Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Mat og drikke (Side 1 av 3)

Hvordan lage havremel

Havremel blir stadig mer populært, og fungerer som en god base for baking. Havremel er helt naturlig uten gluten selv om du lager det av vanlig vanlig havregryn, og man trenger ikke engang å kjøpe glutenfri havregryn.

Det er faktisk ekstremt enkelt å lage havremel fra havregryn. Alt du trenger å gjøre er å ha havregryn i en boks og knuse den med stavmikseren eller en blender. Bruk stavmikseren på havregrynet helt til det har samme konsistens som vanlig mel, og som oftest er dette fikset i løpet av et par-tre minutter.

Når havremelet er ferdig kan du bruke det til å bake brød, vafler, polarbrød, rundstykker, eller andre ting du måtte ønske å bake. Man kan ofte bytte ut annet med med havremel uten å gjøre andre større endringer i oppskriften. Det er derimot én stor forskjell – havremel hever ikke!

Havregryn er som dere sikkert vet veldig billig, så man kan spare mye penger på å lage eget havremel hjemme sammenlignet med å kjøpe ferdig havremel på butikken.

Kan man lage egen lønnesirup? Forklart!

Lønnesirup er godt til pannekaker, på brøkdskiva, og til mye annet, men det kan være litt vanskelig å få tak i her i Norge. Også prisen kan være litt avskrekkende om man først kommer over et glass med lønnesirup i butikken, så da er det jo mange som naturlig nok lurer på om man kan lage egen lønnesirup.

Svaret er både ja og nei. Man kan lage egen lønnesirup, men det er ikke praktisk mulig her i Norge. Grunnen til dette er at lønnesirup lages ved å tappe sevje fra et tre som heter sukkerlønn (Acer saccharum). Dette er en annen art enn de vi har her i Norge, og det finnes ikke sukkerlønn her.

Om du tapper sevje fra en annen type lønn (som spisslønn som er vanlig her i Norge) vil smaken være helt annerledes enn smaken fra en sukkerlønn. Så det er mulig å prøve, selv om det vil bli noe annet enn den du får på butikken fra USA eller Canada.

Det er derimot mange som lager sirup av granskudd eller bjørk her i Norge, og selv om ingen av disse heller har helt lik smak som ekte lønnesirup er det et godt alternativ som man kan lage helt selv.

Å tappe sevje fra bjørk som så lages om til sirup er helt likt som når man skal lage lønnesirup, og krever ikke all verdens med utstyr. Det viktigste er tappeutstyret, og utenom det er det bare å koke det opp sammen med sukker frem til det får en god konsistens.

Er det lov å selge krekling man har plukket selv?

Krekling er en vintergrønn busk med frukt som finnes stort sett overalt når man kommer over tregrensa, og til tross for en besk smak har den noen nyttige bruksområder. Krekling kalles også noen ganger for krøkebær, og bærene regnes som en av de bærene man fint kan plukke i store kvantum vilt i naturen.

Du kjenner sikkert allerede godt til retten til å plukke så mye bær man vil i utmark, men det er ikke alle som vet helt hvilke regler og lover som gjelder når de skal selge bærene i ettertid. Så i denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorvidt det er lov å plukke krekling for et kommersielt formål.

Krekling.

Disse lovene gjelder når du plukker krekling for å selge

Loven som forteller om høsting av bær går vi allemannsretten i friluftsloven som handler om høsting av bær. Denne sier at man fritt kan høste så mye bær man bare vil i utmark, så sant man gjør det på en ansvarlig måte som er bærekraftig. Når man plukker krekling er det egentlig ikke noe å tenke på, da plantene fint overlever selv om du klarer å plukke hvert eneste bær i et område (bare la selve plantene stå i fred).

Denne loven sier ingenting om hva du kan gjøre med bærene du plukker, så det er altså helt lov å selge eller gi bort krekling man har plukket. Dette gjelder så lenge du plukker det i utmark, og det har ingenting å si om det er privat eller offentlig grunn. Grunneier har ikke mulighet til å nekte noen å plukke krekling i utmark.

Les ogsåEr det lov å selge blåbær man har plukket selv?

For mange kan det være vanskelig å skille mellom innmark og utmark, men når du er såpass langt ute på fjellet som du må være for å finne krekling er det sjeldent et stort problem. Bare sørg for at du ikke er for tett på hytter eller tun, så går det fint. Krekling er jo overalt, så bare trekk deg litt unna eventuell bebyggelse.

Slik får du solgt krekling

Det er litt mer vanskelig å selge krekling enn de mer populære bærene som multer eller blåbær, men det finnes både butikker og restauranter som ofte er villige til å kjøpe inn bær fra privatpersoner som har vært på fjellet og plukka.

