Hvordan kvitte seg med matolje

Det er mange som bruker matolje til å lage mat, og det kan brukes både til fritering, steking og for å forhindre at rester som pasta skal klumpe seg. Om man friterer eller steker mat kan vil man ofte oppleve at det ligger rester av matolje igjen i gryta eller stekepanna, og hvordan er det egentlig man skal kvitte seg med det?

Man tror kanskje at det er like greit å skylle det ned i vasken eller kanskje til og med ned i do, men det er faktisk en veldig dårlig idé. Om du gjør det kan du for det første risikere at rørene tetter seg (både med det samme eller over tid), og for det andre risikerer du at du tiltrekker deg rotter i rørene dine. Det er naturligvis ikke noe du vil ha, og det er faktisk stor sannsynlighet for at det oppstår problemer om du jevnlig skyller matolje ned i rørene. 

Slik kvitter du deg med matolje på den riktige måten

Den korrekte måten å kvitte seg med matolje på er ved å kaste det i restavfallet. I noen kommuner kan det også kastes i våtorganisk avfall om man har det. Det blir jo et enormt søl om du heller det rett i søppelbøtta, og det er et par måter å løse dette problemet på. 

Om du skal kvitte deg med store mengder matolje bør du helle det over på en kartong som en tom melkekartong eller juicekartong, som så kastes i restavfallet. Dersom du ikke har en kartong kan du bruke en bærepost eller noe sånt, men det kan være lurt å bruke dobbelt slik at det ikke lekker ut i søpla, da dette blir et voldsomt gris. 

Mindre mengder kan samles sammen med tørkepapir eller dopapir og kastes i restavfallet. 

Både fett fra fetaost, alle matoljer som solsikkeolje, olivenolje, rapsolje og lignende bør kastes på denne måten. Ingen av disse egner seg i rørene. 

Har man for øvrig såpass store mengder at det ikke er praktisk mulig å fylle dem i kartonger og kaste dem i restavfallet finnes det egne leveringspunkter for å kvitte seg med matolje i hver kommune. Informasjon om disse leveringspunktene finner du på nettsiden til kommunen din, eller ved å ta kontakt med avfallshåndteringen i kommunen. 

Kan man kaste matolje som flyter i romtemperatur i vasken?

Det er mange som tror at det er like greit å helle matolje ned i vasken dersom den er flytende i romtemperatur. De tenker at det ikke kommer til å tette seg i rørene så lenge olja er flytende, og det gir jo på en måte litt mening. Problemet er bare at rørene er ordentlig kalde når de kommer utenfor huset, og det er ikke uvanlig at det er tilnærmet frysepunktet på vinterstid. Da er det stor risiko for at matolja blir tyktflytende eller til og med stivner, og er med på å tette rørene.

Kan man fryse mandelmelk?

Mandelmelk er et populært alternativ til vanlig melk, spesielt når det kommer til veganske alternativer til melk. Mandelmelk er også ypperlig egnet for de som sliter med laktoseintoleranse eller melkeallergi, og kan brukes både til matlaging, i kaffen, og som en drikke.

De fleste vanlige dagligvarebutikker selger flere ulike typer mandelmelk nå om dagen, men det er også enkelt å lage hjemmelaget mandelmelk. Det kan være litt kostbart å kjøpe mandelmelk sammenlignet med å kjøpe vanlig melk, men prisen blir nokså god dersom man tar seg bryet til å lage sin egen.

Men hva gjør man dersom man lager for mye mandelmelk, eller har en kartong som står i kjøleskapet når man ikke har mulighet til å bruke den opp? Kan man fryse mandelmelk?

I prinsippet går det helt fint å fryse mandelmelk. Dette skal ikke være farlig på noen måte, og kan i utgangspunktet fryses og tines så mange ganger man måtte ønske. Så om du allerede har lagt mandelmelk i fryseren er det ingen ting å være redd for.

Det er derimot slik at smaken på mandelmelken kommer til å bli annerledes etter å bli blitt fryst og så tint igjen. Både smaken og teksturen på produktet kommer til å være annerledes, og det er få som mener at det fortsatt smaker godt etter å ha blitt fryst og tint igjen.

Både hjemmelaget mandelmelk og ferdigkjøpt mandelmelk kan fryses, men begge får samme problemet med smak og tekstur.

Tips: Glad i mandler? Sjekk også ut hvordan man lager hjemmelaget mandelmel.

Holbarhet på mandelmelk

Både hjemmelaget mandelmelk og ferdigkjøpt mandelmelk pleier å ha holdbarhet på omtrent en ukes tid i kjøleskapet etter at det er laget, eller etter at kartongen er åpnet. Uåpnede kartonger har derimot lang holdbarhet, og smaker ofte like godt etter at utløpsdatoen på kartongen er forbi.

Noen mener at mandelmelk smaker godt i kun to-tre dager, men de fleste synes den er helt grei i en ukes tid. Her er det litt egne preferanser som avgjør, men den bruker i alle fall mye lenger tid enn dette på å bli harsk, så det er ingenting i veien med å drikke den etter 6-7 dager dersom du synes smaken er OK.

