Stikkord: Hund

De som ferdes mye i parker, skog og mark kan ende opp i en situasjon hvor de møter en hund helt alene uten eieren sin i nærheten. Hvordan skal man reagere dersom man faktisk kommer over en hund og det viser seg at eieren ikke er i nærheten? Vi skal se litt nærmere på hva man skal gjøre for å finne eieren til hunden, og hvilke instanser man skal kontakte.

Det aller første man må gjøre når man møter en hund uten eier er å se om det er noen som flyr rundt i området og leter etter hunden sin. Til å begynne med er det nok ikke så lurt å ta hunden i bånd, for ofte er eieren i nærheten mens hunden har tatt seg litt for store friheter. Mange hunder klarer fint å finne tilbake til eieren sin selv om den tilsynelatende er langt vekk.

Før man begynner en prosess med å finne en eier er selvsagt det første steget å se om hunden har et halsbånd med navn og telefonnummer på. Dette er relativt vanlig, og da er det jo bare å ringe til eieren for å høre om hunden faktisk har stukket av eller om den bare er litt for komfortabel med å vandre fritt.

Ta kontakt med Politiet

Om eieren derimot ikke er i nærheten og hunden ikke har halsbånd med kontaktinformasjon på bør man kontakte Politiet ved å ringe sentralbordet på 02800. Ikke bruk nødnummeret! Dette anbefales også om hunden din stikker av, så ofte har Politiet allerede fått inn en melding om en savnet hund, og kan få deg i kontakt med eieren. Om ikke kan du melde inn at du har funnet en hund, så har de det i loggen i tilfelle eieren tar kontakt med dem. Politiet kan også kontakte noen som kan fysisk hente hunden og ta vare på den frem til de får kontakt med eier, men da må også eieren betale for dette, så det kan være greit å prøve andre metoder først.

Sjekk Dyrebar og lokale Facebook-grupper og sider

Neste steg om du fortsatt ikke har fått kontakt med eieren er å sjekke nettsidene til Dyrebar for å se om hunden er rapportert som savnet der. Meld deg samtidig inn i grupper og sider som heter ting som «Hunder savnet i Stedsnavn», for de fleste områder pleier å ha slike grupper eller sider på Facebook. Legg gjerne ut et innlegg på både Dyrebar og Facebook når du først er der inne.

Ring lokalavisen

Noen lokalaviser gjør en god jobb med å formidle informasjon om hunder som er savnet eller funnet, så det er verdt å ta en telefon inn dit. Det er derimot store lokale variasjoner på hvor interessert lokalavisene er i å hjelpe til, så det er litt varierende hell her.

Ta med hunden til en veterinær

Dersom du rett og slett ikke klarer å få tak i en eier kan du jo ikke bare la hunden vandre fritt ute i skogen eller hvor nå enn du er, og det naturlige steget er å ta den med til en veterinær. Disse har utstyr for å lese av mikrochipper, noe de fleste hunder har. Dette lar dem lese et nummer som kan knyttes opp mot navn og telefonnummer til eieren, slik at de får tak i han. Man kan også overlevere ansvaret for hunden til veterinæren, så gjør de resten av jobben med å komme i kontakt med eieren.

Også Falck og Viking har utstyr for å lese mikrochipper og kan bruke dette for å komme i kontakt med eier, så dette er et godt alternativ om det ikke er noen veterinærer i nærheten. Disse vil også ha mulighet for å ta hunden fra deg slik at du ikke trenger å ha ansvar for den lenger.

Ellers er det ikke uvanlig at hundeklubber, hundeoppdrettere eller jaktlag har slike mikrochipavlesere tilgjengelig og kan bistå med å sjekke hunden for ID-nummer. Ofte kan dette være en bedre løsning ettersom både veterinærer, Falck og Viking naturligvis vil ha betalt for jobben, mens hundeklubber gjerne kan gjøre sånt uten å ta betalt for det. Det er selvsagt ikke du som skal betale, men om de finner hundeieren må de ut med en sum for å få hentet hunden sin igjen.

Det er flere gode grunner til å ta til seg en omplasseringshund istedenfor å kjøpe en valg. Ikke bare kan du gi et hjem til en hund som ikke passer inn hos den familien den bor hos, du kan også slippe den hektiske valpetiden, og få en rasehund til en redusert pris i forhold til hva du ville betalt for en valp.

