Kategori: Hobby, fritid, natur og friluftsliv (Side 1 av 3)

Den norske brunbjørnen er det største rovdyret vi har i naturen, men til tross for den store størrelsen er den ikke spesielt farlig for oss mennesker. Tvert imot er det vi mennesker som er mest farlig for brunbjørnen, og for en hundre års tid tilbake i tid hadde vi klart å kvitte oss med omtrent hver eneste bjørn i hele landet.

Men hvordan er egentlig status for brunbjørn nå om dagen? Er den norske brunbjørnen fredet?

I Norge er brunbjørn fredet, og har vært det siden 1973. Til tross for at den har en fredning er det teknisk sett litt jakt på den via noe som heter lisensfelling. Dette er en type jakt hvor man tar ut dyr som et preventivt tiltak for å forhindre tap av beitedyr som sau og tamrein, så noen bjørner felles selv om de egentlig er fredet.

Så teknisk sett er brunbjørnen en fredet art, men likevel er det en viss jakt på den her i Norge. Dette er det naturligvis mange ulike meninger om. På den nasjonale rødlista over truede arter er bjørnen registrert som EN – sterkt truet. Til tross for dette er den LC – livskraftig på den internasjonale utgaven av rødlisten.

Den første fredningen av brunbjørn kom i 1932, men da ble bjørnen kun fredet på vinteren. Det betydde at man ikke lenger kunne jakte på bjørn som lå og sov i vintersøvnen sin, men måtte vente til den våknet før man kunne jakte den.

Les mer: Hva er vintersøvn? Forklart.

Mens bjørnen var fredet på vinteren kunne man fortsatt fritt jakte på den på våren, sommeren og høsten, og fikk attpåtil betalt en dusør for hver bjørn man felte. I 1973 ble det derimot en endring, og da ble bjørnen skikkelig fredet, og fikk samme vern som den har den dag i dag.

Vintersøvn er en type søvn som flere dyr benytte seg av. I Norge vil blant annet brunbjørnen og grevlingen ha vintersøvn på vinteren, og ligger da og sover fra sent på høsten og frem til snøen smelter på våren.

Vintersøvn skiller seg fra dvale ved at vintersøvnen ikke senker kroppstemperaturen i noen stor grad. Istedenfor å senke kroppstemperaturen mye, synker den kun et par grader. Man kan dessuten fint vekke et dyr som ligger i vintersøvn, noe man ikke vil klare hos et dyr som ligger i ekte dvale.

Her i Norge er det viktig å være klar over at bjørnen går i vintersøvn, ikke i dvale. Det betyr at man fint kan klare å vekke en bjørn som sover, så ikke stikk hodet ned i et bjørnehi på vintertid for å se om det er noen hjemme i hiet.

Hvorfor går dyr i vintersøvn?

Grunnen til at mange dyr har utviklet evnen til å sove gjennom hele vinteren er at dette rett og slett sparer dem for energi. Både grevling og bjørn vil ha store problemer med å finne nok mat til å opprettholde kroppsvekten gjennom vinteren, men om de heller ligger og sover vil de kunne spare så mye energi som mulig.

Selv om det ikke er ekte dvale, men heller «bare» vintersøvn, har begge disse to dyrene utviklet kroppsmekanismer som lar de tåle den lange søvnen utrolig godt.

Når man skal dyrke egne planter, kanskje for å kunne høste egne grønnsaker noen måneder frem i tid, trenger man ofte en god del med såjord.

Det er også mange som ikke liker å kjøpe såjord fra kommersielle aktører av ulike grunner, kanskje først og fremst fordi mye såjord inneholder en del torvmose. Denne eksporteres fra en sårbar naturtype, og er heller ikke spesielt god for plantene dine, men den er billig og ofte brukt i såjord og annen jord.

Heldigvis er det enkelt å lage sin egen såjord, og dersom du har en hage får du tilgang til alt du trenger helt gratis hver høst. Man kan nemlig lage knallgod såjord av gamle blader som faller fra trærne dersom man kombinerer det med matavfall i en komposthage. Bland komposten med omtrent 15 centimeter med matavfall, og bruk deretter 5 centimeter med løv.

La dette stå, eller lag flere og flere lag med 15 cm matavfall og 5 cm løv, så har du veldig god såjord klar til våren kommer og du er klar for å så spirer, frø og stiklinger. Man bør røre litt rundt i komposthaugen med jevne mellomrom for å sikre at hele komposten får nok luft, noe løvene også er med på å hjelpe til med.

Om du får for mye løv kan dette enkelt oppbevares i en stor søppelsekk, så er det bare å strø på når du har fått en del matavall på komposthaugen igjen.

Ugler er en type fugl som alle er rovfugler. I Norge har vi 10 hekkende arter, og alle har mer eller mindre samme dietten. Alle ugler har svært godt syn som de bruker for å jakte med, og jakter dessuten gjerne i mørket slik at byttet ikke klarer å se dem på avstand. Men hva er det egentlig ugler jakter på og spiser?