Det er også noen som legger ut krekling for salg på Finn.no eller Facebook, og det er jo en mulighet. Det er sikkert noen som ikke er i form til å gå opp på fjellet som vil kjøpe krekling, men det er neppe noen stor etterspørsel etter det.

Hvor mye veier en banan? Forklart

Det er alltid godt med en banan, og denne frukten kan være et supert mellommåltid når du trenger å få i deg litt energi etter trening, eller for å mette sulten før man gyver løs på middagen.

Når man skal trene eller gå ned i vekt er det naturlivgis lurt å ha kontroll over hvor mye kalorier og næringsstoffer man får i seg, og som med alle andre ting er næringsinformasjonen om bananer oppgitt i per 100 gram. Men hvor mye er egentlig 100 gram banan, og hvor mye veier en helt normal banan?

Vi har testet ved å kjøpe inn bananer i en vanlig, gjennomsnittlig størrelse for å veie dem på en kjøkkenvekt.

Resultatet er at en gjennomsnittlig (mellomstor) banan veier omtrent 200 gram med skall. Når vi fjerner skallet veier bananene gjennomsnittlig 125 gram.

Det betyr at du kan gange næringsinnholdet med 1,25 for å få resultatet for hvor mye kalorier og andre næringsstoffer det er i en vanlig banan.

Næringsinnhold per 100 gram banan er omtrent:

  • Energi kJ: 352 kJ
  • Energi kcal: 83 kcal
  • Fett: 0,3 g
  • Hvorav mettede fettsyrer: 0,1 g
  • Karbohydrater: 18,1 g
  • Hvorav sukkerarter: 13,9 g
  • Kostfiber: 1,6 g
  • Protein: 1,1 g
  • Salt: 0 g
  • Vitamin B6: 0,37 mg
  • Kalium (K): 416 mg

Så næringsinnholdet for en helt gjennomsnittlig banan er dermed omtrent:

  • Energi kJ: 440 kJ
  • Energi kcal: 104 kcal
  • Fett: 0,4 g
  • Hvorav mettede fettsyrer: 0,12 g
  • Karbohydrater: 22,6 g
  • Hvorav sukkerarter: 17,4 g
  • Kostfiber: 2 g
  • Protein: 1,3 g
  • Salt: 0 g
  • Vitamin B6: 0,46 mg
  • Kalium (K): 520 mg

Merk at verdiene bare er veiledende, og bananene kommer selvsagt ikke til å veie nøyaktig 125 gram selv om gjennomsnittsvekta er på det.

Hvordan lage minipizza med polarbrød

Å lage en minipizza med polarbrød er både godt og enkelt, og uten tvil den raskeste og beste måten å ha et pizzamellommåltid på.

Alt du trenger er Polarbrød (eventuelt Runde Brød fra Coop), en slags pizzasaur (eventuelt kan du lage den selv), en stekeovn, og det tilbehøret du vil ha på pizzaen din.

Start med å sette stekeovnen til 225 grader. Mens den står og gjør seg klar finner du frem Polarbrødene og gnir ut litt pizzasaus på disse som om du smørte smør på dem. Dekk med to skiver ost og annen topping du vil ha. Et godt tips er salami, pepperoni, skinke, løk osv.

Les også: Hvor mye veier polarbrød?

Når de er ferdig fylte legger du de på et stekebrett med bakepapir på, og venter til ovnen er varm nok. Når stekeovnen er klar legger du de inn på midten av ovnen, og lar dem steke i omtrent ti minutter.

La minipizzaene hvile litt når de er ferdig stekt, og etter et par minutter kan du spise dem og kose deg. Enkelt og godt!

Kan man selge tyttebær man har plukket selv?

Tyttebær er en av de norske bærsortene man kan plukke store mengder av ute i naturen, og selv om de kanskje ikke er like populære som verken blåbær, multer eller villbringbær er det mange som elsker å fylle opp bøtter og spann med tyttebær på høsten.

Som de fleste sikkert er klar over kan man fint plukke så mye tyttebær og andre bær som man vil i utmark, men hvordan blir det dersom man har tenkt å selge tyttebærene senere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke lover som gjelder dersom du plukker tyttebær med intensjon om å selge dem til noen andre.

Det er helt lov å plukke tyttebær

Når man ferdes ute i skog og utmark kan man helt fritt plukke så mye tyttebær man bare måtte ønske. Dette er regulert via allemannsretten i friluftsloven som handler om høsting av bær, og denne gir videre ingen begrensninger for hva man kan gjøre med tyttebærene man har plukket. Det vil dermed si at det også er fritt frem for å selge dem eller gjøre hva du vil med dem.

