adressert til deg på tidligere adresse til ny. Med det sagt så kan man i prinsippet godt motta pakker og brev uten å melde adresseendring, så lenge man har en tydelig merket postkasse på hybelen eller leiligheten sin. Det blir bare litt mer tungvindt for Posten når du ikke er i systemene deres.

Folkeregisteret er derimot den offentlige adressen den, og er med på å avgjøre hvilken kommune du skal stemme i, skatte til, ha fastlege i og lignende. Denne gir deg en del rettigheter når det kommer til det offentlige, samtidig som mange firmaer og lignende kun velger å sende brev eller pakker til den folkeregistrerte adressen til noen.

Man ikke endre adresse når man skal flytte vekk for å studere. Det er helt greit for både Posten og Folkeregisteret om du vil ha fastadresse hos for eksempel foreldrene dine eller andre familiemedlemmer. Tanken er at de som primært bor hjemme, men som kanskje har en liten hybel med det viktigste i studiebyen, skal gjøre det på denne måten.

Om man gjør det slik kommer all post i utgangspunktet til den vanlige hjemmeadressen din. Det er også mulig å få post begge plasser ved å legge til en såkalt tilleggsadresse hos Posten. Dette kan jo være kjekt om du f.eks trenger å motta pakker i posten som er knyttet opp mot skolen, og det blir veldig tungvindt å reise helt til hjembyen for å hente den. Som nevnt ovenfor er det ikke 100 % nødvendig, men du kan risikere at Posten går litt i surr om du ikke gjør det.

Om man velger å ikke bytte adresse i Folkeregisteret har man heller ikke krav på ting som fastlege i den byen hvor man studerer. Samtidig mister man ikke plass hos fastlegen i hjembyen sin. Så her må man velge selv hva man foretrekker. Det samme gjelder de andre spørsmålene som hvor man skal stemme ved fylkes-, og kommunevalg. Noen liker å fortsette å stemme i hjembyen fremfor en midlertidig boplass, mens andre liker å stemme der hvor de faktisk er bosatt.

På Lånekassen trenger man ikke akkurat å melde adresseendring, for der fyller man jo inn adressen man bor på under studietiden. Hvis man vil ha lån eller stipend er det derimot svært viktig at man registrerer en adresse som ikke er sammen med foreldrene sine, da dette bryter med reglene for å få lån og stipend. Denne adressen kan derimot være en uregistrert hybeladresse som ikke brukes på verken Posten eller Folkeregisteret, for om Lånekassen er i tvil på hvor du bor kommer de til å be deg om å sende en kopi av leiekontrakten. De er jo godt kjent med studenter som kun bruker hybler som en midlertidig soveplass mens de egentlig bor hjemme i helger, ferier og så ofte de kan, og det er helt greit.

Hvor mye kan man tjene på å selge bilder?

Det er mange hobbyfotografer som drømmer om å tjene litt ekstra penger, men hvor mye kan man egentlig tjene på å selge bilder? Det er i prinsippet et par ulike måter å tjene penger på å selge bilder på; enten tar man på seg oppdrag for å ta bilder av noe spesielt (som bryllup, barnedåp, konfirmasjon og lignende), eller så tar man bilder av ting for så å prøve å selge de til bruk i etterkant. I denne artikkelen skal vi se nærmere på sistnevnte, da den første med å ta på seg oppdrag er mer for yrkesfotografer enn hobbyfotografer.

Når man skal tjene penger på å selge bilder fra arkivet sitt er den beste måten for hobbyfotografer å laste opp bildene til en nettside som selger mikrostockfotografier. Dette er nettsider hvor fotografer kan laste opp bilder de selv har tatt, så kan kjøpere søke gjennom databasen for å finne bilder de vil kjøpe. Om de ender opp med å kjøpe noen av bildene dine får du en del av betalingen.

En ting som lokker mange til å laste opp bilder på mikrostock-nettsider er at de kan laste opp alle bildene sine i løpet av noen få timer, så ligger de til salg «for alltid». Med litt flaks får man utbetalinger hver måned i mange år fremover, men dette krever at man har en del bilder som faktisk selger.

Les også: Hva slags kamera trenger man for å ta bilder til mikrostocksider?

Ta bilder som faktisk selger

Det beste tipset for å lykkes med å tjene en grei slant med penger på å selge bilder er å prøve å finne ut av hvilke bilder som faktisk selger. Prøv å tenke på hvem som er kjøperne dine. Ofte er det snakk om ting som nyhetsbyråer og de som driver nettsider. For eksempel kunne ForklarMeg.com være en typisk kunde, da vi innimellom bruker mikrostockfotografier på nettsidene våre.

Om du finner ut av hvilke bilder folk faktisk vil betale for slipper du å kaste bort tid på å laste opp 200 bilder av roser, grantrær eller andre ting som ingen egentlig har bruk for, eller som det allerede er hundrevis av bilder tilgjengelig gratis.