Alle ugler i Norge spiser smågnagere, og for seks av de ti artene er smågnagere omtrent alt de spiser. For de fire andre er også mus, fugler, frosker, slanger, meitemark, insekter og små pattedyr bytter, og disse fire spiser altså det meste som er smått nok til at ugle klarer å ta det.

For alle ti er smågnagere en viktig del av kosten, så dette er altså primærmaten deres.

Ugler er 100 % kjøttetere, og vil aldri spise verken nøtter, bær, frukt eller planter. De vil kun spise rent kjøtt, og da gjerne i form av smågnagere.

Av de som spiser insekter og meitemark, så er dette ikke noe de foretrekker, men som de sluker dersom de kommer over det. Dette er dessuten kun ekstra næring, ikke noen foretrukket matkilde for uglene.

Elgen kalles ofte for skogens konge, og er det største dyret som lever ute i skogen vår. Mange av oss har allerede møtt på dette enorme hjortedyret i løpet av livet vårt, men er det egentlig farlig å møte på en elg i skogen?

Som regel er det helt ufarlig å møte på en elg, og elgen vil som oftest trekke seg unna mennesker når man kommer for nærme dem. Det er derimot noen unntak, for om elgen blir stresset kan den finne på å forsvare seg istedenfor å stikke av. Dette gjelder som oftest i situasjoner hvor elgen har kalver, du har en hund som stresser elgen, eller at elgen er redd og stressa som følge av noe annet. I disse situasjonene kan den opptre aggressivt og i verste fall angripe.

Selv om det kan skje at elger kan angripe mennesker, er normen at de bare lar oss være i fred. Hold en respektabel avstand til dyret, og nyt heller synet på avstand. Hvis elgen ikke trekker seg unna kan du snakke litt høyt og gjøre deg til kjenne for å oppmuntre den til å trekke seg vekk.

Selv elgkuer med kalver vil som oftest stikke av, men dersom du er så uheldig at du klarer å komme mellom mor og unger kan det være at hun vil prøve å beskytte dem.

Det er derfor ikke anbefalt å gå nærme tilsynelatende forlatte kalver. Disse har nesten garantert en mor i nærheten, og hun vil bli både stressa og sinne dersom hun ser et menneske tett på ungene sine!

Så vi anbefaler at man ikke er redd for å møte elger i skogen, men viser respekt dersom man først møter dem. De vil som oftest ikke bry seg om deg, og til og med stikke av dersom du kommer for nære, men det er lurt å være klar over at stressa og redde elger kan ha en annen adferd i møte med mennesker.

Hva skal man gjøre dersom en elg opptrer aggressivt?

Dersom man først møter en elg som oppfører seg aggressivt ved å senke hodet og legge ørene bakover, er det lurt å tenkt godt over hva du gjør. Denne elgen er stressa, så det gjelder å unngå å stresse den mer. Det anbefales å trekke seg rolig unna elgen, og om mulig, klatre opp i et tre dersom den følger etter deg. Elger kan naturligvis ikke klatre i trær.

Det nytter ikke å løpe vekk fra den, for du vil uansett aldri klare å løpe fra en elg. Gå heller rolig for å unngå å stresse den ytterligere.

Elger som angriper stanger ikke, men bruker forbena til å sparke og dytte. Selv ikke store okser med gevir bruker dette når de angriper mennesker eller andre mindre dyr.

Jerven er en av de fire store rovdyrene i norsk natur, og den av disse folk flest vet minst om. Men hva skal du gjøre dersom du er ute på tur i fjellet og møter en jerv? Er det egentlig farlig å møte en jerv?

Så vidt man vet har aldri jerven verken angrepet eller skadet er menneske her i Norge, og har heller ingen tilpasninger som lar den være farlig for oss. Den blir knappe 15 kg stor, så den vil ikke kunne gjøre annet enn å bite deg i foten om den prøver, men vil alltid isteden stikke av hvis den får sjansen.

Jerven er sammen med gaupa det store rovdyret som er minst farlig for mennesker, og du trenger absolutt ikke å bekymre deg for å møte en ute i skogen eller på fjellet. Den vil uten tvil gjøre alt den kan for å stikke langt unna deg så fort den oppdager deg, og jerven har veldig god luktesans som lar den oppdage deg lenge før du kommer tett på den.

På ingen måte har jerven instinkter om å skade eller drepe mennesker, og den vil altså heller ikke klare å få det til hvis den prøver. Det er greit at den er en dyktig jeger som kan felle reinsdyr under helt spesielle forhold, men den vil likevel ikke ha kjangs mot mennesker. Jerven ser heller ikke på oss mennesker som mat.

Når man skal fiske i elver og innsjøer er det grunneieren som eier ressursene i vannet, og man må derfor kjøpe fiskekort eller lage en avtale med grunneier for å få lov til å fiske der. Men hvordan er det egentlig når man skal fiske i sjøen?

Når man fisker i sjøen på kysten er det fri fiske for alle, uansett alder og nasjonalitet. Alle har lov til å fiske med fiskestang eller håndsnøre uten å måtte verken kjøpe fiskekort eller søke om tilgang til fiske, men det gjelder egne regler dersom man skal drive kommersiell fiske.

