Romantikken var en kulturell epoke som begynte på slutten av 1700-tallet. Under denne perioden fikk Norge noen av sine mest kjente malerier under den delen som ble kjent som nasjonalromantikken.
Man må se på romantikken som et svar på moderne tekning, og spesielt opplysningstiden.
Noen av de kjennetegnene som er mest typiske for verker fra romantikken er ting som:
- Det var stor fokus på følelser og fantasi.
- Naturen sto veldig ofte i fokus.
- Ofte er svært negativt syn på sivilisasjon og kultur.
- Naturen var laget av Gud, og natur og religion var ofte blandet sammen.
- Formidlet ofte syn om at mennesker måtte finne tilbake til naturen.
- Rettet kritikk mot fornuftstroen fra opplysningstiden.
- Kunstnere ble sett på som geniale.
- Ofte mye nasjonale impulser og fokus på nasjonene.
- Mye bruk av språklige bilder.
- Lyrikk: Både bundne og frie vers.
- Lyrikken blir en sentral kultursjanger.
Noen kjente og viktige kunstnere fra romantikkens epoke var Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, von Goethe, Jean-Jacques Rousseau, Ivar Aasen og Hans Gude.
