Prepping, et begrep som kanskje kan virke fremmed for noen, er i ferd med å bli en stadig mer aktuell praksis. I denne artikkelen vil vi utforske hva prepping er og hvordan det kan hjelpe mennesker å være bedre forberedt i krisesituasjoner.
Prepping er en praksis der individer og familier forbereder seg på potensielle krisesituasjoner gjennom å planlegge, skaffe seg nødvendige forsyninger og lære nødvendige ferdigheter for å overleve.
Hva innebærer prepping?
Prepping innebærer å ta skritt for å forberede seg på forskjellige nødssituasjoner som kan oppstå. Det kan være alt fra naturkatastrofer og økonomiske kriser til pandemier og samfunnsuro.
Tanken er å være i stand til å ta vare på seg selv og sin familie i en krisesituasjon, uten å være avhengig av hjelp fra myndighetene eller andre instanser.
For mange preppere er målet å kunne være selvforsynte i en gitt periode, for eksempel tre dager, en uke eller enda lenger.
Dette gjør de ved å samle mat, vann, medisiner, klær og andre nødvendigheter, samt å lære seg ferdigheter som førstehjelp, navigasjon og overlevelsesteknikker.
Forskjellige nivåer av prepping
Prepping kan variere i omfang og intensitet. Noen preppere fokuserer kun på å ha nok forsyninger for å klare seg noen dager i tilfelle strømbrudd eller en kortvarig krise.
Andre tar det til et mer ekstremt nivå, ved å forberede seg på en langvarig krise eller til og med en apokalypse.
Det er også ulike måter å forberede seg på. Noen velger å fokusere på å bygge opp et lager av nødvendigheter og lære ferdigheter, mens andre investerer i mer avansert utstyr og infrastruktur, som for eksempel solcellepaneler, vanntanker og beskyttelsesrom.
Fordeler og ulemper med prepping
En av fordelene med prepping er at det gir en følelse av trygghet og kontroll i usikre tider. Preppere vet at de har tatt forholdsregler og forberedt seg så godt som mulig på ulike scenarier, noe som kan redusere stress og angst.
I tillegg kan prepping bidra til å styrke samholdet i familier og lokalsamfunn, da det oppmuntrer til samarbeid og felles innsats.
Samtidig kan prepping også ha noen ulemper. Det kan være tidkrevende og kostbart å forberede seg på denne måten, og noen mennesker kan bli besatt av tanken på katastrofer og kriser.
I ytterste konsekvens kan det føre til isolasjon og et overdrevent fokus på egenberedskap på bekostning av sosiale relasjoner og engasjement i samfunnet.
Hvordan komme i gang med prepping
For de som ønsker å begynne med prepping, er det viktig å starte med en vurdering av hvilke risikoer og utfordringer som er mest relevante for ens egen situasjon. Dette kan inkludere alt fra å vurdere geografiske og klimatiske forhold til økonomisk stabilitet og infrastruktur.
Når man har identifisert de mest sannsynlige scenarioene, kan man begynne å planlegge hva som trengs for å forberede seg. Dette kan inkludere å lage en nødplan for familien, skaffe seg nødvendige forsyninger og lære seg viktige ferdigheter. Her er noen tips for å komme i gang:
- Lag en nødplan: Diskuter med familien hva dere skal gjøre i ulike krisesituasjoner, inkludert hvordan dere skal holde kontakt, hvor dere skal møtes og hva dere skal gjøre hvis dere blir separert.
- Skaff nødvendige forsyninger: Sett sammen en nødsforsyning med mat, vann, medisiner, klær, hygieneartikler og annet nødvendig utstyr. Tenk på hva som vil være viktigst for å overleve og opprettholde en viss livskvalitet i en krisesituasjon.
- Lær viktige ferdigheter: Ta førstehjelpskurs, lær deg grunnleggende navigasjon og overlevelsesteknikker, og bli kjent med hvordan man kan klare seg uten moderne bekvemmeligheter som strøm og innlagt vann.
- Bygg et nettverk: Bli kjent med andre preppere i ditt område, og del kunnskap, ressurser og støtte. Et sterkt lokalsamfunn kan være en viktig ressurs i en krisesituasjon.
Etisk prepping
Mens prepping i seg selv er en praktisk tilnærming til egenberedskap, er det også viktig å vurdere de etiske sidene ved prepping.
Dette innebærer å tenke på hvordan ens egen prepping kan påvirke andre mennesker og samfunnet som helhet.
For eksempel bør man unngå å hamstre ressurser på en måte som fører til mangel for andre, spesielt i en akutt krisesituasjon.
Det er også viktig å vurdere hvordan man kan bidra til å styrke samfunnets motstandsdyktighet og hjelpe andre, i stedet for å kun fokusere på egen overlevelse.
I tillegg bør man vurdere de miljømessige konsekvensene av prepping.
Dette kan innebære å velge bærekraftige og miljøvennlige alternativer når det gjelder forsyninger og utstyr, samt å minimere avfall og ressursbruk.
