Kategori: Jobb og utdanning (Side 1 av 2)

Hvert år legges det ut en rekke restplasser hos høyskoler og universiteter som rett og slett fikk færre søkere enn de har plass til på studiene sine. Om du sitter midt i sommerferien uten å vite hva du skal gjøre neste år er det mulig å søke seg inn på én av disse, og ordningen fungerer etter «første mann til mølla»-prinsippet så lenge man oppfyller minstekravene for å komme inn.

Men hvordan skal man egentlig gå frem for å søke om en restplass?

Årets restplasser offentliggjøres den 19. juli hvert år, mens søknadene først åpner den 20. juli. Man har med andre ord 24 timer til å sjekke hva som er ledig før det er åpent for å søke på det, så man har i alle fall litt tid til å tenke seg om.

Lista over årets restplasser kan du se ved å klikke her. Dersom du finner noe du kunne tenke deg å studere må dette gjøres via Samordnaopptak sine nettsider. Der har de aller fleste tilgang til sitt digitale vitnemål, og kan enkelt søke på de restplassene de vil.

Selve prosessen er enkel, og når du har logget inn på Samordnaopptak med MinID velger du enkelt nok den høyskolen eller universitetet, og den graden eller studiet du ønsker å få plass hos, og legger inn søknaden digitalt via de samme nettsidene.

Dersom alt er i orden får du svar med det samme, så i løpet av fem minutter kan du sikre deg en studieplass.

Det er mulig å søke på flere restplasser, men maks 10 stykker. Man får jo som regel positivt svar med det samme siden det ikke er noen poenggrenser der, men du kan likevel kun takke ja til én av plassene.

Hvilke studier får restplasser?

Restplasser er kun overskuddsplasser hvor det har vært færre søkere som har takket ja til plassen enn det er ledige plasser. I prinsippet kan derfor alle studier få restplasser, men i praksis er det slik at populære studier ikke får det, men de typisk upopulære studiene får restplasser år etter år.

At et studium får restplasser trenger ikke å være negativt, og undervisningen og kvaliteten på studiet kan være kjempebra selv om det var ledige plasser.

Hos visse skoler har de også enorme forelesningssaler hvor det kan være mange hundre studenter samtidig, og kan derfor ha en teoretisk øvre grense på antall studenter som er betydelig høyere enn det som normalt søker seg inn der. Disse vil da få restplasser hvert eneste år, uten at det er noe feil eller dårlig med studiet av den grunn.

Hvor kan man se restplasser på masterstudier?

Masterstudier har ikke et fast opptak på samme måte som når man søker på studier rett fra videregående skole, og det er ofte en krevende prosess å skulle vurdere hvilke kandidater som er best egnet (ettersom søkerne har ulike fag fra ulike skoler). For å vurdere hjem som kommer inn på masterstudier er det derfor internopptak, så det organiseres ikke via Samordnaopptak.

Det betyr også at skolene opererer med restplasser på egne systemer, så du må nesten følge med på nettsidene til skolene og programmene du er interessert i å studere. Det beste tipset er likevel å sende en e-post for å spørre om det er noen ledige plasser. Dersom det er flere ledige plasser kan det være mulig at du kan få meldt deg opp via e-post.

Når man skal søke på jobber eller videre utdanning må man som regel vise frem vitnemålet som en del av søknadsprosessen. For kort tid tilbake måtte man be skolen om å printe ut og signere en fysisk kopi til deg som du kunne levere, noe som er svært tungvindt. Ikke bare måtte skolene bruke mye tid på dette, det var også veldig stress for de som har studert på 3-4 ulike skoler gjennom studietiden, og derfor måtte be om kopi av vitnemålet fra alle disse.

Nå har det derimot kommet en god løsning på dette, nemlig et digitalt vitnemål. Dette er jo genialt, og gjør det enkelt for deg å sende med vitnemålet på jobbsøknader eller lignende. Det er en del som har hatt problemer med å forstå akkurat hvordan dette digitale vitnemålet fungerer, og et vanlig spørsmål er hvordan man laster ned det digitale vitnemålet.