Man kan derfor plukke tyttebær så mye man måtte orke uten å ha tillatelse eller meldeplikt til grunneier av området, selv om du tenker å selge og tjene penger på bærene.

Les også: Er det lov å selge blåbær man har plukket selv?

Så neste gang du er i skogen er det bare å fylle så mange bøtter og spann du måtte ønske med tyttebær, og videre er det ingen som kan henge seg opp i hva du skal gjøre med bærene. Det er dermed fritt frem for å selge dem på Finn.no, selge dem til lokale restauranter eller ta kontakt med en lokal matbutikk for å prøve å få dem til å ta inn noen partier med tyttebær fra deg.

Det er derimot verdt å merke seg at man må være i utmark for at man skal ha rett til å sanke ville bær, så du kan ikke troppe opp i hagen til noen for å ta med deg tyttebær fra buskene deres. Vis aktsomhet og prøv å unngå å forstyrre noen når du plukker tyttebærene dine, og husk å la umodene bær bli værende igjen.

Er det lov å selge blåbær man har plukket selv?

Når høsten har kommet og skogen er proppfull av blåbær er det fort gjort å fylle bøtta og ha blåbær liggende klar til enhver anledning hele vinteren. Allemannsretten gir deg rett og lov til å plukke så mye blåbær du bare måtte ønske, men hvordan er loven når det er snakk om å selge blåbærene man plukker?

Faktisk er det helt lovlig å plukke så mye blåbær man måtte ønske, og allemannsretten i friluftsloven som handler om høsting av bær har ingen krav til hva som skal skje med bærene etter at de har blitt høstet. Man kan derfor fint både plukke, gi bort, og til og med selge blåbærene man plukker, helt uten å spørre eller bry seg om hva grunneier synes om saken.

Så neste gang du er på tur i skogen kan du trygt kose deg med å plukke så mye blåbær du måtte ønske, og så lenge du ikke er til plage for andre (for eksempel ved å gå inn i hagen deres) og plukker «når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» som loven sier kan du plukke så mye blåbær du vil.

Man kan plukke blåbær på både privat og offentlig grunn, så lenge området kan regnes som utmark. Dette er et krav for at friluftsloven skal tre i kraft. Det meste uteareal i skogen er utmark, men om det for eksempel er snakk om hyttetun eller områder nært beboelse kan det være innmark. Så vis varsomhet, og unngå å få altfor tett opp mot der folk bor, så kommer et til å gå helt fint.

Hvordan selge blåbær

Når man har fylt opp bøttene med blåbærene må man jo hjem for å rense dem før man kan tenke på å selge dem. Deretter er det egentlig to måter å kvitte seg med blåbærene på; privat eller til en forhandler.

Om du vil kvitte deg med store mengder raskt kan du ta kontakt med lokale butikker og restauranter. Disse kan ofte være villige til å kjøpe inn bøttevis med lokalplukkede blåbær for en ålreit sum. Noen butikker kan selge unna enorme mengder med blåbær, så ikke vær forbauset om de spør om du kan ut og plukke mer.

Det andre alternativet er å selge blåbær privat. Det er mange med ryggproblemer eller andre helseutfordringer som er glade i blåbær, men som rett og slett ikke har mulighet til å plukke det selv. Det er faktisk en del som tar kontakt dersom du legger ut en annonse i lokalavisa, poster i Facebook-grupper eller legger det ut på Finn.no.

Hvordan skille ramsløk fra liljekonvall

Når våren kommer er det tid for å plukke ramsløk. Bladene til denne planten er nemlig knallgode å bruke som krydder og til salaten, da den setter en god smak på annen mat. Den er relativt vanlig i skogen, men det er et lite problem når man skal plukke den.

Bladene til ramsløk er nemlig ganske like på bladene til liljekonvall. Dette er problematisk ettersom liljekonvall er giftig, og kan i verste fall føre til akutt forgiftning. Det er derfor ekstremt viktig å være 100 % sikker på at man plukker ramsløk og ikke liljekonvall!

Liljekonvall.
Liljekonvall. Foto publisert med tillatelse.

Slik ser ut forskjell på ramsløk og liljekonvall

For et trent øye er det heldigvis relativt enkelt å skille dem, og det er kun de som egentlig ikke ser etter ulikhetene som plukker feil.

Det kjennetegnet flest bruker for å skille ramsløk og liljekonvall er lukten. Ramsløk er nemlig en type løk, og lukten minner om hvitløk. Om du finner en eng med ramsløk vil denne lukten være markant, men du kan også «tvinge» den frem ved å gni litt på blader med fingrene dine. Om det ikke lukter noen ting er det stor sjanse for at det er liljekonvall. Om det derimot lukter løk er det ramsløk.

