Svar på alt du noen gang har lurt på!

Kategori: Mat og drikke (Side 2 av 3)

Kan man selge tyttebær man har plukket selv?

Tyttebær er en av de norske bærsortene man kan plukke store mengder av ute i naturen, og selv om de kanskje ikke er like populære som verken blåbær, multer eller villbringbær er det mange som elsker å fylle opp bøtter og spann med tyttebær på høsten.

Som de fleste sikkert er klar over kan man fint plukke så mye tyttebær og andre bær som man vil i utmark, men hvordan blir det dersom man har tenkt å selge tyttebærene senere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke lover som gjelder dersom du plukker tyttebær med intensjon om å selge dem til noen andre.

Det er helt lov å plukke tyttebær

Når man ferdes ute i skog og utmark kan man helt fritt plukke så mye tyttebær man bare måtte ønske. Dette er regulert via allemannsretten i friluftsloven som handler om høsting av bær, og denne gir videre ingen begrensninger for hva man kan gjøre med tyttebærene man har plukket. Det vil dermed si at det også er fritt frem for å selge dem eller gjøre hva du vil med dem.

Man kan derfor plukke tyttebær så mye man måtte orke uten å ha tillatelse eller meldeplikt til grunneier av området, selv om du tenker å selge og tjene penger på bærene.

Les også: Er det lov å selge blåbær man har plukket selv?

Så neste gang du er i skogen er det bare å fylle så mange bøtter og spann du måtte ønske med tyttebær, og videre er det ingen som kan henge seg opp i hva du skal gjøre med bærene. Det er dermed fritt frem for å selge dem på Finn.no, selge dem til lokale restauranter eller ta kontakt med en lokal matbutikk for å prøve å få dem til å ta inn noen partier med tyttebær fra deg.

Det er derimot verdt å merke seg at man må være i utmark for at man skal ha rett til å sanke ville bær, så du kan ikke troppe opp i hagen til noen for å ta med deg tyttebær fra buskene deres. Vis aktsomhet og prøv å unngå å forstyrre noen når du plukker tyttebærene dine, og husk å la umodene bær bli værende igjen.

Er det lov å selge blåbær man har plukket selv?

Når høsten har kommet og skogen er proppfull av blåbær er det fort gjort å fylle bøtta og ha blåbær liggende klar til enhver anledning hele vinteren. Allemannsretten gir deg rett og lov til å plukke så mye blåbær du bare måtte ønske, men hvordan er loven når det er snakk om å selge blåbærene man plukker?

Faktisk er det helt lovlig å plukke så mye blåbær man måtte ønske, og allemannsretten i friluftsloven som handler om høsting av bær har ingen krav til hva som skal skje med bærene etter at de har blitt høstet. Man kan derfor fint både plukke, gi bort, og til og med selge blåbærene man plukker, helt uten å spørre eller bry seg om hva grunneier synes om saken.

Så neste gang du er på tur i skogen kan du trygt kose deg med å plukke så mye blåbær du måtte ønske, og så lenge du ikke er til plage for andre (for eksempel ved å gå inn i hagen deres) og plukker «når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» som loven sier kan du plukke så mye blåbær du vil.

Man kan plukke blåbær på både privat og offentlig grunn, så lenge området kan regnes som utmark. Dette er et krav for at friluftsloven skal tre i kraft. Det meste uteareal i skogen er utmark, men om det for eksempel er snakk om hyttetun eller områder nært beboelse kan det være innmark. Så vis varsomhet, og unngå å få altfor tett opp mot der folk bor, så kommer et til å gå helt fint.

Hvordan selge blåbær

Når man har fylt opp bøttene med blåbærene må man jo hjem for å rense dem før man kan tenke på å selge dem. Deretter er det egentlig to måter å kvitte seg med blåbærene på; privat eller til en forhandler.

Om du vil kvitte deg med store mengder raskt kan du ta kontakt med lokale butikker og restauranter. Disse kan ofte være villige til å kjøpe inn bøttevis med lokalplukkede blåbær for en ålreit sum. Noen butikker kan selge unna enorme mengder med blåbær, så ikke vær forbauset om de spør om du kan ut og plukke mer.