For å få lastet ned det digitale vitnemålet ditt, gå til Vitnemålsportalen sine nettsider. Der må du så logge inn med ID-Porten eller FEIDE, og får tilgang til alle vitnemålene dine fra høyere utdanning. Her må du velge skolen du vil ha vitnemål fra, og hvilke fag eller grader som skal vises. Velg disse, og klikk deg videre. Når det er gjort får du opp valget mellom å sende vitnemålet som en klikkbar lenke eller som en PDF-fil.

Denne PDF-fila kan man så sende til den potensielle arbeidsgiveren.

Vitnemålsportalen er en offentlig nettside som samarbeider med alle skoler som tilbyr høyere utdanning, men fungerer ikke for ungdomsskole eller videregående utdanning. Den fungerer med andre ord kun for universiteter og høyskoler. For å få vitnemål fra videregående utdanning må man fortsatt ta kontakt med utdanningsinstutisjonen.

Brannmann, eller brannkonstabel som det egentlig heter, er en krevende, men svært givende jobb. Som brannkonstabel er man ansvarlig for både sikring og sjekk av brannforskriften, i tillegg til å skulle rykke ut i situasjoner hvor det brenner eller er andre problemer knyttet opp mot brann. 

Det er en litt spesiell måte å bli brannkonstabel på, for i motsetning til mange andre typer utdanning kan man ikke bare gå på skole eller ta et kurs for å bli brannkonstabel. Istedenfor må man først søke jobb som brannkonstabel, og deretter får man utdanningen som en del av jobben! 

Å bli brannkonstabel er dermed egentlig helt omvendt fra de fleste andre jobber. Rent praktisk fungerer det ved at man søker på en brannkonstabelaspirantstilling som lyses ut. Her er det ikke bare et normalt jobbintervju, for både psyke og fysikk er viktig når man er brannkonstabel, så du kan regne med å gjennom flere tester før du får jobben. 

Om du er heldig nok til å få jobben vil du bli sendt på et åtte ukers langt grunnkurs på Norges brannskole. Etter dette grunnkurset kan man jobbe som brannkonstabel, men den første perioden jobber man altså som aspirant og får veiledning av erfarne bannkonstabler. 

Det er ikke mulig å søke seg inn på Norges brannskole uten å ha blitt ansatt i stilling som brannkonstabel. 

Det er noen formelle krav for å bli brannkonstabel

For å få jobb som brannkonstabelaspirant må man ha et par formelle krav på plass. De viktigste er å ha bestått videregående skole, ha førerkort klasse B med minst to års erfaring (vanlig bilsertifikat), og ha to år med arbeidserfaring etter videregående skole. 

Det er også mulig for hver enkel søknad å stille ekstra krav, selv om disse ikke er sentralt regulert. Man ser ofte at det er krav om spesifikke utdanninger, typisk fra yrkesfaglig utdanning som er relevant for brannkonstabler. 

Å bli brannkonstabel krever at man går målrettet inn for det, for selv om det ikke er noen formell utdanning er det en populær stilling med mange søkere. Så nåløyet for å få stillingen er liten, og man må derfor jobbe for å treffe så godt man kan. Lykke til! 

Det kan bli en egen utdanning for brannkonstabler i fremtiden

Det er ofte snakk om å opprette en egen utdanning for brannkonstabler, og det er mye mulig at dette opprettes i fremtiden. Dette vil trolig være snakk om en treårig utdanning som resulterer i at man er kvalifisert for å jobbe som brannkonstabel. Denne artikkelen vil oppdateres om denne utdanningen går fra planleggingsstadiet til virkeligheten. 

Når man slutter i en jobb får man normalt både en skriftlig attest, så vel som muligheten til å sette opp arbeidsgiver som referanse. Med sistnevnte kan eventuelle nye arbeidsgivere kontakte disse for å spørre om hvordan du utførte arbeidet ditt i den forrige jobben, og er en ganske normal prosess.