Hvilke matsopper er de enkleste å lære?

På sensommeren og høsten er det mye god matsopp å finne i skogen, men for mange kan det vært veldig skummelt å skulle gå ut og lete etter de første soppene. Man hører jo ofte skrekkhistorier om folk som blir forgiftet av å spise giftige sopper, men dersom man setter seg ned og lærer seg noen av de enkleste matsoppene er det ekstremt liten sjanse for å ta feil. Det er nemlig en del matsopper som er svært ulike fra alle de giftige soppene, så hvis man kan identifisere disse kan man være helt trygg på at det ikke er noen risiko for å bli forgiftet. 

Den enkleste soppen å lære seg er vanlig kantarell. Denne soppen er kjent som skogens gull, og har en helt nydelig smak. Noe av det beste med kantarell er at det er nesten umulig å ta feil av den, for utseende er helt ulikt noen annen sopp. Kantarell er enten knallgul eller litt svakere gul, og har en traktform når den er stor. Istedenfor skiver på undersiden av soppen har den gaffeldelte ribber som går nedover stilken, så undersiden av kantareller er veldig ulike andre sopper (som har skiver som er fysisk adskilt fra stilken). 

En annen god matsopp er steinsopp. Også denne er veldig enkelt å skille fra giftige sopp, for denne soppen har nemlig rør istedenfor skiver under sopphatten. Dette er en stor og kjøttfull sopp med en brun sopphatt, hvitaktig stilk, og brune rør på stilken. Undersiden har hvite rør som blir gulaktige når soppen blir eldre (på grunn av sporene som farger av). Den kan ikke forveksles med noen giftige sopper, men det er en del lignende sopper som ikke smaker så godt, så lær deg kjennetegnene på denne før du plukker. Den mest like soppen heter gallerørsopp, men har hvite rør på stilen, ikke brune/sorte som steinsoppen har.

En tredje matsopp som ikke er til å ta feil av er matblekksopp. Denne vokser ikke i skogen som de to andre på listen, men finnes heller på gressplener. Mange har dem faktisk i hagen, mens andre må tusle rundt i parker og andre steder hvor plenen klippes for å finne dem. Disse er høye, tynne og hvite, og har skjell på sopphatten. Sopphatten går dessuten langt nedover stilken, så selve stilken er nesten usynlig. Når matblekksopp begynner å bli gammel brytes den ned ved å gjøres om til en sort gugge som minner om blekk. På dette punktet er det for sent å spise den, for dette “blekket” smaker ikke mye godt. 

Kjøp deg en soppbok!

Selv om vi har sett på de vanligste og enkleste matsoppene i denne artikkelen er du ikke helt klar for å spise soppen du finner. Det er nemlig helt nødvendig å ha en god soppbok når man skal lete etter sopp, og det er lurt å velge en med malerier eller illustrasjoner fremfor bilder. I en soppbok får man detaljerte beskrivelser av alle soppene i Norge, og oppskrift på hvordan man skal skille dem fra lignende arter. Denne er gull verdt når man tror at man har funnet en god matsopp, men bare føler seg 90 % sikker. Da kan man slå opp i boka for å bekrefte mistankene sine. 

Man bør også være klar over at det finnes soppkontroller. Dette er både fysiske kontroller hvor man kan ta med soppen sin for å få den sjekket av en såkalt soppsakkyndig som er utdannet til å kunne alle soppene som finnes i Norge. Det finnes også en app som heter Digital Soppkontroll. Dette er mye av det samme, men her tar man bilde av soppen sin, så kan en soppsakkyndig avgjøre hvilken art du har funnet. Dette er genialt for de som ikke bor i områder hvor det er jevnlige soppkontroller. 

Hvordan lage mandelmelk selv

Mandelmelk er en fin erstatning for vanlig melk, og er helt egnet for veganere, de med laktoseintoleranse og de som bare vil prøve noe nytt. Melk laget av mandler inneholder nemlig verken kolesterol eller laktose, og er en veldig sunn type melk. Den kan brukes omtrent på samme måte som vanlig melk, selv om smaken er litt annerledes. Mange liker å drikke den ren, men den kan fint brukes i gryter, til bakst eller til annen matlaging også.

Det er faktisk veldig enkelt å lage sin egen mandelmelk, og det eneste du trenger å kjøpe inn er mandler. Du bør beregne 250g til ca. halvannen liter mandelmelk. I tillegg trenger du vann og litt salt, men de har de fleste allerede hjemme.

Les også: Slik lager du mandelmel.

For å lage mandelmelk må du først gi mandlene en skyll før du kan legge de i lunket vann for å få de bløte. Fyll en beholder med vann og ta en klype salt og så mye mandler som du vil opp i. Her skal de stå så lenge du gidder, og alt over én time er bra. De fleste liker å legge mandlene til bløtlegging på kvelden, så er de klare til å bli til mandelmelk neste morgen. Jo fuktigere mandlene blir, jo mer næringsrike blir de ettersom stivelsen brytes ned av vannet.