Det andre alternativet er å selge blåbær privat. Det er mange med ryggproblemer eller andre helseutfordringer som er glade i blåbær, men som rett og slett ikke har mulighet til å plukke det selv. Det er faktisk en del som tar kontakt dersom du legger ut en annonse i lokalavisa, poster i Facebook-grupper eller legger det ut på Finn.no.

Hvordan skille ramsløk fra liljekonvall

Når våren kommer er det tid for å plukke ramsløk. Bladene til denne planten er nemlig knallgode å bruke som krydder og til salaten, da den setter en god smak på annen mat. Den er relativt vanlig i skogen, men det er et lite problem når man skal plukke den.

Bladene til ramsløk er nemlig ganske like på bladene til liljekonvall. Dette er problematisk ettersom liljekonvall er giftig, og kan i verste fall føre til akutt forgiftning. Det er derfor ekstremt viktig å være 100 % sikker på at man plukker ramsløk og ikke liljekonvall!

Liljekonvall.
Liljekonvall. Foto publisert med tillatelse.

Slik ser ut forskjell på ramsløk og liljekonvall

For et trent øye er det heldigvis relativt enkelt å skille dem, og det er kun de som egentlig ikke ser etter ulikhetene som plukker feil.

Det kjennetegnet flest bruker for å skille ramsløk og liljekonvall er lukten. Ramsløk er nemlig en type løk, og lukten minner om hvitløk. Om du finner en eng med ramsløk vil denne lukten være markant, men du kan også «tvinge» den frem ved å gni litt på blader med fingrene dine. Om det ikke lukter noen ting er det stor sjanse for at det er liljekonvall. Om det derimot lukter løk er det ramsløk.

Selve bladene er omtrent umulig å skille fra hverandre når de er så unge som de er når man er ute og plukker ramsløk. På litt større blader kan man se at liljekonvall har to blader per stilk, i motsetning til ramsløk med ett blad per stilk. Liljekonvallen har også en rødfarge slire helt i bunnen av stilken, men dette kan være vanskelig å se.

Det kan derfor være vanskelig å skille dem uten å bruke lukt, så det beste tipset er å bruke nesa, og lære deg forskjellen på dem. Etter litt øvelse går det helt av seg selv, og man kan skille ramsløk og liljekonvall på kort tid.

Når det er såpass gamle at de får blomster er det derimot kjempelett å se forskjell på dem, ettersom ramsløk og liljekonvall har helt ulike blomster. På dette punktet er det derimot for sent i sesongen at det er godt å plukke bladene til ramsløken, så da er det liksom litt for sent allerede.

Vær også klar over at liljekonvall og ramsløk kan vokse side om side, og en eng med det som tilsynelatende er én art kan ha en miks av begge to. Det er derfor veldig viktig å sjekke hver enkelt plante før du spiser den.

Hvordan lage melkefri vafler

De fleste av oss digger gode vafler, men i en vanlig vaffelrøre må man bruke melk. Mange av oss har også gode grunner til å ikke ville ha melk i vaflene, enten som følge av laktoseintoleranse, melkeallergi eller av etiske hensyn. Heldigvis finnes det gode vaffeloppskrifter som lar oss lage melkefri vafler som er minst like gode som vanlige vafler med melk i.

Det er omtrent like enkelt å lage melkefri vafler som å lage vanlige vafler med melk, og smaken er omtrent den samme. Man kan følge omtrent hvilken oppskrift man måtte ønske, men man må bytte ut melka med enten mandelmelk eller soyamelk for å få melkefri vafler.

Les også: Slik kan du lage egen mandelmelk.

En god basisoppskrift for vafler uten melk er som følgende:

  • 4 dl hvetemel.
  • 5 ss sukker.
  • 1 ts bakepulver.
  • 1 ts kardemomme.
  • 4 dl mandelmelk.
  • 3 egg.
  • 100 g smeltet smør.

Vi anbefaler mandelmelk for mest «vanlig» smak, men soyamelk fungerer også godt. Noen foretrekker også rismelk, havremelk eller til og med kokosmelk, men alle disse vil også sette et smakspreg på vaflene. De kan likevel alle sammen brukes som erstatning for melk i vaflene, så man må nesten bare prøve seg litt frem for å se hvilken man liker best.

Ved å bruke andre typer melk som ikke stammer fra kyr kan man få vaflene til å være både sunnere og bedre, og helt egnet for de med laktoseintoleranse.