Selve bladene er omtrent umulig å skille fra hverandre når de er så unge som de er når man er ute og plukker ramsløk. På litt større blader kan man se at liljekonvall har to blader per stilk, i motsetning til ramsløk med ett blad per stilk. Liljekonvallen har også en rødfarge slire helt i bunnen av stilken, men dette kan være vanskelig å se.

Det kan derfor være vanskelig å skille dem uten å bruke lukt, så det beste tipset er å bruke nesa, og lære deg forskjellen på dem. Etter litt øvelse går det helt av seg selv, og man kan skille ramsløk og liljekonvall på kort tid.

Når det er såpass gamle at de får blomster er det derimot kjempelett å se forskjell på dem, ettersom ramsløk og liljekonvall har helt ulike blomster. På dette punktet er det derimot for sent i sesongen at det er godt å plukke bladene til ramsløken, så da er det liksom litt for sent allerede.

Vær også klar over at liljekonvall og ramsløk kan vokse side om side, og en eng med det som tilsynelatende er én art kan ha en miks av begge to. Det er derfor veldig viktig å sjekke hver enkelt plante før du spiser den.

Hvordan lage melkefri vafler

De fleste av oss digger gode vafler, men i en vanlig vaffelrøre må man bruke melk. Mange av oss har også gode grunner til å ikke ville ha melk i vaflene, enten som følge av laktoseintoleranse, melkeallergi eller av etiske hensyn. Heldigvis finnes det gode vaffeloppskrifter som lar oss lage melkefri vafler som er minst like gode som vanlige vafler med melk i.

Det er omtrent like enkelt å lage melkefri vafler som å lage vanlige vafler med melk, og smaken er omtrent den samme. Man kan følge omtrent hvilken oppskrift man måtte ønske, men man må bytte ut melka med enten mandelmelk eller soyamelk for å få melkefri vafler.

Les også: Slik kan du lage egen mandelmelk.

En god basisoppskrift for vafler uten melk er som følgende:

  • 4 dl hvetemel.
  • 5 ss sukker.
  • 1 ts bakepulver.
  • 1 ts kardemomme.
  • 4 dl mandelmelk.
  • 3 egg.
  • 100 g smeltet smør.

Vi anbefaler mandelmelk for mest «vanlig» smak, men soyamelk fungerer også godt. Noen foretrekker også rismelk, havremelk eller til og med kokosmelk, men alle disse vil også sette et smakspreg på vaflene. De kan likevel alle sammen brukes som erstatning for melk i vaflene, så man må nesten bare prøve seg litt frem for å se hvilken man liker best.

Ved å bruke andre typer melk som ikke stammer fra kyr kan man få vaflene til å være både sunnere og bedre, og helt egnet for de med laktoseintoleranse.

Hvordan slow cooke gryteretter fra pose

Det er populært med slow cookere for de som liker å få gode matretter uten mye jobb foran gryta, da man enkelt kan lage mat i slow cookeren før man drar på jobb om morgenen, og komme hjem til fiks ferdig middag.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på muligheten til å slow cooke typiske poser med gryterett. Her snakker vi om nokså enkle gryteretter som meksikansk, amerikansk eller italiensk gryte fra Toro, eller lignende typer gryter.

Så godt som alle slow cookere fungerer til å koke gryter fra pose. Alt fra denne billige slow cookeren til et par hundrelapper, til en skikkelig slow cooker på 5,7 liter med timer fungerer godt til denne jobben.

Grytene fra pose kan nemlig fint puttes i slow cookeren på samme måte som når du lager annen mat i den. Det er omtrent som å følge oppskriften ved å tilsette riktig mengde vann, røre ut posen, og tilsette kjøttet.

Man trenger ikke å steke kjøttet selv før man putter det i slow cookeren, for om det får stå i minst 4-5 timer kommer kjøttet uansett til å gjennomkokes ved slow cookeren. Du kan også godt bruke litt større biter enn du kanskje ville gjort til en vanlig gryte, da slow cookeren gjør kjøttet veldig godt og mørt. Det er likevel helt opp til hva du foretrekker.

Det er viktig at lokket får være på under hele kokeperioden på 4-5 timer (++), da mye vann fordamper om du åpner lokket jevnlig. I såfall bør du tilsette ca 1dl vann og legge på 30 minutter ekstra koketid for hver gang du åpner lokket.

Ellers trenger du ikke å bry deg stort om koketiden som står på pakken. Denne må uansett økes til minst 4-5 timer så lenge du har kjøtt i, så det spiller ingen rolle om det står 10 minutter eller 25 minutter på posen. Poenget med å slow cooke noe er jo å koke det over lang tid, så om du har dårlig tid er det bedre å putte posen i en vanlig gryte.

« Eldre innlegg

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