Kategori: Mat og drikke (Side 1 av 4)

Det er mange som regner multer som myrens eget gull, og som bruker mange timer med å plukke multer på myrområder i fjellet hvert eneste år. Det er mange brukesområder for multer, men dersom man plukker for mye, hvordan er det egentlig best å oppbevare multer?

Multer er nemlig ganske omfilntlige av seg, og må oppbevares i temperatur så nær 0 grader som mulig. Selv noen få plussgrader er nok til at de begynner prosessen med å gjære, og blir overmodne, og ikke spesielt gode.

De holder en viss tid i kjøleskapet, men vi anbefaler ikke å ha multer i kjøleskapet i mer enn 3-4 dager.

Dersom du vil ha multer til jul er den beste måten å oppbevare dem på i fryseren. I fryseren (ved rundt – 20 grader) vil multene holde seg bra, og kan fint klare et helt år før de mister smaken.

Les også: Er det lov å selge multer man har plukket selv?

Som med annen mat i fryseren blir de jo raskere dårlige dersom fryseren åpnes veldig ofte, så det kan være greit å legge de i en langtidsfryser man ikke åpner og lukker flere ganger om dagen.

Multer som har ligget i fryseren har ikke like god smak som bær etter de har tint, men har like god kvalitet i forhold til å lage multekrem, multesyltetøy eller andre ting hvor man uansett moser bærene.

Ramsløk er en høyt elsket nyttevekst, og hver vår er det tusenvis av nordmenn som er ute i skogen for å plukke denne i store mengder. Men hva skal man gjøre når man plukker med seg mer enn man får brukt i løpet av noen få dager? Hvordan skal man egentlig oppbevare ramsløken for å få den til å holde seg?

Bladene til ramsløk kan fint klare seg et par dager i kjøleskapet uten å visne, men et godt tips for å øke sjansen for at de holder seg friske lenger i kjøleskapet er å legge dem i en plastpost med et par dråper vann i. Dette blir litt det samme som når du kjøper en salatmiks på butikken, for disse er jo veldig fuktige, og hjelper med å holde bladene friske.

Etter toppen 4-5 dager blir den derimot vassen, og innen den tid bør man enten ha brukt den opp eller laget en plan for hvordan man skal oppbevare den over tid.

Les også: Slik skiller du liljekonvall fra ramsløk.

Frys ramsløken for å få den til å holde seg lenge

Den enkleste måten å oppbevare ramsløk over lang tid på er ved å fryse den. Legg en grei mengde med blader i en brødpose, knyt den igjen, og sleng den i fryseren. Der kan den ligge over hele vinteren igjen frem til neste sesong begynner, så har du alltid litt ramsløk liggende på lur.

Når du vil bruke ramsløken er det bare å ta den opp fra fryseren igjen et par timer før du skal ta den i bruk, så er den frisk og fin, og klar til å brukes i maten.

Det er også en del som liker å lage ramsløkpesto. Dette er trolig en av de mest populære tingene å lage med ramsløk, og har den fordelen at det holder seg i 3-4 måneder i kjøleskapet. Så på denne måten er det enkelt å ha ramsløk klar til bruk!

Når høsten har kommet pleier ofte skogen å bli proppfull av skrubber, og de vanligste artene for sopplukkere er rødskrubb og brunskrubb. Disse soppene kan vokse i både bar- og blandingsskog, og er veldig vanlig å komme over når man er ute på tur i skogen.

Ingen av skrubbene regnes som spesielt gode matsopper, men både rødskrubb og brunskrubb er spiselige, og passer veldig godt i en gryterett eller lignende. Så selv om de ikke er en sopp du kanskje reiser ut i skogen med mål om å finne, er det en ålreit sopp du ofte kommer til å komme over når du leter etter steinsopp eller kantarell, og da er det jo like greit å ta de med deg for å bruke i gryter.