Det er derimot mange som er usikre på hvordan de skal gjøre det med referanser. Hvor lenge kan man liksom ha den gamle arbeidsgiveren som referanse? Skal man la de stå der permanent, eller bør man kun bruke den nyeste? Og bør man si ifra for hver gang man er på jobbintervju?

Det er selvsagt ikke er helt konkret svar på hvor lenge man skal la en gammel arbeidsgiver stå som referanse, men det er noen tydelige normer man kan følge. Det er stort sett vanlig å kun liste opp arbeidsgivere man har hatt de 5 siste årene som referanse. Eldre enn dette så er det liten sjanse for at de husker all verdens av hvordan du gjorde det på jobben, med mindre du jobbet der i lang tid da.

Det er også vanlig kutyme å informere tidligere arbeidsgiver som står oppført som referanse hver gang de kan bli oppringt. Dette kan virke litt masete, men de fleste setter pris på å være klar over at en slik telefonsamtale kan dukke opp i nærmeste fremtid. Så send en SMS eller e-post og si ifra om det når du avtaler jobbintervjuet ditt. Si gjerne ifra hvilken stilling det også er snakk om, så får de muligheten til å reflektere litt på forhånd.

Ellers er det ikke mer hokuspokus enn det. Det er selvsagt mulig å avvike fra disse normene, og for noen gir det mening å ha med gamle referanser, mens for andre gir det mye mer mening å kun ta med noen av de nyeste. Lykke til!

Hvem kan være jobbreferanse for deg?

Det er greit å ta med at det ikke kun trenger å være en tidligere sjef som må være jobbreferansen din. Det er også mulig å bruke kolleger, kunder du har samarbeidet tett med, veiledere fra utdanningen din eller lignende. Disse kan i mange tilfeller være ennå bedre til å si noe om hvor godt du hadde passet i den stillingen du søker på, spesielt når det er snakk om personer du har jobbet tett sammen med i lang tid.

Det er mange som mener at telefonsalg er en kjip jobb, og selv om de kanskje har rett er det likevel en nyttig stilling for de som er flinke til å selge, eller som trenger en ekstrajobb ved siden av studiene eller lignende.

Men hvor god er egentlig lønna til en telefonselger? I motsetning til mange andre yrker er det litt vanskelig å svare på det, da det meste av lønne hos telefonselgere kommer fra provisjon.

Det er nemlig veldig vanlig at man har en nokså lav timeslønn når man jobber som telefonselger på et callsenter eller lignende, men heller får muligheten til å tjene ekstra ved å få provisjon. Denne provisjonen kan være lite om du er en dårlig eller ny selger, men kan utgjøre mange titusenvis av kroner ekstra i måneden for gode selgere.

Grunnlønna pleier ofte ikke å ligge på mer enn 120 – 150 kroner timen, selv om det også kan variere litt her. Så uten å få inn litt ekstra provisjon blir det ikke en veldig god lønn akkurat.

Gjennomsnittlig årslønn for en telefonselger ligger på rundt 450 000 i året, så sånn sett er det ikke så dårlig. Her ser man derimot at de fleste tjener litt ekstra i provisjon, for man når ikke denne summen basert på den lave grunnlønna.

Hvor mye kan man tjene på provisjon som telefonselger?

Det er ingen god måte å anslå hvor mye provisjon man kan tjene. Det avhenger helt av hvor mye du selger, hvilket produkt du selger, og hvor mange kunder du får ringe i løpet av en dag. Noen tjener kanskje et par hundrelapper ekstra per dag på provisjon, mens knallgode selgere kan få nok provisjon til å øke lønna med 50 000 i måneden!

Om du er en veldig god selger er det absolutt mulig å tjene mye penger på telefonsalg, og det er flere personer her i Norge som har millionlønn på dette. Disse personene er ekstremt gode selgere, så det er ikke noe man bør regne med å nå med mindre du selger på både innpust og utpust.

