Når man leser om rovdyr og rovdyrforvaltning kommer man ofte over ordet lisensfelling. Men hva er egentlig lisensfelling for noe, og hvordan er det ulikt fra vanlig jakt?
Lisensfelling er en type felling av store rovdyr som baserer seg på et legg i naturmangfoldloven som åpner opp for at jegere kan felle gaupe, jerv, ulv eller brunbjørn om det er risiko for at disse skal påføre skade på husdyr. I praksis betyr det som oftest at myndighetene avgjør et visst antall ulv, jerv og bjørn som kan felles hvert år. Det er lokale jegere som står for den fysiske fellingen av rovdyrene.
Som oftest blir lisensfellingen begrunnet med at det er for mange rovdyr i forvaltningsområdet, eller at rovdyr har beveget seg utenfor forvaltningsområdet sitt. Når dette skjer kan det bli bestemt at disse skal felles, og da vil registrerte lisensjegere få mulighet til å bli med på felling.
Les mer: Er brunbjørnen fredet? Forklart.
Lisensfelling kan gjelde enkeltdyr, et visst antall dyr innenfor et område, eller kjønnsbestemte dyr i visse områder. I praksis ser man ofte at det er hanner som blir felt med lisensfelling. Dette er typisk fordi det er hanner som kan vandre langt, mens hunnene ofte blir værende igjen i forvaltningsområdet hvor de har «lov» til å være.
Det er kun brunbjørn, gaupe, jerv og ulv som kan felles via lisensfelling i Norge. Hos bjørn, ulv og jerv er det kun denne måten dyrene kan felles på, mens gaupe også kan felles via vanlig kvotejakt.
Ingen av de store rovfuglene våre kan felles via lisensfelling per 2021.
Hvordan bli lisensjeger
For å kunne felle store rovdyr via lisensfelling må man være registrert som lisensjeger. Dette kan man enkelt gjøre Brønnøysundregisteret over internett, og krever bare at man betaler en liten avgift. Man må også ha skyteprøve som lar deg jakte på storvilt, for alle de store rovdyrene regnes som storvilt.
Når man er lisensjeger kan man delta på lisensfellinger, men man må fortsatt forholde seg til jakttider og jaktsesong. Husk at alle som registrerer seg som lisensjegere blir med i et offentlig register som lar enhver som måtte ønske se hvem som er registrert. Som lisensjeger er man derfor «offentlig» om det.
Akkurat som med all annen jakt har man selvsagt også grunneierretten på lisensfelling, så grunneiere kan selv bestemme om de skal la jegere få gjennomføre lisensfelling på området deres. Som oftest er de positive til lisensfelling, da de store rovdyrene er kjent for å ta mye hjortedyr som ellers kunne blitt en fin inntektskilde for grunneieren. Men i prinsippet kan de fint takke nei til lisensfelling på grunnen deres.
Er lisensfelling en type jakt?
Det er mange som kalles lisensfelling for lisensjakt, og det er ikke direkte feil. Det er derimot en stor forskjell på lisensfelling og jakt; lisensfelling er til for å ta ut dyrene for å forhindre at de kan gjøre skade. Jakt er derimot noe mennesker gjør for å høste fra naturen.
Så selv om jakt og felling i praksis foregår på nesten samme måte er det et par ulikeheter, og intensjonen er en av disse. Det er dessuten slik at det er myndighetene som eier viltet som felles via lisensfelling, så jegerene får ikke beholde skinn, klør, tenner eller andre troféer fra fellingen.
Som nevnt tidligere i artikkelen kan man jakte på gaupe via vanlig kvotejakt, og da kan jegeren som feller dyret få beholde både skinn, klør, tenner og hva de måtte ønske fra dyret.