Når man plukker sopp er det jo veldig viktig å være helt sikker på hvilken sopp det er du har funnet, for det er flere typer sopp som kan være giftige. Heldigvis er det enkelt å skille skrubber fra andre sopper, og være helt sikker på hvilken man velger.

Slik skiller du rødskrubb og brunskrubb fra andre sopper

Alle skrubbene er spiselige, uansett om du finner rødskrubb, brunskrubb eller en av de mer sjeldne skrubbene. De har også alle felles kjennetegn, så ved å følge disse kjennetegnene kan du føle deg 100 % sikker på at du har funnet en spiselig skrubb!

Det første man må gjøre for å sjekke om det er en skrubb du har funnet, er å se på undersiden. Alle skrubber er rørsopp, noe som vil si at de har rør under undersiden av hatten, ikke skiver (som er mest vanlig). Videre har de en mellomtynn stilk, og det er på denne vi finner kjennetegnet for skrubber.

Alle skrubber har nemlig små, sorte prikker på stilken, og det er spesielt fremtredende nært opp mot sopphatten. Det er ingen andre sopper som har helt lik stilk, så det er et godt kjennetegn, spesielt når man kombinerer det med at det er en rørsopp.

Som du kan se på bildet ovenfor er det ganske enkelt å kjenne igjen når man vet hvordan det ser ut.

Selve sopphatten kan komme i flere ulike fargenyanser, men rød eller brun er vanligst, og kan si deg om du da har funnet rødskrubb eller brunskrubb. Noen ganger kan de også komme i en slags mellomting mellom brun og rød, og da kan det jo være litt krevende å vite hvilken av disse to artene man har funnet.

Slik gjør du klar skrubber for å spise

Skrubber er blant soppene som ikke kan spises uten å kokes først, for de har en slags gift som må løses opp i vann før man bør spise dem. Hvis man ikke gjør dette kan man risikere diaré, oppkast og lignende symptomer.

Heldigvis er det enkelt å tilbrede soppen slik at den er klar til å spises uten at man blir dårlig, og alt man trenger å gjøre er å koke dem i 15-20 minutter før man eventuelt steker eller bruker dem videre. Sørg for å slå ut vannet, så er soppen klar til å stekes eller puttes i en gryte!

Multer er trolig det mest ettertraktede bæret vi har her i Norge, og kan oppnå svimlende høye kilopriser på butikken. Heldigvis vokser den i store deler av landet, men du må opp i fjellet i løpet av august for å kunne plukke dine egne multer.

I Friluftslovens § 5, bedre kjent som allemannsretten, er det nedfelt at man fritt har lov til å plukke multer og andre bær som man vil, men med ett unntak. Det er nemlig ikke lov å plukke multer i Nordland, Troms og Finnmark med mindre man har lov fra grunneier. Her er det nemlig grunneieren som eier multene, og kan selv velge om de vil selge dem eller ikke.

Det er igjen et unntak fra også denne regelen, og så lenge du spiser bærene på stedet er det lov. Så du kan fint ta deg noen håndfuller med multer når du er ute på fjelltur i Nordland, Troms og Finnmark, men ikke ta med deg noe hjem.

I resten av Norge kan du plukke multer akkurat som du måtte ønske på utmark, akkurat som du kan med blåbær eller ville bringebær. Merk at man altså må være på utmark, og derfor ikke kan plukke multer fritt på områder hvor det for eksempel ligger en hytte rett ved siden av.

Les også: Kan man plukke blåbær som en del av allemannsretten?

Friluftslovens § 5 sier heller ikke noe om hva man må gjøre videre med bærene man plukker med seg. Det er med andre ord fritt frem for å plukke så mye multer man vil rundt om i landet (utenom Nordland, Troms og Finnmark) og selge det til enten butikker eller andre privatpersoner.

Du kan derfor gå opp på fjellet og plukke med deg mange kilo multer hjem, og selge dem på Finn.no, til den lokale butikken, eller gi dem bort til familiemedlemmer.

