Jerv er en av de fire store rovdyrene vi har her i Norge, og til sammen har vi litt over 300 jerv her i landet. Til tross for at vi har flere hundre jerv i Norge er det ekstremt sjeldent at mennesker møter på disse, for jerven er både veldig sjenert samtidig som den liker å bo veldig langt vekk fra mennesker.
I Norge har vi jakt på veldig mange arter, inkludert rovdyr som rev og gaupe, men hvordan er det egentlig med jakt på jerv?
Det er lov å felle jerv via lisensfelling her i Norge. Dette er samme type fellingstillatelse som gis til ulv og bjørn, og i teorien skal det brukes som et bestandsregulerende tiltak som sørger for at det ikke blir tap av husdyr som følge av jerven. I praksis brukes det i stor grad for å tillate lisensjakt når jerven beveger seg utenfor det området som er avsatt til jerv (forvaltningsområde for jerv).
Du kan lese mer om lisensfelling her. I korte trekk er det som annen type storviltjakt, men du må registeret seg i lisensjegerregisteret.
Det er derfor i praksis mulig å jakte på jerv, men vær obs på at det ikke er kvotejakt. Du kan derfor ikke høste dyret når du feller det, men heller drive fellingen som en del av offentlig forvaltningsarbeid. Om du klarer å felle jerven vil det døde dyret tilhøre staten.
Det er jo litt rart at jerven både er fredet samtidig som det i praksis er jakt på den, men slik er nå rovviltforvaltningen i Norge lagt opp.
Å drive jakt på jerv regnes som svært vanskelig, for disse rovdyrene løper, løper og løper når de blir jaktet på. Du må ha ekstremt god tålmodighet for å drive med jervjakt, og det regnes som en av de vanskeligste artene å felle her i Norge.
Spørsmål og svar om jakt på jerv
Som med all annen jakt er det faktisk grunneier som eier viltet på grunnen sin, så de kan ta seg betalt for å la deg jakte jerv. I praksis får man som regel tillatelse til å jakte jerv gratis. Man må betale jegeravgift og lisensavgift.
Jaktperioden for lisensfelling av jerv begynner 10. september hvert år, og avsluttes den 15. februar året etterpå. I praksis jakter man med andre ord gjennom hele vinteren.
For å drive med lisensjakt på jerv må man ha storviltprøva (skyteprøve), vanlig jegerprøve, og være registrert som lisensjeger.
Ettersom jerv kun kan felles via lisensfelling er det ment som et skadeforebyggende tiltak, og ikke som faktisk høsting av naturen. I praksis betyr det at myndighetene eier skinnet fra felte jerver. Så dette må man levere fra seg når man feller en jerv.
Grunnen til at man kan jakte jerv samtidig som den er fredet er på grunn av rovviltpolitikk i Norge som ønsker å ha beitedyr på utemarksbeite samtidig som de ønsker å ha rovdyr i naturen. Da må alle rovdyrene jaktes på for å holde bestanden veldig liten slik at bøndene kan ha dyrene sine gående fritt i skog og på fjellet uten å være redd for at rovdyr skal forsyne seg av dem.
Ekstraordinært uttak av jerv betyr at staten har satt inn store ressurser i å minste antallet jerv vi har i Norge. I praksis foregår dette via noe som heter hiuttak hvor ansatte i SNO følger hunnjerver til hiet før de avliver både mor og unger. Dette er åpenbart ekstremt kontroversielt, for det er svært sjeldent at ungdyr avlives på denne måten.