Når mandlene er ferdig bløtet legger du de over i en blender, og måler opp 1L vann per 250g med mandler. Dette gir som sagt ca. halvannen liter med mandelmelk. Tilsett også en klype salt per 250g mandler.

Nå er det bare å blende alt sammen, og dette steget kan ta en stund med mindre du har en god blender. En god blender kan derimot gjøre det på 20-30 sekunder, og klarer å løse opp alle nøttene i vannet. En litt dårligere blender gir nok litt fyllmasse som legger seg på bunnen, og da bør du bruke et kaffefilter for å sile ut disse bitene.

Mandelmelka er nå ferdig og klar til bruk, og kan drikkes. Man kan også røre inn smakstilsetninger hvis man synes vanlig mandelmelk blir litt stram i smaken, og kanel, kakao og vanilje er vanlige smaker å tilsette i mandelmelka. Det er også mulig å gjøre den litt søtere ved å bruke honning eller et par dadler. Her må man nesten bare prøve seg litt frem for å finne ut hva man liker.

På dette punktet er mandelmelka klar til å drikkes, men den tåler også å stå lagret en god stund i kjøleskap.

Hvordan lage eget mandelmel? Forklart.

Mandelmel er i vinden som aldri før, og det er mange grunner til å gå for mandelmel fremfor vanligere typer mel som hvetemel eller rugmel. For alle med cøliaki eller glutenallergi er mandelmel gjerne en ting man har stående i skapet, da det kan brukes til mange typer bakst helt uten å ha gluten eller hvete i seg. For øvrig er mandelmel sett på som en veldig sunn type mel som kan lage bakst som er mye sunnere enn om den samme baksten lages med vanlig hvetemel.

Det er mulig å få tak i mandelmel både på vanlige dagligvarebutikker, samt på helsekostbutikker på fysisk og på nett, men prislappen er en helt annen enn på vanlig mel. Av den grunn er det mange som velger å lage eget mandelmel, så slipper man å punge ut med store summer for et slikt spesialmel som det mandelmel er.

Les også: Hvordan lage egen mandelmelk.

Det er ikke spesielt krevende å lage eget mandelmel, men det krever at man har en mandelkvern for å være effektiv. Disse finnes i både manuelle og elektriske, og vi anbefaler gjerne en elektrisk kvern, spesielt om du har tenkt å lage en del en del mel. Denne koster gjerne rundt 500 kr i innkjøp, men når man først har den kan man lage så mye mandelmel man vil i mange år fremover.

I prinsippet er det ekstremt enkelt å lage mandelmel selv. Alt du trenger å gjøre er å kjøre mandelmelet i mandelkvernet. Når det er ferdig kvernet er det finkornet, og klart til å brukes i baksten. Noen velger å skålde mandlene for å fjerne skallet før de kverner mandlene, og dette er jo en mulighet. Husk derimot at veldig mange av de gode næringsstoffene i mandler ligger i skallet, så avskallet mandelmel vil være betydelig mindre sunt enn mandelmel laget med skallet på.

Å fjerne skallet fra mandlene er også tidskrevende. Selve skåldingen går fort, men man må gjerne la dem tørke i noen dager før man kan fortsette med å kverne dem. Det er viktig at de er helt tørre før de kvernes, så de må derfor gjerne tørke i 48 timers tid.

Om du ikke har tilgang eller mulighet til å kjøpe mandelkvern kan du prøve å bruke en mixer av et slag. Dette gir kanskje ikke like finkornet mel som når man bruker kvern, men det fungerer helt greit om man har litt tålmodighet.

Dersom du ikke bruker alt mandelmelet med det samme bør det stå i en lufttett boks i kjøleskapet.

For noen er det litt vel mye styr å lage hjemmelaget mandelmel, men om man har tid er det en koselig prosess som gir et produkt med mye smak.

Hvorfor bruke mandelmel?

Som nevnt til å begynne med er mandelmel genialt for alle som vil ha mel uten å få i seg hvete eller gluten, men det er også godt for alle andre. Mandler er svært rike på fiber, umettet fett, E-vitamin og magnesium, så det er et veldig sunt alternativ sammenlignet med andre typer mel.

Hvor lang holdbarhet har hjemmelaget mandelemel?

Når man først har laget eget, hjemmelaget mandelmel bør man oppbevare det i en lufttett boks i kjøleskapet dersom man ikke bruker det samme dag. Under riktige forhold har hjemmelaget mandelmel lang holdbarhet, men det vil på et punkt bli harskt. Som regel går det veldig fint om det ligger der i noen få uker, men det spørs også en del på hvor ofte kjøleskapet åpnes og sånt.

Dersom man kjøper mandelmel i pose vil dette ha en lenger holdbarhet enn hjemmelaget mandelmel, spesielt om posen får stå uåpnet.