Om man er heldig kan man få en kilopris på over 200kr per kilo, så det kan være en del tusenlapper i å gå opp på fjellet og fylle hele sekken med multer. Det er selvsagt ikke alltid så enkelt å finne gode plasser hvor det vokser store mengder, men med litt leting og en del flaks kan alle finne gode steder. Se etter fuktige områder i nærheten av en myr eller fjellbekk, så er det stor risiko for at du i alle fall finner en del multer.

Hvorfor kan man ikke plukke multer i Nordland, Troms og Finnmark?

Som nevnt ovenfor kan man ikke plukke med seg multer hjem fra turer i Nordland, Troms eller Finnmark, og har kun lov til å spise dem på stedet. Grunnen til dette er at det er lovfestet at det er grunneier som eier multene i disse regionene, da disse kan være en betydelig kommersiell ressurs for dem.

Så om du ønsker å plukke multer for å selge i disse regionene må du først ta kontakt med grunneier for å spørre om lov, og eventuelt inngå en avtale på hvor mye du må betale for rettighetene til å plukke der. På området som er kjent som Finnmarkseiendommen er det staten som er grunneier, og der har alle lov til å plukke multer som de måtte ønske, akkurat som lenger sør i landet.

Geitrams er en av de vanligste plantene å se i veikanter og hager rundt om i Norge, og denne planten kan faktisk brukes til noe nyttig. Man kan nemlig plukke blomsterbladene til planten for å lage en egen saft av det! Geitramssaft er en klassisk sommerdrikk som har en helt egen smak, og er perfekt til å nytes iskald på en varm sommerdag.

For å komme i gang med å lage geitramssaft må du jo først og fremst ut og finne geitrams. Disse er mer eller mindre overalt. Fra juni og utover blomstrer de, og det er kun blomstrene man skal plukke for å lage saften.

For å lage 1 liter saft trenger du ca. 150g med geitramsblomster, så du må plukke en hel del.

Oppskriften for 1 liter geitramssaft er som følger:

Kok opp 1l vann og bland 7dl sukker og ca. 25g sitronsyre. Rør rundt til alt sukkeret er løst opp i blandingen, og hell blandingen over en bolle med omtrent 150g med geitramsblomster. La bollen stå kjølig i omtrent 4 dager før du siler ut blomstene igjen.

Dette gir så en saft som må blandes sammen med vann for å drikkes. Bland den sammen med en ønsket mengde vann, avhengig av hvor sterk du vil ha den. For de fleste fungerer det godt med vanlig blandingforhold på omtrent 4 deler vann og 1 del geitramssaft.

Man bør ikke oppbevare saften i mer enn rundt en ukes tid i kjøleskap, men det er mulig å fryse den ned i fryseren dersom man ikke kommer til å drikke opp i løpet av uka.

Bringebær er både godt og sunt, men det er fort gjort å plukke store mengder når de først er modne. Om man har for mye bringebær kan man jo lage syltetøy eller fryse dem, men er det også mulig å selge bringebær man har plukket selv?

Det er faktisk helt lovlig å plukke og selge så mye bringebær man ønsker. Dette gjelder både kultiverte bringebær fra egen hage, så vel som villbringebær man finner ute i naturen, så lenge de plukkes i utmark. Sistnevnte reguleres av allemannsretten som gir alle rett til å plukke ville bær ute i naturen.

Når du først har plukket bringebær i egen hage eller i utmark kan du gjøre hva du vil med dem. Her er det altså lov å for eksempel videreselge dem til naboer eller butikker i nærheten om du skulle ønske det.

Det er jevnlig en del folk som legger ut både bær og sopp til salgs på grupper på Facebook eller på Finn.no, så disse kanalene er en god arena for å finne ut hvilken pris du kan legge deg på. Her er det også mulig å legge ut sin egen annonse dersom du har for mye bringebær som du vil få solgt.

