Stikkord: Sopp

Ekte morkler regnes som svært gode matsopp, og er høyt ettertraktet blant de som plukker sopp. I Norge har vi tre ekte morkler som alle kommer på våren, men på denne tiden dukker også sandmorkel opp. Sandmorkel er regnet som ikke-spiselig her i Norge, selv om mange land spiser den.

Det store spørsmålet er da hvordan man se om man kan spise en morkel eller ikke. Eller med andre ord, er det en spiselig morkel (ekte morkel) eller sandmorkel.

Når man skal plukke sopp er det absolutt ingen ting som kan erstatte en god soppbok, men det er heldigvis noen raske triks man også kan lære seg for å gjøre jobben enklere uten å slå opp hele tiden. En av disse triksene er hvordan man kan se om en morkel er spiselig eller ikke.

Les også: Hvilke matsopp er enklest å lære?

Det er mulig å skille sandmorkel fra de spiselige morklene fysisk før man plukker dem. Ekte morkler som kan plukkes på våren er typisk høyt og tynne, omtrent som på bildet ovenfor. Sandmorkel er derimot ofte veldig bakkenær, og er en større klynge med masse som ikke like tydelig har en stilk.

Det kan likevel være vanskelig å se forskjell på dem i felt, men heldigvis er det en veldig god og enkel måte å se forskjell på sandmorkel og spiselige morkler på.

Sandmorkel er nemlig fylt inni, mens spiselige morkler er hule på innsiden. Bruk derfor en soppkniv for å dele soppen i to midt på, så ser du raskt om den er hul eller ikke. Hule morkler er tygge å spise, mens de som har masse på innsiden er sandmorkler, og anbefales ikke å spise.

Les også: Slik oppbevarer du fersk sopp riktig.

På bildet nedenfor kan du også se at flere av morklene der har tydelig hul stilk, noe som indikerer at det er spiselige morkler, og ikke sandmorkel.

Det er alt du trenger å vite for å se om en morkel er spiselig eller ikke, og dette trikset kan enkelt gjennomføres i felt. Da slipper du å fylle hele soppkurven med sandmorkler som du finner ut av at er uspiselige når du kommer hjem, og kan heller bruke plassen til annen god matsopp. God tur!

Kantarell er virkelig skogens gull, og tusenvis av nordmenn drar ut i skogen for å lete etter kantarell hver høst. Om man putter kantarellen i kjøleskapet har den relativt kort holdbarhetstid selv om den oppbevares på helt riktig måte, så om du har kilovis med fersk kantarell bør du vurdere å tørke den for langtidsoppbevaring.

Les mer: Slik oppbevarer du fersk sopp riktig.

En av de beste måtene å oppbevare kantarell, traktkantarell og annen sopp på over lang tid er ved å tørke dem. Når man fjerner all fuktigheten kan man i prinsippet ha soppen stående i flere tiår uten at den taper seg i kvalitet. Dette krever dog at man har en lufttett beholder som et Norgesglass.

Man kan dessuten tørke sopp helt uten eget utstyr, for selv om det finnes egne sopptørkere er det mulig å gjøre hele jobben med en vanlig stekeovn.

Les mer: Hvilke matsopper er enklest å lære?

Slik tørker du kantareller og annen sopp i stekeovnen

Steg 1) Del soppen i små biter. Når du har kantareller kan du gjøre det med fingrene, mens andre sopp må deles i småbiter ved å bruke en kniv. Jo mindre bitene er, jo raskere vil soppen tørke. Ha gjerne tynne skiver.

Steg 2) Sett stekeovnen på varmluft med 30 til 40 grader varme. Selve ovnen bør stå på gløtt slik at luften hele tiden byttes ut. Det er også mulig å bruke vanlig stekeovn uten program for varmluft, men da må man følge veldig godt med for å unngå at den svir seg eller tar fyr. Det er også ekstra viktig at døra står på gløtt om man ikke bruker varmluft.

Steg 3) Fordel den skjærte soppen jevnt utover bakepapir. Legg soppen slik at den ikke ligger i lag oppå hverandre, men heller ved siden av hverandre. De kan godt ligge ganske tett, og vil snart minske betraktelig i volum ettersom vannet forsvinner fra soppen.

Det er mulig å ha flere lag med stekebrett, men da bør man rotere på hvilke brett som er øverst jevnlig slik at ikke noen brett blir tørre og svidde, mens de i bunnen ikke tørker ordentlig i det hele tatt.

Steg 4) La det tørke i opptil et døgn. Som oftest vil soppen tørke i løpet av et døgns tid, og hvis det tar lenger tid betyr det at du har hatt litt for store biter.

