Dersom du leser blogger eller har sett reklame på internett, så har du garantert kommet over noe som «Slik kan du tjene 10 000 kroner ekstra i måneden med 2 timers arbeid» eller lignende, og poenget med disse innleggene eller artiklene er å fortelle hvor fantastisk det er å tjene penger på å svare på markedsundersøkelser. Men er det for godt til å være sant?
Virkeligheten bak å tjene penger på å svare på markedsundersøkelser er en helt annen enn det mange ser ut til å beskrive når de forteller hvor fantastisk det er. Vi kan røpe først som sist at man ikke kommer til å tjene flere tusen kroner i måneden på dette, selv om man sitter timevis foran skjermen og fyller ut skjemaer hver eneste dag. Du kommer aldri til å bli rik på å drive med dette, men i beste fall får du noen gavekort som kan brukes på noe moro.
Slik fungerer det å tjene penger på å svare på markedsundersøkelser på internett
Markedsundersøkelser fungerer ved at man registrere seg på nettsiden til en formidler av disse (se liste lenger nede på siden), og logger inn der. Nå får du opp markedsundersøkelser du er kvalifisert til å delta i, og kan bruke tid på å svare på disse. Disse markedsundersøkelsene er det firmaer som betaler for, og brukes når de skal kartlegge behovet for et nytt produkt eller lignende.
Disse selskapene som driver med markedsundersøkelser deler så litt av summen de får betale med dere som fyller ut skjemaene, og hvor mye man får per undersøkelse varierer av flere ulike faktorer. Noen undersøkelser tar noen få minutter, mens andre tar en halvtimes tid, alt etter hvor mye informasjon firmaet betaler for å få tak i.
De fleste aktørene gir deg ikke penger eller lønninger for «arbeidet» ditt, men gavekort. Dette er for å gjøre det mye enklere i forhold til skatteregler, selv om du som mottar disse selv er ansvarlig for å finne ut av om du trenger å skatte av disse. Hos de fleste aktørene må man ha opptjent et visst beløp før man kan få gavekort, og dersom man ikke kvalifiserer til å være med på mange markedsundersøkelser (mange av disse sikter seg mot spesifikke kjønn, aldersgrupper, yrker eller lignende), så kan det ta nokså lang tid før du faktisk har oppnådd nok penger til å få gavekortet.
Er det mulig å tjene litt penger på å svare på markedsundersøkelser da?
Jepp, det er faktisk mulig å tjene litt penger på å svare på markedsundersøkelser. Man bør derimot se på dette som en artig hobby hvor man kan fortelle om meningene sine, og etter å ha gjort det en stund får man et gavekort som kan brukes på noe moro. Dette kommer aldri til å være en erstatning for jobb eller engang en deltidsjobb.
Om man er heldig kan man få et gavekort på noen hundre kroner i måneden, og det er jo fint det, så lenge man ikke blir lurt til å tro at man skal bli rik på dette.
Så hvorfor reklamerer alle bloggere for hvor fantastisk det er da?
Grunnen til at man ser så mange fortelle hvor fantastisk disse markedsundersøkelsene er ligger i at mange ulike aktører som driver med slike markedsundersøkelser har et affiliate-samarbeid med bloggere og eiere av nettsider. Her kan disse personene typisk få noen tiere for hver personer de klarer å rekruttere til å registrere seg på disse tjenestene. Og det blir det mye mer penger av enn å svare på markedsundersøkelsene i alle fall.
Les mer: Hva er affiliate-markedsføring og affiliate-linker?
Har du lyst til å prøve selv?
Nå har vi gikk en litt mer ærlig forklaring på hvordan disse markedsundersøkelsene fungerer og hva man kan forvente, og dersom du fortsatt har lyst til å prøve deg linker vi til de store og gode aktørene nedenfor. Så lenge du ikke forventer deg lønninger på tusenvis av kroner i måneden, men heller ser på det som en artig hobby du kan drive med når du ellers bare surfer rundt på nettet, så kan det være en fin opplevelse. Gavekortene du får tilsendt innimellom er heller ikke dumt.
Naturligvis bør man registrere seg hos så mange aktører som mulig hvis man ønsker å få et merkbart utbytte, for jo flere steder man registrere seg, jo flere markedsundersøkelser kan man bli med på. Man må nesten prøve seg litt frem i forhold til hvilke man liker best, for visse aktører har bedre tilbud for noen personer enn andre (igjen på bakgrunn av kjønn, alder osv. som avgjøre hvilke undersøkelser man kan delta på).