Et godt startspunkt er typiske businessbilder. For eksempel to profesjonelle personer som tar hverandre i hånden eller lignende. Disse er det høy etterspørsel på hos steder som advokatkontor, meglere og lignende, og selger ofte godt.

Pass også på å bruke god tid på å legge til tags/emneknagger på hver bilde, for det er viktig at bildene dukker opp når kjøpere søker etter dem.

Hvor mange bilder må man ha for å kunne leve av det?

Dessverre er det ikke så enkelt som å si «last opp 15 000 bilder, så tjener du 45 000 kroner i måneden». Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn, og selv om du laster opp flere tusen bilder ser du raskt at det kanskje er mellom 10 og 20 stykker som faktisk har jevnlige salg. Det er med andre ord en del flaks som må til for at bildene skal lykkes, for ofte er det ikke de bildene man tror skal selge bra som faktisk gjør det.

Når det er sagt så er det et «numbers game» hvor flere bilder øker sjansen din for å få salg. I prinsippet er det bare å laste opp så mange du klarer, så får du etter hvert en følelse på hvor mye du kommer til å tjene. Men det er snakk om å laste opp flere tusen bilder før det blir snakk om summer i tusenkronersklassen utbetalt månedlig (med mindre du har sykt flaks med noen av bildene dine).

Hvert bilde betaler vel omtrent rundt $1 per salg, så det skal en del salg til før man kan leve av dette (vær klar over at prisen kan variere enormt etter hvor mye kjøper betaler). De fleste som faktisk klarer å leve av mikrostockbilder har lastet opp tusenvis av bilder. Når det er sagt, har du nok bilder, et godt fotoøye og mye pågangsmot er det faktisk fint mulig å tjene en god månedslønn på salg av bilder, selv om det kommer til å ta en god stund før du får opparbeidet deg en stor nok portfolio til at du kan leve av disse salgene.

Vårt tips: ikke si opp jobben med det første. Dersom du liker å ta bilder bør du prøve å gjøre dette på fritiden til å begynne med, og prøv å laste opp 200-300 bilder hver måned. Da får man over et års tid bygd opp en solid portfolio med bilder, og kan så vurdere hvorvidt dette er noe man bør satse på fulltid.

Hvor kan man laste opp bilder for å tjene penger på dem?

Det har kommet ganske mange ulike byråer som driver med mikrostockfotoer nå om dagen, og nedenfor har vi listet opp en rekke kandidater. Noen aktører ønsker kun eksklusive bilder, det vil si at du kun laster de opp der, mens andre godtar at du også laster de opp på flere tjenester. Dersom du skal laste de opp hos flere øker du sjansen for å få salg, så det er ingenting å tape på å legge dem ut for salg hos alle aktørene nedenfor.

iStockphoto er den eldste og mest bruke aktøren. Her er det litt strenge krav til kvaliteten på bildene som lastes opp, men om man har bilder av god kvalitet bør dette være den første plassen du sjekker ut.

Dreamstime er også en stor og kjent aktør som bør vurderes. Her er det mange bilder som selger, og de betaler greit per bilde. Dette er byrå nummer to du bør registrere deg hos og begynne å laste opp bilder.

Etsy fungerer litt annerledes, og mange tror at man kun kan selge håndlagde produkter her. Faktisk kan man laste opp bilder her, så kan folk bestille ting med bildene dine på. Da får du litt penger hver gang du får et salg, men her er det ofte en annen type bilde som selger godt. Her er det nemlig ikke så mange som interesserer seg for business, mens blomster og dyr ser ut til å være mye mer populære her. Det er derimot mulig å tjene en del penger på Etsy med de riktige bildene.

Scandinavian StockPhoto er en norsk aktør som er verdt å sjekke ut. De har derimot ekstremt strenge krav til hvem de godtar, så man må bygge opp en solid portfolio før man kan begynne å laste opp bildene sine her.

Hvordan fungerer egentlig MyHeritage sin slektsforskning?

MyHeritage er et selskap som driver med sleksforskning ved bruk av genetisk materiale (DNA), og alle kan kjøpe tilgang til å sende inn genetisk materiale for så å få full tilgang til informasjon om opphavet sitt. Da kan man finne ut av hvor forfedrene sine kommer fra, og ofte viser det seg at man har røtter i helt andre deler av verden enn man kanskje trodde.

Om du ønsker å danne deg et komplett slekstre med mye mer informasjon enn du klarer å finne ut av ved å mase på gamle slektninger, så er dette midt i blinken for deg.

Selve konseptet er egentlig veldig enkelt. Du begynner med å bestille et DNA-kit fra nettsidene til MyHeritage. Dette får du i posten etter noen få dager. Dette kitet bruker du til å ta en genetisk prøve med, og til denne testen bruker man enkelt en spyttswab, altså en slags Q-tip som gnis mot innsiden av kinnet. Dette er helt smertefritt, og tar toppen 30 sekunder å gjennomføre.