Steg 5) Sjekk at all soppen er knusktørr. Når du tror du er ferdig kan du sjekke det ved å klemme litt på soppen. Den tørkede soppen skal være helst knusktørr, og smuldre når du klemmer den litt mellom to fingre.

Når all soppen er tørr er det bare å legge den over i en lufttett beholder. Om du skal lagre den over lang tid bør denne beholderen stå mørkt og relativt kjølig (trenger ikke å være i kjøleskapet, men den bør heller ikke så i direkte varme).

Bruk en sopptørker for å gjøre jobben mye enklere!

Om du plukker mye sopp anbefaler vi at du investerer i en skikkelig sopptørker. Dette koster ikke stort mer enn 500-600 kroner, og en runde med denne er minst like god som en runde i stekeovnen.

Noen av fordelene med en sopptørker er at den bruker mindre strøm enn en stekeovn, den er tryggere med tanke på brannsikkerhet, og man kan jo fortsatt lage middag selv om man holder på å tørke sopp.

Vi anbefaler sopptørkeren OBH Nordica Food Dehydrator Tasty. Denne er knallgod, og tørker all soppen din veldig raskt. Vil du ha noe litt større anbefaler vi vidaXL. Denne har mye større plass til å tørke soppen, men koster også litt mer enn OBH Nordica sin.

Slik kan du bruke tørka sopp

Tørket sopp kan brukes på omtrent samme måte som fersk sopp ved at man bløtlegger den i lunkent vann i omtrent ti minutter før du skal bruke den. Da får den omtrent samme konsistens og intensitet som helt fersk sopp!

Dersom du skal bruke tørket sopp i en gryte eller suppa er det bare å la den stå og trekke opp fuktighet direkte i gryta, men beregn da ti minutter lenger i gryta enn du ville hatt om du brukte fersk sopp.

Fersk sopp har relativt kort holdbarhet, så det kan være fristende å slenge dem i fryseren for å få dem til å holde seg lenger, men det det egentlig en god idé? Svaret spørs litt på hvilken sopp man har, og hvordan den er tilberedt.

Nedenfor ser vi nærmere på hva man bør, og ikke bør gjøre når man skal fryse sopp. Ved å fryse soppen på riktig måte vil man kunne øke holdbarheten drastisk, så det er verdt å sette seg inn i hvordan dette faktisk foregår.

Les også: Hvordan oppbevare fersk sopp riktig.

Ikke ha fersk, rå sopp i fryseren

I utgangspunktet skal man ikke putte rå sopp i fryseren. Dette vil ødelegge de aller fleste soppene, og når den tas opp av fryseren igjen er den helt ødelagt. Dette gjelder altså de fleste typer sopp, inkludert så godt som alle vanlige sopper man får kjøpt i dagligvareforretninger.

Unntakene for denne regelen er ung steinsopp, fåresopp og kantareller. Disse bør skjæres i nokså små terninger og legges i en egnet beholder i fryseren. Her bør man unngå plast, så velg heller en papirpose eller lignende. Denne typen frysing vil gi soppen en holdbarhet på omtrent 3 måneder før den blir dårlig.

Om man fryser fersk sopp rett i fryseren bør man aldri fryse soppen hel. Dette vil garantert ødelegge den, så kutt den i små biter først.

Les også: Hvilke matsopper er enklest å lære?

Stek soppen i egen kraft før den fryses

Den riktige måten å fryse sopp på er ved å steke den i egen kraft før den fryses. Dette gjør du ved å kutte soppen i biter og legge den i en stekepanne eller kjele på middels varme i omtrent 15 minutter. Her vil du se at volumet til soppen synker betraktelig.

Etter et kvarter med steking kan du legge den til avkjøling før den kan legges i fryseren. Denne gangen kan den fint legges i en plastbeholder, og får en holdbarhet på opptil et år i fryseren. Merk at man skal fryse soppen sammen med vannet som siver ut når man steker den, så ikke sil vekk dette før du fryser den.

Det er viktig å passe på at man ikke bruker noe smør eller annen type fett når man steker soppen, for fettet vil harske mye raskere enn soppen i fryseren, slik at hele miksen blir dårligere mye raskere.

Sopp kan både kjøpes i butikken så vel som plukkes fersk ute i skogen på høsten, men uansett hvordan du skaffer soppen din er det viktig å ha gode rutiner for å oppbevare den. Fersk sopp som oppbevares feil vil råtne i løpet av natta, men ved å ha gode rutiner kan man forlenge levetiden litt.

Husk at selv ved perfekt oppbevaring av fersk sopp vil den begynne å råtne etter bare maks 2-3 dager, så sopp er en skikkelig ferskvare uansett! Om du ikke har tenkt å bruke den i løpet av de nærmeste dagene bør du vurdere å konservere den, ved for eksempel å tørke den. Da kan den legges på krukker og ha tilnærmet evig oppbevaringstid.

