På sensommeren og høsten er det mye god matsopp å finne i skogen, men for mange kan det vært veldig skummelt å skulle gå ut og lete etter de første soppene. Man hører jo ofte skrekkhistorier om folk som blir forgiftet av å spise giftige sopper, men dersom man setter seg ned og lærer seg noen av de enkleste matsoppene er det ekstremt liten sjanse for å ta feil. Det er nemlig en del matsopper som er svært ulike fra alle de giftige soppene, så hvis man kan identifisere disse kan man være helt trygg på at det ikke er noen risiko for å bli forgiftet.
Kantarell
Den enkleste soppen å lære seg er vanlig kantarell. Denne soppen er kjent som skogens gull, og har en helt nydelig smak. Noe av det beste med kantarell er at det er nesten umulig å ta feil av den, for utseende er helt ulikt noen annen sopp. Kantarell er enten knallgul eller litt svakere gul, og har en traktform når den er stor. Istedenfor skiver på undersiden av soppen har den gaffeldelte ribber som går nedover stilken, så undersiden av kantareller er veldig ulike andre sopper (som har skiver som er fysisk adskilt fra stilken).
Les også: Hvordan oppbevare fersk sopp.
Steinsopp
En annen god matsopp er steinsopp. Også denne er veldig enkelt å skille fra giftige sopp, for denne soppen har nemlig rør istedenfor skiver under sopphatten. Dette er en stor og kjøttfull sopp med en brun sopphatt, hvitaktig stilk, og brune rør på stilken. Undersiden har hvite rør som blir gulaktige når soppen blir eldre (på grunn av sporene som farger av). Den kan ikke forveksles med noen giftige sopper, men det er en del lignende sopper som ikke smaker så godt, så lær deg kjennetegnene på denne før du plukker. Den mest like soppen heter gallerørsopp, men har hvite rør på stilen, ikke brune/sorte som steinsoppen har.
Lær mer om hvordan du skiller steinsopp fra gallerørsopp her.
Matblekksopp
En tredje matsopp som ikke er til å ta feil av er matblekksopp. Denne vokser ikke i skogen som de to andre på listen, men finnes heller på gressplener. Mange har dem faktisk i hagen, mens andre må tusle rundt i parker og andre steder hvor plenen klippes for å finne dem. Disse er høye, tynne og hvite, og har skjell på sopphatten. Sopphatten går dessuten langt nedover stilken, så selve stilken er nesten usynlig. Når matblekksopp begynner å bli gammel brytes den ned ved å gjøres om til en sort gugge som minner om blekk. På dette punktet er det for sent å spise den, for dette “blekket” smaker ikke mye godt.
Kjøp deg en soppbok!
Selv om vi har sett på de vanligste og enkleste matsoppene i denne artikkelen er du ikke helt klar for å spise soppen du finner. Det er nemlig helt nødvendig å ha en god soppbok når man skal lete etter sopp, og det er lurt å velge en med malerier eller illustrasjoner fremfor bilder. I en soppbok får man detaljerte beskrivelser av alle soppene i Norge, og oppskrift på hvordan man skal skille dem fra lignende arter. Denne er gull verdt når man tror at man har funnet en god matsopp, men bare føler seg 90 % sikker. Da kan man slå opp i boka for å bekrefte mistankene sine.
Her kan du kjøpe en god og trygg soppbok.
Man bør også være klar over at det finnes soppkontroller. Dette er både fysiske kontroller hvor man kan ta med soppen sin for å få den sjekket av en såkalt soppsakkyndig som er utdannet til å kunne alle soppene som finnes i Norge. Det finnes også en app som heter Digital Soppkontroll. Dette er mye av det samme, men her tar man bilde av soppen sin, så kan en soppsakkyndig avgjøre hvilken art du har funnet. Dette er genialt for de som ikke bor i områder hvor det er jevnlige soppkontroller.
Denne artikkelen inneholder annonser for Adlibris.