Når man skal søke på jobber er det to ting som er viktige; CV og jobbsøknad. Ingen av dem utpreger seg som å være spesielt mye mer viktig enn den andre, og man må ha en solid CV så vel som en velformulert og interessant jobbsøknad for å ha sjanse til å få jobbene man søker på.

Det finnes drøssevis av gode tips og råd for å skrive en god CV og en super jobbsøknad, men i denne artikkelen skal vi se på en litt annen strategi. Vi skal nemlig se litt nærmere på hvordan det er å få noen profesjonelle jobbsøknadskribenter til å skrive hele jobbsøknaden for deg.

Nå tenker du kanskje: «finnes dette i det hele tatt?». Og jada, det gjør det. Du har nemlig firmaer som CVGuru som spesialiserer seg på å hjelpe folk med å skrive jobbsøknader og CV. Ikke bare gir de deg tips; de skriver den helt for deg hvis du vil. Her må du bare fortelle om hva du vil den skal inkludere, så skriver de en «perfekt» jobbsøknad for deg.

Les også: 6 grunner til å få proffhjelp på CV-en.

Prismessig koster det omtrent 2 500 kroner for en pakke med ferdigskrevet CV og jobbsøknad. Det kan kanskje høres ut som en høy sum, men om det faktisk gir deg drømmejobben din er det jo ikke all verdens å betale for det.

Det er nemlig ikke til å komme unna at en jobbsøknad er utrolig viktig når du søker på jobber, og mange er langt ifra like flinke til å skrive disse selv som de skulle ønske de var. Så hva er vel bedre enn å få noen profesjonelle til å gjøre den jobben for deg?

For å få noen til å skrive en profesjonell jobbsøknad for deg trenger du bare å gå til nettsidene til CVGuru og legge inn en bestilling. Der er det «100 % fornøyd»-garanti, så her er det bare å prøve.

Les mer: Hvordan få profesjonelle til å skrive CV for deg.

Folkene som jobber for CVGuru kommer fra flere ulike bakgrunner, men de har alle til felles at de har god kunnskap om hvordan de skal skrive gode jobbsøknader og CV-er. Mange av dem har skrevet hundrevis av jobbsøknader de siste årene, og har solid peiling på hva som fungerer godt og ikke innenfor de ulike bransjene.

Når man bestiller får man ferdig jobbsøknad og eventuelt CV i løpet av tre dager etter at man laster opp all informasjonen de trenger, men det er også mulig å bestille en ekspresslevering om du trenger den ennå raskere enn dette.

Denne artikkelen inneholder reklamelenker.

Når man skal søke på jobber er en CV det aller viktigste du sender, likestilt med selve jobbsøknaden. Til tross for den utrolige viktigheten er det mange som ikke har full kontroll på hvordan en CV bør se ut og hva den bør inneholde, og om du prøver å søke etter det på Google kommer det titusenvis av ulike resultater med ulike råd og tips.

Vi kan derfor anbefale å bruke profesjonelle CV-rettere til å ta en titt og skrive om CV-en din for deg. Dette er en tjeneste som er relativt ny, men som øker i både omfang og popularitet. I dag er tjenesten CVGuru den ledende og eneste aktøren på markedet. De kan både skrive CV for deg, fikse opp i en CV du allerede har, eller til og med skrive en hel jobbsøknad for deg.

Slik fungerer CVGuru

Selve tjenesten fungerer ved at man laster opp CV-en din på CVGuru og betaler rett under to tusen kroner for tjenesten, så går et team av dyktige fagfolk bestående av forfattere, journalister, hodejegere, arbeidsgivere og andre skriveinteresserte folk over den.

Ikke bare får du tilbakemelding om hvordan CV-en din tar seg ut, du får også en ny og forbedret utgave av CV-en du kan bruke som du måtte ønske. De hjelper deg med å snekre sammen den perfekte CV-en din som trekker frem de tingene som faktisk er viktig for arbeidsgivere, og fjerner det som ikke bør være der.