Det er mange som har hørt den klassiske fortellingen om at det er farlig å svelge en tyggegummi, enten fra foreldre, venner eller lærere når de var unge. Men hvor mye hold er det egentlig i denne påstanden? Er det egentlig farlig å svelge en tyggis?

Det er faktisk helt ufarlig å svelge en tyggis, så lenge du ikke gjør det veldig ofte. I utgangspunktet blir en stor del av tyggisen brutt ned i magesekken og tarmen, men det er også noen deler som ikke kan brytes ned i kroppen, og blir sendt ut igjen i samme form som den kom inn.

Tyggegummi er derfor nesten helt næringsfattig, så kroppen har verken positive eller negative effekter av å svelge den. Om du svelger mange tyggiser, for eksempel flere ganger om dagen, kan det føre til litt problemer med forstoppelse. Dette går derimot raskt over når du slutter å svelge tyggisen sin.

Les også: Hvordan fjerne tyggis fra sofaen.

Det er med andre ord helt ufarlig å svelge en tyggis i ny og ne, men ikke noe du bør gjøre til en vane hver gang du tygger tyggegummi.

Mandelsmør er en relativt ukjent type pålegg her i Norge, men det er mye brukt i utlandet. Om du allerede er kjent med peanøttsmør er mandelsmør mye av det samme, men hakket sunnere. Mandelsmør inneholder nemlig veldig mye næringsstoffer, har mye godt fett i seg, og smaker veldig godt.

Vi kan anbefale alle å prøve et par brødskiver med mandelsmør for å teste om det er noe de liker, og det anbefales sterkt å lage sitt eget mandelsmør istedenfor å kjøpe en ferdig boks på butikken.

Det er ganske enkelt å lage sitt eget mandelsmør. Start med å måle opp 500 gram med mandler og legg disse jevnt utover en stekeplate. Disse skal så stekes på 180 grader i ti minutters tid. Ta de ut og la de kjøle seg ned til romtemperatur.

Når mandlene er ferdig nedkjølt kverner du dem sammen til et slags smør ved å bruke en stavmikser, foodprosessor, blender eller lignende. Tilsett omtrent 3 teskjeer med salt underveis for å gi mandelsmøret mer smak.

Les også: Hvordan lage mandelmelk.

Å blende mandlene om til mandelsmør tar alt fra 3-4 minutter med en kraftig maskin til omtrent 20 minutter med en dårligere maskin. Du skal fortsette helt til fettet skiller seg fra mandlene, og så litt til. Det betyr at du skal fortsette å blende eller mikse i en stund etter at det har blitt en finkornet masse.

Om masse setter seg fast i kantene bør det dyttes ned til resten av nøttene igjen.

Når det har fått omtrent samme konsistens som peanøttsmør er det ferdig, og du kan ta det rett på brødskiva! Du kan også legge det i et glass og la det stå i et skap. Det har holdbarhet på minst to ukers tid, men det inneholder jo en del fett som kan harskne, så det anbefales å bruke det opp innen rimelig tid.

Mandelsmøret kan sikkert få lenger holdbarhetstid om du legger det i kjøleskapet, men problemet er bare at det er veldig hardt når det er kaldt, så det er vanskelig å smøre på brødskiver. Men om du for eksempel lager flere glass samtidig kan du jo legge ett i kjøleskapet mens du spiser av det andre som står i et vanlig skap i mellomtiden.

Les også: Hvordan lage mandelmel.

Blir det bare smuler, og ikke mandelsmør?

Noen opplever at mandelsmøret rett og slett ikke vil bli til etter at det har blitt smuler. Da kommer problemet av at du rett og slett ikke har sterkt nok utstyr, og det klarer ikke å skille fettet/oljen fra nøttene. Så om du bare kverner i lang tid uten å få til mandelsmør er det trolig ikke annet du kan gjøre enn å kjøpe kraftigere utstyr.