Les også: Hvilke matsopper er enklest å lære?

Slik oppbevarer du fersk sopp riktig

Fersk sopp skal oppbevares i et mørkt og kaldt sted, som i et kjøleskap. Soppen må legges utover en flat ting med papir over, som et stekebrett med stekepapir under. Sørg for å ha litt luft mellom soppen slik at den ikke ligger oppå hverandre, da dette øker hastigheten på forråtnelsen.

Dette er den optimale måten å oppbevare sopp på, men den tar jo mye plass. Et alternativ er å oppbevare soppen i en papirpose, noe som fungerer helt greit, men ikke like godt som om soppen er jevnt spredt ut over en flate.

Du bør aldri oppbevare sopp en ting som plastboller eller papirposer, da dette sørger for at soppen blir utsatt for fuktighet som gjør at den begynner å brytes ned (råtne). Da tar det ikke lange tiden før den er bløt og ekkel, og kan være uspiselig.

På sensommeren og høsten er det mye god matsopp å finne i skogen, men for mange kan det vært veldig skummelt å skulle gå ut og lete etter de første soppene. Man hører jo ofte skrekkhistorier om folk som blir forgiftet av å spise giftige sopper, men dersom man setter seg ned og lærer seg noen av de enkleste matsoppene er det ekstremt liten sjanse for å ta feil. Det er nemlig en del matsopper som er svært ulike fra alle de giftige soppene, så hvis man kan identifisere disse kan man være helt trygg på at det ikke er noen risiko for å bli forgiftet. 

Den enkleste soppen å lære seg er vanlig kantarell. Denne soppen er kjent som skogens gull, og har en helt nydelig smak. Noe av det beste med kantarell er at det er nesten umulig å ta feil av den, for utseende er helt ulikt noen annen sopp. Kantarell er enten knallgul eller litt svakere gul, og har en traktform når den er stor. Istedenfor skiver på undersiden av soppen har den gaffeldelte ribber som går nedover stilken, så undersiden av kantareller er veldig ulike andre sopper (som har skiver som er fysisk adskilt fra stilken). 

Les også: Hvordan oppbevare fersk sopp.

En annen god matsopp er steinsopp. Også denne er veldig enkelt å skille fra giftige sopp, for denne soppen har nemlig rør istedenfor skiver under sopphatten. Dette er en stor og kjøttfull sopp med en brun sopphatt, hvitaktig stilk, og brune rør på stilken. Undersiden har hvite rør som blir gulaktige når soppen blir eldre (på grunn av sporene som farger av). Den kan ikke forveksles med noen giftige sopper, men det er en del lignende sopper som ikke smaker så godt, så lær deg kjennetegnene på denne før du plukker. Den mest like soppen heter gallerørsopp, men har hvite rør på stilen, ikke brune/sorte som steinsoppen har.

En tredje matsopp som ikke er til å ta feil av er matblekksopp. Denne vokser ikke i skogen som de to andre på listen, men finnes heller på gressplener. Mange har dem faktisk i hagen, mens andre må tusle rundt i parker og andre steder hvor plenen klippes for å finne dem. Disse er høye, tynne og hvite, og har skjell på sopphatten. Sopphatten går dessuten langt nedover stilken, så selve stilken er nesten usynlig. Når matblekksopp begynner å bli gammel brytes den ned ved å gjøres om til en sort gugge som minner om blekk. På dette punktet er det for sent å spise den, for dette “blekket” smaker ikke mye godt. 

Kjøp deg en soppbok!

Selv om vi har sett på de vanligste og enkleste matsoppene i denne artikkelen er du ikke helt klar for å spise soppen du finner. Det er nemlig helt nødvendig å ha en god soppbok når man skal lete etter sopp, og det er lurt å velge en med malerier eller illustrasjoner fremfor bilder. I en soppbok får man detaljerte beskrivelser av alle soppene i Norge, og oppskrift på hvordan man skal skille dem fra lignende arter. Denne er gull verdt når man tror at man har funnet en god matsopp, men bare føler seg 90 % sikker. Da kan man slå opp i boka for å bekrefte mistankene sine. 

Man bør også være klar over at det finnes soppkontroller. Dette er både fysiske kontroller hvor man kan ta med soppen sin for å få den sjekket av en såkalt soppsakkyndig som er utdannet til å kunne alle soppene som finnes i Norge. Det finnes også en app som heter Digital Soppkontroll. Dette er mye av det samme, men her tar man bilde av soppen sin, så kan en soppsakkyndig avgjøre hvilken art du har funnet. Dette er genialt for de som ikke bor i områder hvor det er jevnlige soppkontroller.