Hvordan slow cooke gryteretter fra pose

Det er populært med slow cookere for de som liker å få gode matretter uten mye jobb foran gryta, da man enkelt kan lage mat i slow cookeren før man drar på jobb om morgenen, og komme hjem til fiks ferdig middag.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på muligheten til å slow cooke typiske poser med gryterett. Her snakker vi om nokså enkle gryteretter som meksikansk, amerikansk eller italiensk gryte fra Toro, eller lignende typer gryter.

Så godt som alle slow cookere fungerer til å koke gryter fra pose. Alt fra denne billige slow cookeren til et par hundrelapper, til en skikkelig slow cooker på 5,7 liter med timer fungerer godt til denne jobben.

Grytene fra pose kan nemlig fint puttes i slow cookeren på samme måte som når du lager annen mat i den. Det er omtrent som å følge oppskriften ved å tilsette riktig mengde vann, røre ut posen, og tilsette kjøttet.

Man trenger ikke å steke kjøttet selv før man putter det i slow cookeren, for om det får stå i minst 4-5 timer kommer kjøttet uansett til å gjennomkokes ved slow cookeren. Du kan også godt bruke litt større biter enn du kanskje ville gjort til en vanlig gryte, da slow cookeren gjør kjøttet veldig godt og mørt. Det er likevel helt opp til hva du foretrekker.

Det er viktig at lokket får være på under hele kokeperioden på 4-5 timer (++), da mye vann fordamper om du åpner lokket jevnlig. I såfall bør du tilsette ca 1dl vann og legge på 30 minutter ekstra koketid for hver gang du åpner lokket.

Ellers trenger du ikke å bry deg stort om koketiden som står på pakken. Denne må uansett økes til minst 4-5 timer så lenge du har kjøtt i, så det spiller ingen rolle om det står 10 minutter eller 25 minutter på posen. Poenget med å slow cooke noe er jo å koke det over lang tid, så om du har dårlig tid er det bedre å putte posen i en vanlig gryte.

Hvordan finne spissmorkel

Spissmorkel er en ettertraktet matsopp som dukker opp på våren. Den kan plukkes fra slutten av april og frem til omtrent halvveis i juni, og er derfor mye tidligere ute enn andre sopper som først begynner å dukke opp i midten av august.

Spissmorkel har også litt andre preferanser enn mange andre matsopper når det kommer til habitat. Den finnes nemlig ikke langt inne i verken blandingsskog eller barnålskog, men foretrekker heller litt mer unike typer habitat. Så hvor finner vi egentlig spissmorkel?

I Norge finner vi spissmorkel typisk tett opp på turstier hvor det er litt åpent, i hogstfelt, i hager og parker (gjerne ved siden av eller under hekker), og ikke minst i områder som har blitt dekket av bark eller sagflis på et tidspunkt (enten nå eller tidligere). Soppen ser ut til å elske å vokse i områder hvor det er en del sagflis eller flis av bark i jordsmonnet, så man kan ofte finne den i blomsterbed.

Dersom du bor i nærheten av et sagbruk er det gode sjanser for å finne den her, spesielt hvis de andre forholdene også ligger til rette for at den skal trives.

Les også: Hvordan se om en morkel er spiselig?

Om først finner en spissmorkel er det veldig gode sjanser for å finne flere. Funn av en sopp betyr nemlig at det er mykorrhiza i bakken, og da er det veldig stor sannsynlighet for at flere fruktlegemer (altså den delen av soppen vi faktisk plukker) vokser opp. Så vent 4-5 dager og kom tilbake til samme sted, så er det gode sjanser for å finne flere spissmorkler.

Les ogsåHvilke matsopp er enklest å lære?

Les ogsåSlik oppbevarer du fersk sopp riktig.

Det er viktig å være klar over at spissmorkel er en ganske sjelden sopp, så det er langt ifra alle som kommer til å finne den. Spissmorkel er også knallgod til å blende med underlaget ettersom den er både lysbrun og brun om hverandre, og den er nesten umulig å se på underlag som inneholder for eksempel barkflis.