Les også: Hvordan spare penger på hundemat.

Det er også mange grunner til at folk vil omplassere hundene sine, og det er det jo verdt å tenke over når du selv vurderer å skaffe deg en omplasseringshund. Det er jo en grunn til at disse personene som har brukt mye penger på å kjøpe en hund plutselig ikke har mulighet til å ha den selv. Noen ganger ligger grunnen i at eieren har en ny livssituasjon som ikke lar deg har tid til hunden lenger (som ny jobb, barn eller lignende), mens mange ganger er det fordi hunden rett og slett var mer krevende enn de hadde sett for seg.

Det er ikke alltid like enkelt å gå ut på lange turer i dårlig vær selv om man trodde det på forhånd, og plutselig sitter man der med en understimulert hund som begynner å bli rampete. For folk som tar seg god nok tid til hunden skjer ikke dette vanligvis, men om man sluntrer litt med tur og trening har det fort for å bli problemer som følge av understimulering. For noen er da veien kort for å legge ut hunden til omplassering.

Unghunder kan være vanskelige

Ofte så ser man at unghunder på mellom 1 og 2 år legges ut til omplassering. Dette er jo egentlig veldig greit for deg som kunne tenke deg en omplasseringshund, da den nettopp er ferdig med valpetiden, samtidig som den ikke har blitt gammel og sær helt ennå. Disse har du rikelig med tid til å få til å passe i livet ditt, da unghunder i denne alderen har mye enklere for å tilpasse seg et mer aktivt liv enn det voksne eller gamle hunder har.

Grunnen til at så mange hunder legges ut til omplassering i denne alderen har med å gjøre at spesielt hannhunder kan være veldig vanskelige i denne perioden. De er nettopp blitt voksne, og er fulle av hormoner og energi! Store raser har en tendens til å bli nokså krevende i denne alderen, og mange hundeeiere gir rett og slett opp.

Heldigvis blir energinivået litt jevnere ettersom hunden blir litt eldre, så denne adferden er som regel en forbigående fase. I denne perioden er det derimot viktig med mye og god trening, og at man får gitt hunden nok turer og måter for å få ut energi på.

Noen hunder har spesielle behov

Det er heller ikke uvanlig å se hunder med spesielle behov legges ut til omplassering. Det kan være snakk om at hunden går dårlig sammen med andre hunder eller sammen med barn, at den har separasjonsangst slik at den ikke kan bo med noen som har jobb eller som er mye borte på dagtid, at den begynner å bli gammel og sær, at den er bjeffete, eller at den faktisk er aggressiv.

Disse hundene trenger åpenbart et hjem som er litt mer tilrettelagt for dem, og dersom du har mulighet til å gi dem det er det jo helt perfekt. Man opplever naturligvis at det kan være litt vanskelig å få omplassert disse hundene, men tenk etter om du har mulighet til å gi en slik «problemhund» et godt hjem hvor den kan trives og få jobbe med problemene sine. Ofte er ikke problemene like store som man tror når hunden får et miljøbytte og gode omgivelser til å jobbe med utfordringene sine.

Annonsene for hunder som omplasseres er gjerne litt sminket

Det er viktig å være obs på at annonser for omplasseringshunder ofte er litt sminket, altså at de får hunden til å være litt bedre enn det kanskje er. Så ha dette i bakhodet når du leser annonser, og vær klar for en hund som er litt vanskeligere og mer krevende enn de fleste får det til å virke som i annonsen. Det er selvsagt unntak her også, men det virker som om det er ganske vanlig å sminke omplasseringsannonsen litt.

Hvor får man tak i en omplasseringshund?

De som ønsker å omplassere hunden sin gjør det stort sett via kanaler som Finn.no, raseklubber for spesifikke hunderaser, eller via oppdretteren de kjøpe hunden fra. Alle gode oppdrettere er hjelpsomme med å skaffe nye eiere til omplasseringshunder som stammer fra kullene deres. Alternativ er lokale hundeklubber eller aviser en grei mulighet.

Tidligere var det mange som brukte Facebook som en kanal for å få omplassert hunder, men nå er det ikke lenger lov med kjøp, salg eller omplassering av levende dyr der lenger.

Les mer: Hvorfor kan man ikke selge levende dyr på Facebook lenger?