På høsten er plukking av sopp en fin hobby som gir mulighet for å lage noen digge matretter, men om du noen gang har vært på butikken og se killoprisen for kantarell eller steinsopp har det kanskje fristet å plukke med seg litt ekstra for å selge selv. Men hvordan er egentlig reglene rundt det å plukke sopp i naturen for å selge til andre forbrukere eller direkte til en butikk? Det skal vi se litt nærmere på i denne artikkelen.

Her kan du plukke sopp helt fritt

Sanking av sopp reguleres allemannsretten i friluftsloven (§5), og denne sier i korte trekk at man kan plukke så mye sopp og bær som man bare måtte ønske uten å tenke stort over hvem som eier grunnen man plukker på. Kravet for at det skal være lov er kun at du plukker sopp i utmark, og det er jo her vi stort sett finner soppen uansett.

Man trenger ikke å verken informere eller spørre grunneier om å plukke sopp i skogen deres, men du må holde deg unna innmark og unngå å være til sjenanse for andre som ferdes og oppholder seg i skogen. Du må dessuten plukke på en bærekraftig måte slik at soppen kommer tilbake neste år, men med tanke på at nesten all biomassen til soppen finnes i mycelet er det liten risiko for at noen klarer å plukke for mye sopp selv i et lite område.

Les også: Slik tørker du kantarell i ovn.

Men kan man selge soppen man har plukket?

Loven sier ikke noe om at man kun kan plukke til eget bruk, så det er altså helt åpent for å plukke så mye du måtte ønske med intensjoner om å selge eller gi dem bort.

Det er med andre ord lov å ha kommersiell tilnærming til å plukke soppen i naturen, og det er ingen som har grunn til å blande seg inn i det.

Kan man plukke sopp i private hager og lignende?

Loven som gir deg rett til å høste sopp gjelder kun for utmark. Det betyr at man kun kan høste sopp og bær i områder som ikke er innmark. Det kan være litt vanskelig å vite nøyaktig hva som er innmark eller ikke, men hold deg godt unna gårdstun, hyttefelt og andre steder hvor folk bruker området til noe, så er du stort sett trygg.

Når det gjelder private hager er det ikke lov å plukke sopp der uten deres tillatelse. Din egen hage kan du selvsagt høste så mye sopp du måtte ønske i.

I forhold til parker så kan det være vanskelig å argumentere for at det er utmark, men det er generelt en sosial aksept for at det er fritt frem for å høste sopp i offentlige parker.

Du bør vite hva du driver med om du skal selge sopp!

Det er viktig å være klar over at man har et veldig stort ansvar når man skal selge sopp. Ikke bare risikerer du din egen helse, du risikerer også helsen til de du selger til. Det er derfor ekstremt viktig å være 100 % sikker på at du har plukket riktig sopp, og ikke har forvekslet den med en annen art.

Det finnes flere arter i norsk natur som faktisk har en giftighet som kan føre til at man dør når man spiser dem, så her er det bare å være på den sikre siden og alltid kaste sopp du ikke er trygg på. Vi anbefaler at du tar en soppsakkyndigkurs før du begynner å selge sopp, så er du i alle fall godt kvalifisert til å gjøre det.

Les også: Hvordan se om en morkel er spiselig.

Du kan være pålagt ekstra krav fra Mattilsynet om det er et stort omfang av soppselging

Dersom du plukker sopp i et veldig stort omfang slik at du ikke lenger regnes som en privatperson, men heller som en virksomhet, vil du måtte følge henvisninger og tiltak fra Mattilsynet i større grad. Da er det flere krav til merking, oppbevaring osv. av soppen du plukker. Om du kommer til det punktet kan du lese mer på nettsidene til Mattilsynet.

For deg som bare plukker litt ekstra kantarell som du selger etter å ha plukket til eget forbruk trenger du ikke å stresse stort over dette.