Alt om oppbevaring av kjøttdeig i fryseren

Det er fort gjort å kjøpe inn litt for mye kjøttdeig, og ende opp med å måtte fryse en pakke eller to. Dette er jo kjekt, for da er det bare å tine kjøttet neste gang man skal lage taco eller pizza! Men hvor lenge kan kjøttdeigen ligge i fryseren før det begynner å bli dårlig?

Både vanlig kjøttdeig av okse, kjøttdeig av svin, kyllingkjøttdeig og karbonadedeig kan fryses dersom du ønsker det. Man trenger ikke å gjøre noe spesielt når det fryses, og det er bare å putte hele pakken i fryseren.

Ideelt sett bør man alltid spise fryst kjøttdeig innen 3-4 måneder etter at man la det i fryseren. Om det er kyllingkjøttdeig kan levetiden reduseres med ytterligere 1 måned til maks 3 måneder. Det kan derfor ikke ligge i nærheten så lenge som mange tror, og man bør helst ha brukt det innen det har gått tre måneder fra man la det i fryseren.

Det betyr at kjøttdeigen som har ligget i bunnen av fryseren et års tid ikke lenger bør spises, og heller finne veien til søpla.

Lenger går bra, men smaken kan bli dårligere

Det er viktig å merke seg at kjøttdeigen i utgangspunktet er trygg å spise lenge etter at det har gått 3-4 måneder, men smaken og konsistensen vil bli gradvis ødelagt. Jo lenger den ligger, jo dårligere og blassere blir smaken. Etter et års tid vil det være rimelig kjedelig kjøtt, selv om det trolig ennå ikke er farlig å tine, steke og spise det.

Bruk sansene dine for å avgjøre om kjøttet er trygt å spise

Om man til tross for dårlig smak vil spise kjøttdeig som har ligget lenger enn 3-4 måneder er det viktig å bruke sansene sine for å sjekke om kjøttet forsatt er trygt å spise. Bruk lukt, syn og ikke minst smak (en liten bit) for å sjekke det. Er det helt grått i fargen er det tegn på at kjøttet begynner å råtne.

Når det kommer til lukta vil kjøttdeig alltid lukte surt når man åpner pakken. La den derimot ligge åpent i 30 sekunders tid, og hvis den fortsatt lukter surt er det tegn på at den er dårlig. På god kjøttdeig vil denne lukta forsvinne raskt etter at man åpner pakken.

Når det kommer til smak bør man steke en liten bit og teste om den smaker surt. Er du i tvil bør den gå i søpla!

Hvor mye veier et polarbrød? Forklart

Polarbrød er alltid godt uansett om man bruker det som en erstatning til vanlige brødskiver, eller om man bruker dem til å lage minipizzaer i stekeovnen. På posen står det oppgitt hvor mye næringsinnhold det er per 100g polarbrød, men da kommer jo spørsmålet om hvor mye et polarbrød veier.

For å finne ut av dette har vi kjøpt inn ulike typer polarbrød for å veie dem på en kjøkkenvekt. Vi har funnet ut av polarbrød veier omtrent følgende:

Polarbrød Havre: 37 – 38 gram per polarbrød.

Polarbrød Hvete: 37 – 38 gram per polarbrød.

Polarbrød Fullkorn: 37 – 38 gram per polarbrød.

Coop Runde Havrebrød: 41 – 42 gram per polarbrød.

Coop Runde Fullkornbrød: 41 – 42 gram per polarbrød.

Alle de tre typene originale Polarbrød har altså omtrent samme vekt, og ligger med en gjennomsnittsvekt på 37,5 gram, selv om den faktiske vekten kan være noen få gram fra eller til fra denne.

Coop sine «billigvarianter» av Polarbrød veier altså noen få gram mer per brød.

Les også: Er det verdt å bli Coop-medlem?

Når du vet hvor mye hvert polarbrød veier er det enkelt å gange det opp med antall kalorier per 100g for å finne ut hvor mange kalorier det er per polarbrød eller per skive du spiser.

Hvordan se om en morkel er spiselig

Ekte morkler regnes som svært gode matsopp, og er høyt ettertraktet blant de som plukker sopp. I Norge har vi tre ekte morkler som alle kommer på våren, men på denne tiden dukker også sandmorkel opp. Sandmorkel er regnet som ikke-spiselig her i Norge, selv om mange land spiser den.

Det store spørsmålet er da hvordan man se om man kan spise en morkel eller ikke. Eller med andre ord, er det en spiselig morkel (ekte morkel) eller sandmorkel.