Når du har tatt testen putter du bomullspinnen/q-tipen i en pose som følger med i settet, og leverer den i posten. Det følger med en konvolutt i settet, så du trenger bare å legge posen med prøven i denne og legge den i posten, så er det i orden. Nå sendes prøven til et laboratorium som gjennomfører testen (testen er på dette punktet anonymisert for de som gjennomfører den), og etter 3-4 uker er alt klart og ferdig.

Med det samme som testen er klar får du en e-post med innloggingsdetaljer for å sjekke resultatet ditt. Inne på nettsidene kan du da se hvor forfedrene dine stammer fra, hvilken prosent du har av de ulike etnisitetene (svært få er kun én etnisitet), et slektstre og litt lignende informasjon.

Ettersom det er så mange som bruker MyHeritage kan du være heldig og kunne få god informasjon om slektstreet ditt, og kanskje til og med komme over fjerne slektninger du aldri ville kommet over på en annen måte.

Selve testen og resultatene koster litt under en tusenlapp, men det er nokså vanlig at testkitet er på salg, så det er mulig å få det litt billigere om du har flaks med tidspunktet du tenker å bestille på.

Er det ikke ulovlig med slik gentesting i Norge?

Teknisk sett er det ulovlig å ta genetiske tester på denne måten i Norge (forutenom på offentlige sykehus), men denne tjenesten er likevel helt lovlig ettersom selve testene utføres utenfor Norge. Det er ingen lover mot å sende spytt ut av landet, og testene utføres naturligvis i land hvor dette er helt lovlig. Noen kan kanskje synes det er litt i grenseland, men det er i alle fall ingen risiko forbundet med å ta en slik test.

Får man noe informasjon om genetiske sykdommer og lignende?

Nei, når man bestiller et DNA-sett til bruk på slektsforskning hos MyHeritage får du ingen informasjon om genetiske sykdommer du har, eller som du er ekstra eksponert for. Faktisk blir ikke engang DNA-et ditt testet for noe slikt, og det er kun gener som har med opphav og etnisitet som blir sjekket med denne pakken.

MyHeritage har også en egen tjeneste for å sjekke genetisk helse for de som måtte ønske dette, og da kan man sjekke hvilke sykdommer man er ekstra utsatt for å få slik at man vet hva man skal være obs på. Dette kan også bestilles hos MyHeritage, men det er en helt separat tjeneste fra slektsforskningen, så det er ikke mulig å blande disse to med et uhell.

Hvordan kan man sjekke luftkvaliteten der hvor man er?

Dårlig luftkvalitet kan være direkte skadelig, spesielt om man er i en utsatt gruppe som gravide, eldre, lider av astma, eller de med andre pusteproblemer. Man ser at mange norske byer har problemer med å holde god luftkvalitet, spesielt på vinterhalvåret. Dette har å gjøre med at klimaet forhindrer gasser som for eksempel eksos fra å stige opp i lufta, og når det er minusgrader fungerer på en måte skyene som et slags lokk. Dette fører til dårlig luftkvalitet i byer og steder hvor det er mye biltrafikk eller utslipp fra industri, men på grunn at av været spiller så stor rolle på hvor enkelt gassene slipper opp i atmosfæren, er det store variasjoner i dagskvaliteten på lufta.

Det har i lang tid vært veldig vanskelig å finne ut av hvordan luftkvaliteten er der hvor man skal oppholde seg, men nå har Miljødirektoratet lansert en app som fungerer som en slags værvarsel, bare for luftkvalitet istedenfor vær. 

Denne appen finnes på https://luftkvalitet.miljostatus.no/, og har en oversikt over alle de store norske byene. Den forteller om hvordan luftkvaliteten er akkurat nå, samt hvordan forventet luftkvalitet er i morgen på samme tidspunkt. 

Ikke så god luft her akkurat. Foto: DL5MDA / CC BY-SA 3.0.

I likhet med værvarsel kan man også søke opp mindre byer og tettsteder for å få et varsel for luftkvalitet på det stedet. Man ser derimot raskt at små tettsteder har en tendens til å ha god luftkvalitet hele året, så det er først og fremst i byene hvor det er aktuelt å sjekke denne. 

Dersom du er i en gruppe som har problemer med dårlig luftkvalitet kan det være en lur idé å sjekke denne hver morgen før man går ut, og planlegge dagen deretter. Dersom lufta er dårlig kan det vært smart å holde seg så mye inne som mulig, og heller flytte på planer for å unngå å bli syk av den dårlige lufta. 

Miljødirektoratet sier de håper å få integrert varsel om luftkvalitet inn på Yr.no i fremtiden, så trolig kan vi sjekke denne samtidig som vi sjekker været om ikke så lenge.

Nyere innlegg »

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