Det er også mulig å starte uten en CV, og heller la dem bygge den opp fra bunnen av. Dette alternativet er også godt, spesielt for deg som ikke har en god CV fra før av.

Når CVGuru er ferdig med CV-en din kan du være helt sikker på at den er så god som den kan bli, og vil trolig få større oppmerksomhet når du leverer jobbsøknader i fremtiden sammenlignet med før. Da får du også en større sjanse til å bli sett på som en god kandidat, og øker sjansen for at du blir innkalt til jobbintervju.

CV-en de skriver for deg kan du bruke livet ut, og bare legge på nye erfaringer ettersom du får dem. Om du derimot også kjøper med jobbsøknaden hvor de skriver hele jobbsøknaden for deg bør du regne med å kun bruke denne én gang, for alle jobbsøknader bør være skrevet for akkurat den jobben du søker på.

Tjenesten tar som regel rundt 3 døgn, men det er også mulig å legge inn ekspressordre som leveres innen 24 timer. Så om du er litt i siste liten med søknaden er det fortsatt muligheter.

Er det verdt å bruke flere tusen kroner på å få hjelp til CV-en?

Det er sikkert en del som synes prisen på nærmere to tusen kroner for gjennomgang og omskriving av CV-en er litt vel i dyreste laget, og på sett og vis er det jo mye penger. Men hvor mye er jobben verdt for deg? Sett i perspektiv av at man øker sjansene for å faktisk få jobbene man søker på, så er det ikke spesielt dyrt.

Man kan på en måte se på dette som en relativt billig investering for å øke jobbmulighetene sine, og to tusen kroner for å være sikret en veldig god CV er faktisk ikke dårlig.

Når alt kommer til alt må man jo selv vurdere om det er penger vel investert eller ikke, og det er jo ingenting i veien for å lage sin egen CV om man føler for det. De fleste klarer jo helt fint å lage en ålreit CV, selv om den ikke kommer til å bli like proff som de CVGuru kan sette sammen for de.

Denne artikkelen inneholder reklamelenker.

Nå om dagen er det mange av oss som er i hjemmeisolasjon og hjemmekarantene og derfor må ha hjemmekontor. Dessverre er det ikke alltid like enkelt å få jobben gjort når man jobber alene hjemmefra sammenlignet med når man sitter på kontoret med kollegaer og overordnende.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på strategier og tips som kan brukes for å øke effektiviteten hjemmefra.

Sett opp en plan

Når man skal jobbe hjemmefra er det veldig viktig å sette opp en god plan, og holde deg til den. Selve arbeidstiden bør helst være så nærme de faste arbeidstidene dine som mulig, så ikke sov lenge og drøy med å starte arbeidet ditt.

Mange sliter med å finne rytmen når de jobber hjemmefra, så da kan det være gull verdt å ha en detaljert plan som tar for seg hvordan hver enkelt dag skal deles opp. Dersom det trengs er det ingenting i veien for å detaljstyre hver eneste time i løpet av hele arbeidsdagen, så har du hele tiden full kontroll over hva du burde gjøre.

Kle seg som om du dro på kontoret

Det er stort sett veldig dårlig for produktiviteten om man sitter i pyjamasen eller gårsdagens klær på hjemmekontoret, og å faktisk stå opp og stelle seg har en positiv effekt på produktiviteten. Man bør derfor gjøre seg klar for arbeid på samme måte som om man skulle dratt på kontoret, noe som betyr vanlige klær og normale rutiner.

Ha det pent og ryddig rundt deg

Om du har et møkkete og rotete hjemmekontor på det som egentlig er en bod, er det store sjanser for at du vil mistrives med omgivelsene dine. Dette vil (uansett om du tror det eller ei) ha en negativ effekt på konsentrasjon og produktivitet.

Sørg for å ha et pent og ryddig hjemmekontor, og kjøp inn god belysning og noen planter dersom det trengs.