Når man skal plukke sopp er det absolutt ingen ting som kan erstatte en god soppbok, men det er heldigvis noen raske triks man også kan lære seg for å gjøre jobben enklere uten å slå opp hele tiden. En av disse triksene er hvordan man kan se om en morkel er spiselig eller ikke.

Les også: Hvilke matsopp er enklest å lære?

Det er mulig å skille sandmorkel fra de spiselige morklene fysisk før man plukker dem. Ekte morkler som kan plukkes på våren er typisk høyt og tynne, omtrent som på bildet ovenfor. Sandmorkel er derimot ofte veldig bakkenær, og er en større klynge med masse som ikke like tydelig har en stilk.

Det kan likevel være vanskelig å se forskjell på dem i felt, men heldigvis er det en veldig god og enkel måte å se forskjell på sandmorkel og spiselige morkler på.

Sandmorkel er nemlig fylt inni, mens spiselige morkler er hule på innsiden. Bruk derfor en soppkniv for å dele soppen i to midt på, så ser du raskt om den er hul eller ikke. Hule morkler er tygge å spise, mens de som har masse på innsiden er sandmorkler, og anbefales ikke å spise.

En sandmorkel som er åpnet. Her ser du at den ikke er hul, men isteden har ulike kammere.

Les også: Slik oppbevarer du fersk sopp riktig.

På bildet nedenfor kan du også se at flere av morklene der har tydelig hul stilk, noe som indikerer at det er spiselige morkler, og ikke sandmorkel.

Det er alt du trenger å vite for å se om en morkel er spiselig eller ikke, og dette trikset kan enkelt gjennomføres i felt. Da slipper du å fylle hele soppkurven med sandmorkler som du finner ut av at er uspiselige når du kommer hjem, og kan heller bruke plassen til annen god matsopp. God tur!

Hvor mye veier et egg? Forklart

Det er mange som lurer på hvor mye et egg veier, for på kartongen med egg pleier det sjelden å stå vekten på eggene. Det er selvsagt individuelle forskjeller på egg, og de kan veie så lite om 40g for de minste, til nærmere 80g for de største.

På grunn av den enorme forskjellen er egg delt inn i fire ulike størrelser (Small, Medium, Large og Extra Large). Disse størrelsene står alltid på kartongen, og er som følger:

Small (S): Egg som veier under 53g.

Medium (M): Egg som veier 53 – 63g.

Large (L): Egg som veier 63 til 73g.

Extra Large (XL): Egg som veier over 73g.

Man kan derfor se på pakken for å få en god indikasjon på hvor mye eggene i kartongen veier.

Hvor mye veier et egg uten skall?

Skallet på vanlige egg veier som regel mellom 7 og 11 gram. Så på små egg kan man trekke vekk 7g fra vekta, og denne må økes med 1g per økning i vektklasse. Se tabellen nedenfor for enklere informasjon.

Small (S): Egget veier fra 46g uten skall.

Medium (M): Egget veier mellom 46g og 55g uten skall.

Large (L): Egget veier mellom 55g og 62g uten skall.

Extra Large (XL): Egg som veier over 62g uten skall.

Hvor mye veier en eggeplomme?

Eggeplomme er omtrent en tredjedel av vekt til egget, så ta del totale vekta og del på tre for å se hvor mye eggeplomma veier.

Dette gir oss følgende verdier for eggeplommene:

Small (S): Eggeplomma veier omtrent 17 gram.

Medium (M): Eggeplomma veier omtrent 19 gram.

Large (L): Eggeplomma veier omtrent 22 gram.

Extra Large (XL): Eggeplomma veier omtrent 25 gram.

Tabell med vekt for hvert egg

Nedenfor er en tabell med vekt i ulike forhold for ulike størrelser på egg:

Vekt med skallVekt uten skallVekt egghviteVekt eggeplomme
SUnder 53gUnder 46gca. 35gca. 17g
M53-63g46-55gca. 39gca. 19g
L63-73g55-62gca 44gca. 22g
XL> 73g> 62gca. 50gca. 25g

For verdiene på egghvite og eggeplomme er en gjennomsnittsverdi brukt.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »

© 2020 ForklarMeg.com

Tema av Anders NorénOpp ↑