Så dersom du ønsker å ta med fiskestanga til sjøen for å dra opp noen fisk er det bare å kjøre på. Det spiller ingen rolle hvem som eier grunnen der, for alle har rett til å oppholde seg langs kystlinja uansett så lenge det er definert som utmark. Så du kan fiske omtrent hvor enn du måtte ønske langs sjøen i Norge.

Det er også lov å fiske fra båt om du bruker stang eller håndsnøre.

Man trenger heller ikke å betale fiskeravgift når man fisker i sjøen langs kysten.

Husk å ikke fiske småfisk under minstemålet

Fiskeridirektoratet har en liste over fisk sine minstemål, og det er i prinsippet ikke lov å fiske fisk som er under minstemålet. Dette gjelder alle de vanlige fiskbare arten med unntak av makrell og sei som ikke har noen minstemål. Følg linken i starten av avsnittet for å se oppdaterte minstemål.

Det er sjeldent at man som privatperson blir straffet om man gjør noe feil i forhold til minstemålene, da lovene er på plass for å begrense målrettet uttak av fisk som ikke er gammel nok til å reprodusere seg.

Gauper er knallgode jegere som bruker snikjakt og smyging som sin jaktmetode. Dette foregår ved at den godt kamuflerte pelsen lar den snike seg helt tett opp på byttene sine, og når den er helt tett på kan den bykse til for å få tak i byttet sitt.

Gaupa er jo et rovdyr som kun spiser kjøtt, men hvilke dyr er det egentlig den norske gaupe spiser?

I Norge spiser gauper for det meste rådyr, reinsdyr, hare, skogsfugl og rev. Det er uten tvil rådyr som er det vanligste byttet, men i visse områder kan den også forsyne seg grovt av både sau og tamrein som er enkle byttedyr for denne gode jegeren.

I gamle dager spise gaupa mest smådyr, men etter at rådyra kom til Norge på 1900-tallet har de gått over til å nesten utelukkende jakte dette. Grunnen er enkelt nok at rådyr er omtrent like vanskelig å jakte som harer, men det er jo mye, mye mer mat i et rådyr enn en hare.

Når gaupa først klarer å drepe et rådyr kan den finne på å dekke kadaveret med blader eller snø for å skjule det fra fugler og andre dyr som kunne tenke seg å spise av det. Da får gaupa mulighet til å komme tilbake neste dag for å spise mer av rådyret, for et helt rådyr veier jo dobbelt så mye som gaupa, og den kan derfor selvsagt ikke spise hele rådyret samme dag som den feller det.

Et fullvoksent rådyr kan gi mat nok for en gaupe i 4-6 dager før den må ut på jakt igjen. Den trenger derfor ikke å jakte på rådyr hver dag, men om den heller jakter på småfugl, harer og annet småvilt må den selvsagt ut på jakt oftere.

Å jakte ofte med mindre mat er sjeldent lønnsomt for gaupa, for det krever mye energi å snike og bykse for å jakte på byttedyrene. Derfor velger den nesten alltid å jakte på rådyr, og sau og tamrein i de områdene hvor den har tilgang til dette.

Ulven er det nest største rovdyret i norsk natur, og er en dyktig jeger som klarer å felle det meste av byttedyr. Men hva pleier egentlig den norske ulvebestanden å spise?

Her i Norge spiser ulven nesten kun elg. Over 95 % av kostholdet til ulver er elg, og det er ikke så rart når man tenker over hvor mye godt kjøtt det er i en stor elg. Det er ikke spesielt mye vanskeligere for en ulveflokk å jakte på en elg enn et rådyr, så da sier det seg jo selv at de velger det byttet som gir mest kjøtt for innsatsen.

Ulven er derimot ikke kresen, og kan fint spise andre dyr dersom sjansen byr seg. Om ulveflokken ser et rådyr eller en hjort kan de fint finne på å benytte muligheten til å jakte på det, selv om dette ikke er favoritten her i Norge. Ulver kan også spise smådyr som lemen, mus, harer, rev, fugler, grevling og bever hvis de kommer over det, og alle disse er jo stort sett enkle bytter for denne utrolige jegeren.

I andre land rundt om i verden spiser ulven andre dyr, og man ser at den som regel velger store dyr som gir mye kjøtt. Noen eksempler er andre store hjortedyr som hjort eller amerikansk elg, moskusokser, og bisonokser. Alle disse gir mye kjøtt per drepte dyr.

I Norge kan hver ulveflokk ta rundt 120 elg per år, så de spiser godt inn av bestanden som er i området. Det er stort sett foreldrene som jakter på elgene, mens barna ligger og venter på at foreldrene skal ule for å tilkalle dem til festmåltidet.

I både Norge og resten av verden kan også ulven spise beitedyr som sau og kuer, og for mange er dette et problem. Alle disse dyrene er jo veldig lette byttedyr for ulver, og spesielt ungulver på vandring kan finne på å drepe store mengder sau hvis de først kommer over en hel saueflokk.